Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

of-þinen

(adj.; part.)

too moist

Entry preview:

Hig wǽron gemyndige ðæs tóweardan hungres ðý læs ða ofþinenan corn in brord gehwyrfden and hig forcurfon ða sǽd they (the ants) were mindful of future hunger, and lest the grains that were too moist should sprout, they bit them, Shrn. 41, 5

Linked entry: þínan

yfel

(adj.)
Grammar
yfel, adj.
Entry preview:

Hé áraþ ða gódan, and hé wítnaþ ða yfelan, Bt. 41, 2; Fox 246, 20. of things, bad, not good of its kind Sió yfele gillestre and ðæt yfele blód, Lchdm. ii. 148, 6. Gif eáran willen ádeáfian, oþþe yfel hlyst sié . . .

un-sóþfæst

(adj.)
Grammar
un-sóþfæst, adj.

untruthfulunveraciousunjustunrighteous

Entry preview:

untruthful, unveracious Ic silf geseah ðæt ðæt mé unsóþfæstran men sǽdon, ðonne ða wǽron ðe ðæt sédon ðæt wit ymb sint, Shrn. 204, 12. unjust, unrighteous Unsóðfæstne wer virum injustum, Ps. Th. 139, 11.

Linked entry: sóþ-fæst

wic-weorc

(n.)
Grammar
wic-weorc, es; n.
Entry preview:

Hér synd gewriten ða gerihta ðe ða ceorlas sculan dón tó Hysseburnan . . . Hí sculan ǽlce wucan wircen ðæt hí man háte bútan þrím, án tó middanwintra, óðera tó Eástran, þridde tó gangdagan, v. 147, 26. v. Seebohm's English Village Community, s

Linked entry: wice-weorc

stán

(n.)
Grammar
stán, es; m.
Entry preview:

Ðæt hig sucon hunig of stáne and ele of ðam heardustan stáne, Deut. 32, 13. Hé lǽdde wæter of stáne ( de petra ), Ps. Spl. 77, 19. Gé tó ðam lifgendan stáne staþol fæstniaþ, Exon. Th. 281, 30; Jul. 654.

Linked entry: stán-weorþung

a-lecgan

(v.)
Grammar
a-lecgan, -lecgean; he -legeþ, -legþ, -lehþ, pl. -lecgaþ; p. -legde, -léde , pl. -legdon, -lédon; pp. -legd, -léd; v. trans. [a from, lecgan to lay] .

to placelay downthrow downsuppresslay asidecease fromponerecollocareprosterneredeponereabjicererelinquereomittereto imposeinflict uponimponereimmittereto diminishtake awayrefuseimminueredeprimerereprimere

Entry preview:

Alecgende word ðæt is deponens verbum, for ðan ðe he legþ him fram ða áne getácnunge, and hylt ða óðre.

á

(adv.)
Grammar
á, <b> (ó);</b> adv.
Entry preview:

Á in wintra worn, Dan. 324. Á ic symles wæs willan þínes georn, An. 64. Ic á and symble cwæþ, Ps. 94, 10. Á on symbel semper, Gr. D. 283, 6. On ðá gerád ðǽt hí gecuron heora kynecyn áá on ðá wífhealfa, Chr. Erl. p. 3, 16.

þeód-sceaþa

(n.)
Grammar
þeód-sceaþa, an; m.
Entry preview:

A criminal against the community, a spoiler of the community, a great criminal or spoiler Wác biþ se hyrde, ðe nele ða heorde bewerian, gyf ðǽr hwylc þeódsceaða sceaðian onginneþ. Nis nán swá yfel sceaða swá is deófol sylf.

þryccan

(v.)
Grammar
þryccan, p. þrycte, þryhte; pp. þrycced, þryht.

To presscrushoppressrepresstrampleTo pressforce a way

Entry preview:

Ðæt sió manung hié ne ðrycte ne admonitio eos concuteret, Past. 32; Swt. 213, 22. Ða gástas ðe mé swenctan and ðrycton qui me premebant spiritus, Bd. 3, 11; S. 536, 37. Ðrycce se magister ða belde reprimatur praecipitatio, Past. 61; Swt. 455, 21.

hlid

fencea gatedoor

Entry preview:

Hé teáh ðá ꝥ ísen úp of ðám stáne, Hml. S. 21, 67. Hí gemétton áne mǽre þrúh . . . and ꝥ hlid (hlyd, v.l.) ðǽr tó gelimplíce geféged, 20, 82. Þrýh hlid sarcophagi tumbam, i. tumulum An. Ox. 3970. Ðonne þú cuppan wylle . . .

leger

Entry preview:

Add Hé ábád on ðám legere áne feáwa dagas (cf. hé læg þá swá forþ áne feáwa daga, Hml. S. 31, 1349) mid fefore gewǽht, Hml. Th. ii. 516, 29. Basilius wearð gebróht on legere tó his forðsíðe, Hml. S. 3, 564.

gíman

Entry preview:

Ðæt hié giémen . . . ðætte of ðǽm góde ne weorðe wyrse yfel ákenned ut sollicite aspiciant, ne . . . 313, 18. Ðæt hié geornlíce giémen ðæt hié eft ðá synne ne gefremmen ut sollicite custodire studeant, ne . . . 327, 13.

on-sígan

(v.)

of gentle, gradual movement, to sink, decline, descendof violent movement

Entry preview:

of gentle, gradual movement, to sink, decline, descend Ðonne se dæg gewít, and seó niht onsíhþ tó wérium mankynne, Anglia viii. 320, 2. Simbel onsáh dæg sollempnis urgebat (vergebat?) dies, Hymn. Surt. 96, 1.

lád-teów

(n.)
Grammar
lád-teów, es; m.

A leaderguideconductorgeneral

Entry preview:

Ðætðæs látteówes lárum hýre that he listen to the guide's instructions, Exon. 37 b; Th, 124, 5; Gú. 335: Elen. Kmbl. 2417; El. 1210. Hé sóhte hine him tó látðeówe on ðæm wege ducem requirebat in via, Past. 41, 5; Swt. 305, 5.

ge-myntan

(v.)
Grammar
ge-myntan, p. -mynte; pp. -mynted, -mynt

To determine, resolvestătuĕre, decernĕre

Entry preview:

He befran hwam ða gebytlu gemynte wǽron. Him wæs gesǽd ðæt hí wǽron gemynte ánum sutere he asked for whom those buildings were intended. He was told that they were meant for a shoemaker, 354, 35.

Linked entry: myntan

trum-líc

(adj.)
Grammar
trum-líc, adj.
Entry preview:

Ðæt óðer líf ðætte fæstre beón scolde and trumlícre (stabilior ]. Past. 52 ; Swt. 411, 1. hortatory, of exhortation Hé ðam cyninge sende trumlíc ǽrendgewrit. Bd. 2, 17; S. 520, 19 note. v. next word

for-sceamian

(v.)
Entry preview:

A. 201, 189. to make ashamed (used impersonally) Hié on him selfum ðá scylda démen and wrecæn, and hié forscamige ðæt hié eft suá dón (augere culpas erubescant), Past. 151, 17

ge-hwirfan

(v.)
Grammar
ge-hwirfan, ge-hweorfan.
Entry preview:

L. 70, 20. (8 a) to change the belief, opinions, &amp;c. of a person, to convert :-- Oft gebyreð ðæt ðá bióð mid líðelicre race gehwirfde (-hwyrfde, v. l.), and eft ðá medwísan oft mid bisenum gehwirfde (-hwyrde, v. l.) illos plerumque ratiocinationis

Linked entry: ge-hweorfan

sceard

(adj.)
Grammar
sceard, adj.

notched, hackedgashed, mutilateddeprived

Entry preview:

Kmbl. ii. 251, 5), of ðam sceardan beorge tó ðam rúgan hlǽwe . Cod.Dip. B. iii. 170, 2. On sceard hweogl (?), Cod. Dip. Kmbl. iii. 419, 11. Hrófas sind gehrorene . . .scearde scúrbeorge, Exon.

wǽfels

(n.)
Grammar
wǽfels, es; m.

A coveringwrapcloakveil

Entry preview:

Ðam ðe wylle niman ðíne tunecan, lǽt him tó ðínne wǽfels (pallium), Mt. Kmbl. 5, 40: Gen. 39, 12: 24, 65: Ap. Th. 11, 27. Ælmesgedál dǽle man gelóme, mete ðám ofhingredum, wǽfels ðám nacedum, Wulfst. 74, 4. Wéfels pallium, Kent. Gl. 968