pening-wǽg
Entry preview:
A penny-weight Wið lúsum; cwic seolfor and eald butere; án pening seolfres, and tú peningwǽge buteran, Lchdm. ii. 124, 24
Linked entry: wǽg
sinc
Entry preview:
Ða ðe seolfres beóþ since gecoste qui probati sunt argento, Ps. 67, 27. Gesáwon ofer since salo hlifian, reced ofer reádum golde, Cd. Th. 145, 9 ; Gen. 2403. Bereáfodon receda wuldor ( the temple ) reádan golde, since and seolfre, 219, 25 ; Dan. 60.
weorold-frætwung
Entry preview:
Worldly ornament, earthly decoration Ne mid golde, ne mid seolfre, ne mid nǽnigre worldfrætwunga, Blickl. Homl. 125, 36
godweb-girela
Entry preview:
A costly robe Þá þe hé ne mæg tó him gebígean mid golde ne mid seolfre ne mid godwebgyrlum, Wlfst. 197, 1
stán-weorc
Entry preview:
Stone-work, stone-building Hé worhte of seolfre ǽnne heáhne stýpel on stánweorces gelícnysse, Homl. Skt. ii. 27, 29. [O. Sax. stén-werk.] Cf. stán-geweorc
entse
A shekel, Jewish money ⬩ siclus
Entry preview:
A shekel, Jewish money; siclus Ic geseah twáhund entsena hwítes seolfres and sumne gildenne dalc on fíftigum entsum vīdi dŭcentos siclos argenti rēgŭlamque auream quinquāginta siclōrum, Jos. 7, 21
ge-sweorf
Entry preview:
Geswearfes of seolfre syx pænega gewǽge, Lch. i. 336, 8. Gesweorf ferruginem, i. rasura ferri, Wrt. Voc. ii. 147. 65 : ferruginem, 35, 32. Add
glæsen
Entry preview:
Beó ǽlc calic geworht of myldendum antimbre, gilden oððe seolfren, glæsen oððe tinen; ne beó he ná hyrnen, ne húru treówen, Ll. Th. ii. 384, 7. Ꝥ glæsene fæt vas vitreum, Gr. D. 104, 28: 103, 13. Ele in ánum glæsenum fæte, 159, 9.
ge-swyrf
Filings ⬩ limatum
Entry preview:
Filings; limatum Genim ánre yntsan gewihte geswyrfes of seolfre take the weight of one ounce of the filings of silver, Herb. 101, 3; Lchdm. i. 216, 12
Linked entry: ge-sweorf
eorþ-wéla
Entry preview:
Mon nóhtes wyrþe his sáule ne déþ ne his goldes ne his seolfres ne his eorþwelena (earthly wealth or (?) wealth derived from the earth), Bl. H. 195, 6. and add
ge-gifod
Enriched with gifts
Entry preview:
Enriched with gifts Se cyng him wel gegifod hæfde on golde and on seolfre the king had bestowed many gifts of gold and silver on him, Chr. l001; Erl. 136, 17
Linked entry: ge-geafian
frætwed-nes
Entry preview:
Beorhtra ðonne on ealre eorðan sýn goldes and seolfres frætwed-nissa, Sal. K. p. 150, 18. Frætwednessa crepundiorum, Wrt. Voc. ii. 23, 63. Add
á-smiþian
Entry preview:
Scrín of seolfre ásmiþod, 26, 173. Smicere geworhte,ásmiðode fabrefactum. Wrt. Voc. ii. 33, 68. Add
Linked entry: smiðian
wóh-gestreón
Wrongful gain ⬩ ill-gotten gain
Entry preview:
Ðæt mancyn, ðe nú is on synnlustum and in ðám wóhgestreónum goldes and seolfres beswicen, 182, 13
Linked entry: wóh
ofer-swíðe
Over-much, too much
Entry preview:
Ða heáfodmen lufedon swíðe and oferswíðe gítsunge on golde and on seolfre. Chr. 1086; Erl. 220, 5
sundor-weorþung
Entry preview:
Michael's church) nalles on goldes wlite and on seolfres ne scíneþ, ac on sundorweorþunge þurh godcundra mægen heó gewuldrad stondeþ, Sundorweorðunge prerogativam, Wrt. Voc. ii
Linked entry: synder-weorðtmynt
smeá-wrenc
A crafty device, sharp trick
Entry preview:
A crafty device, sharp trick Hé begeat mid his sméhwrencan and mid his golde and seolfre eall dyrnunga, ðæt him gewearð se þridda pænig of ðære tolne on Sandwíc Chart. Th. 339, 8
Linked entries: smeáh sméh-wrenc
tinen
Of tin
Entry preview:
Ǽlc calic gegoten beó, gylden oððe seolfren (oððe) tinen, ðe man húsl on hálgige, L. Edg. C. 41; Th. ii. 252, 21 note. Tynen, L. Ælfc. C. 36; Th. ii. 360, note 2. On tinum ( = tinenum) fæte, Lchdm. ii. 236, 5. With tynnen tonges, Pall. 152, 99
fíftig
FIFTY ⬩ quinquāginta
Entry preview:
FIFTY; quinquāginta Fíftig yntsena seolfres quinquāginta siclos argenti, Deut. 22, 29. Fíftig wintra fifty winters, Beo. Th. 5459; B. 2733. Fíftig wintru, 4424; B. 2209.
Linked entry: feówertig
sinc-stán
Entry preview:
A jewel Gylden máðm, sylofren sincstán (cf. ða gyldenan stánas and ða seolfrenan, Bt. 34, 8 ; Fox 144, 30), Met. 21, 21