Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-niwian

(v.)
Grammar
ge-niwian, p. ode; pp. od, ad

To renew, make new, changerenovare, innovare

Entry preview:

Heáf wæs geniwad the wail was renewed, Cd. 144; Th. 179, 28; Exod. 35: Exon. 15 b; Th. 33, 22; Cri. 529; 60 a; Th. 217, 13; Ph. 279: Andr. Kmbl. 2020; An. 1012

ge-nóg

(adj.)
Grammar
ge-nóg, -nóh; adj.

ENOUGH, sufficient, abundantsatis, sufficiens, abundans

Entry preview:

Ðǽr wæs genóg drinc sóna gearu there was soon drink enough ready, Andr. Kmbl. 3067; An. 1536. Hwæt druge ðú dugeða genóhra what madest thou of the abundant blessings, Cd. 42; Th. 55, 3; Gen. 888.

Linked entries: ge-nóh ge-nóh

Sigel-hearwa

(n.)
Grammar
Sigel-hearwa, (Síl-), an ; m.
Entry preview:

Hé him ætýwde micelne Sigelhearwan, ðæm wæs seó onsýn sweartre ðonne hrúm, Shrn. 120, 24. Twegen blace Sílhearwan, Homl. Th. ii. 496, 17 : Homl. Skt. i. 4, 285. Sigylhearwan (Sielhearwæn, MS. T.) Aethiopes, Ps. Spl. 71, 9.

steóp-cild

(n.)
Grammar
steóp-cild, es; n.
Entry preview:

Heó wæs wuduwena and steópcilda árigend, Lchdm. iii. 430, 1. Stépcilda, Ps. Surt. 67, 6. Ne deriaþ wudewum and steópcildum, Ex. 22, 22: Blickl. Homl. 45, 1: Ps. Th. 108, 12. Ðæt hí widuwan and steópcild gladian, L. Eth. vi. 47; Th. i. 326, 25.

swíge

(adj.)
Grammar
swíge, adj.
Entry preview:

Ðá wæs swígra secg ( Hunferth ) on gylpsprǽce (cf. Ðú worn fela, wine mín Húnferð, beóre druncen ymb Brecan sprǽce, 1064; B. 530), Beo. Th. 1964; B. 980. silent, not making a noise, still Wind wédende færeþ, and eft semninga swíge gewyrðeþ, Elen.

þúma

(n.)
Grammar
þúma, an; m.

The thumb

Entry preview:

Ic com mid handa on ðone stán drífan, and se ðúma gebrocen wæs, Bd. 5, 6; S. 619, 24. Gif se þúma biþ of áslægen, ðam sceal .xxx. sciłł. tó bóte. Gif se nægl biþ of áslegen, ðam sculon .v. sciłł. tó bóte, L. Alf. pol. 56; Th. i. 94, 28.

under-þeód

(adj.)
Grammar
under-þeód, adj. (ptcpl.) used substantively.

Subjectsubordinate

Entry preview:

Landfranc wæs geháded on his ágenum biscopsetle fram eahte biscopum his underðióddum, Chr. 1070; Erl. 206, 5

Linked entry: þeódan

þwǽnan

(v.)
Grammar
þwǽnan, p. de

To soften by moisture, ointmentto soften

Entry preview:

Ðá hé ðam feaxe onféng ðæs hálgan heáfdes ðá wæs hé monad ðæt hé tó gesette and sum fæc ðone swyle mid ðýgde and ðwénde (ðwǽnde, MSS. B.

Linked entry: þwénan

wrǽtlíce

(adv.)
Grammar
wrǽtlíce, adv.

wondrouslycuriouslywondrouslyexcellentlybeautifullyelegantlynobly

Entry preview:

Seó wiht wæs wrǽtlíce, wundrum gegierwed, 418, 8; Rä. 37, 2: 422, 14; Rä. 41, 6: 427, 2; Rä. 41, 85: 428, 2; Rä. 41, 102. wondrously, excellently, beautifully, elegantly, nobly Ðǽr wrǽtlíce symle telgan gehladene gréne stondaþ, Exon.

ymb-cirran

(v.)
Grammar
ymb-cirran, p. de
Entry preview:

Saturnus hæfð ymb þrítig wintergerímes weoruld ymbcyrred, 28, 26. to turn one's self round Ymbcerred wæs on bægcgling conuersa est retrorsum, Jn. Skt. Lind.

á-cweþan

Entry preview:

Ácueden wæs, 21, 4. Ácueðen bið dicitur, Mk. p. 1, 19. Ácuoeden wéron dicta erant, Lk. L. 2, 18. Ácwoedoni dicto, Mt. L. 26, 30. to respond. v. on-cweþan Wé lǽrað ðæt ǽnig mæssepreóst ána ne mæssige, ðæt hé næbbe þone þe him ácweðe, Ll.

bóc-cræft

Entry preview:

wæs befæsted tó Rómebyrig þæt hé sceolde bóccræftas and gewrita wísdómas leornian ... forsægenum þám onginnum þára bóccræfta Romae liberalibus litterarum studiis traditus fuerat ... despectis litterarum studiis, Gr. D. 95, 12-26: 96, 19.

burg-leód

(n.)
Grammar
burg-leód, es; pl. -leóde (-a); m.
Entry preview:

Hé gelende tó þǽre byrig, and mid micle gefeán þára burgleóda ( ciuium ) onfangen wæs, Ors. 3, 1; S. 98, 24. Siracussa cyning þára burgleóda rex Syracusanus, 4, 1; S. 158, 14. Buruhleóda oppidorum, ciuium, Germ. 392, 65. Burhleódum civibus, Hy.

bringan

Entry preview:

Voc. ii. 28, 56. ꝥ yrfe ꝥ him brungen (bróht, v. l.) wæs, Gr. D. 201, 10. Add

deádian

(v.)
Grammar
deádian, p. ode (in Northern specimens)
Entry preview:

Deádade ł deád wæs Heródes defuncto Herode, Mt. L. 2, 19. Ðiós deádade (deódade, R.) haec moriebatur, Lk. L. 8, 42. Ꝥte deádege ut pereat, Mt. L. 5, 30. Ꝥte ne deádige (deódige, R.) ł nére deád quia non moritur, Jn. L. 21, 23.

Dene-mearc

Entry preview:

Dele the bracket, and add Wæs him on þæt bæc*-*bord Denamearc, Ors. 1, 1; S. 19, 26. Sume férdon tó Dænmarce (tó Dænmercan (Denmarcon, v. l. ), 30), Chr. 1070; P. 207, 16. On Denemearcon, 1036; P. 159, 18. Tó Denemarcon, 1076; P. 211, 22, 36.

fót-welm

(n.)
Entry preview:

Heó (Jezabel) wæs eall freten bútan þám handum ... and þám fótwylmum ( nisi pedes et summas manus, 2 Kings ix. 35), Hml. S. 18, 354. Mid dríum fótwylmum ofer yða gán, Hml. Th. i. 108, 16.

ge-segnian

(v.)
Entry preview:

Hí gesáwon ꝥ hé wæs gemearcod mid þý gerýne Crístes róde tácnes, þá cwǽdon hí: 'Þis is ǽmtig fæt and gesegnod (signatum),' Gr.

ge-swebban

(v.)
Grammar
ge-swebban, p. ge-swefde, ge-swefede: ge-sweflan; p. ode.
Entry preview:

</b> of the sleep of death, to cause to die, deprive of life :-- Crist wæs mid deáðe geswefod on þǽre róde Christus in mice dormivit, Ang. vii. 22, 215. þis mǽden inne læg on deáðe geswefod. of things, to calm, quiet Gelíþewǽhte, geswefede sopita

Linked entry: ge-swefian

ge-swicennes

Entry preview:

Add: cessation from doing, a leaving off of a practice, v. ge-swícan; 1 Beháte hé ǽrest bóte and geswicenesse ealra þǽra unþeáwa þe hé fore ádrǽfed wæs, R. Ben. 53, 10. Hé synna forgyfð þám ðe mid dǽdbóte dóð geswicennysse, Hml.