Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

brócian

(v.)
Grammar
brócian, part. brócigende; ic brócie, ðú brócast, he brócaþ, pl. bróciaþ; p. ode; pp. ge-brócod; v. a. [bróc
affliction
]

afflictionTo oppress, vex, afflict, break up, injure, blameopprimere, vexare, affligere, confringere, nocere, accusare

Entry preview:

To oppress, vex, afflict, break up, injure, blame; opprimere, vexare, affligere, confringere, nocere, accusare Ic beóde ðæt hý nán man ne brócie I command that no man oppress them, Th. Diplm. A.D. 880-885; 492, 10. Ða manigfealdan yrmþa ða wérigan burh

ge-spring

(n.)
Grammar
ge-spring, es; n.

A spring;fonsscaturigo

Entry preview:

A spring; fons, scaturigo Ðǽr wæs on blóde brim weallende, atol ýða gespring [geswing, Th.] eal gemenged there was the surge boiling with blood, the foul spring of waves all mingled, Beo. Kmbl. 1689

Linked entry: ge-spryng

brǽdan

(v.)
Grammar
brǽdan, brédan; to brǽdanne, brédanne; part. brǽdende; he brǽdeþ, brǽd; p. brǽdde, pl. brǽddon; pp. brǽded, brǽdd, brǽd [brád
broad; latus
].

broadlatusTo make broad, BROADEN, extend, spread, stretch outdilatare, propalare, expandereTo be extended or developed, grow or rise up;dilatari, adolescere

Entry preview:

v. trans. To make broad, BROADEN, extend, spread, stretch out; dilatare, propalare, expandere Hí heora stówe brǽddon they broadened their places, Bd. 1, 8; S. 479, 24. He gesihþ brimfuglas brǽdan feðra he sees sea-fowls spread their wings, Exon. 77 a

sneówan

(v.)
Grammar
sneówan, p. sneáw (?), sneówde (?)

To proceed, go, come, hasten to go, come sudden

Entry preview:

To proceed, go, come, hasten On brim sneóweþ snel under segle Andr. Kmbl. 1008; An. 504. Mid ǽrdæge eástan sneóweþ (snoweþ, MS.) wlitig and wynsum (of the sun) Exon. Th. 350, 12; Sch. 62. Ðá com beácna bearhtost (the sun) ofer breomo sneówan Andr.

ofer-flówan

(v.)
Entry preview:

., where the contents flow over the side or brim Ðý lǽs mon má geóte on ðæt undiópe mód ðonne hit behabban mæge, ðæt hit ðonne oferflówe, Past. 459, 15

neód-spearuwa

(n.)
Grammar
neód-spearuwa, an ; m.

An active, restless sparrow

Entry preview:

sparuwe is a cheaterinde brid; cheatereð euer ant chirmeð, A. R. 152), Ps. Th. 123, 6

Linked entry: spearwa

wéþan

(v.)
Grammar
wéþan, p. de
Entry preview:

To make calm, gentle, mild Blíþe weorðaþ ða ðe brimu wéþaþ laetati sunt quod (fluctus) siluerunt Ps. Th. 106, 28. v. next word

bryce

(n.)
Entry preview:

<b></b> a tile, brick (v. N. E. D. brick) :-- Tigelum, brycum imbricibus , An. Ox. 2256

brýce

(n.)
Entry preview:

Hé forgeaf him ðá twéntig penega tó his ágenum bricum, Hml. Th. ii. 178, 10. Hafa þé ꝥ seolfor tó þínes sylfes bricum argentum tuum sit, Hml. A. 96, 159. profit, advantage Bryce commodum , Wrt. Voc. ii. 24, 64. Of bryc(e) compendio, lucro , Hpt.

ge-þreágean

Grammar
ge-þreágean, ge-þreán, and (?) <b>ge-þreawian</b> (v. ge-þréwud [é = eá. Cf. bréd = breád, 72] incita ( =incitata (?)), Germ. 390, 82 (but with the remark 'b aus þ').
Entry preview:

Add: to rebuke, reprove Geðráð ðá ǽláruas increpat Pharisaeos, Lk. p. 9, 1. Geðreáde him se Hǽlend increpauit illi Iesus, Lk. L. 4, 35. Hé geðreáde (giðreóde, R.) hiá increpans illos, 9, 21. Geþreáte, Mt. L. 17, 18. Ðín ágen þwyrnes þé sceal geþrégean

Linked entry: ge-þréwud

fæþman

Grammar
fæþman, fæþmian.
Entry preview:

Boden æfter burgum, swá brimo fæðmeð(-að ?), in ceastre gehwǽre told through all towns round which circles the sea, in every city, El. 972. Faeðmendi, faetmaendi, faedmendi sinuosa, Txts. 97, 1862. Add

fugel-timber

Entry preview:

Substitute: Bird-material (v. timber; ), the young bird which develops Hé ( the Phenix ) ǽrest bið swylce earnes brid, fæger fugeltimber; þonne furðor wridað þæt hé bið wæstmum gelíc ealdum earne, Ph. 236

þicce

Entry preview:

D. 240, 3. v. bríw-, un-þicce

swaðrian

(v.)
Grammar
swaðrian, swæðorian; p ode
Entry preview:

Brimu swaþredon, ðæt ic sǽnæssas geseón mihte, Beo. Th. 1145; B. 570

Linked entries: swæðorian swodrian

ge-stælan

Grammar
ge-stælan, l. -stǽlan, dele first passage, in last for leágung l. leásung, and add: to bring home to a person a charge, liability, &amp;c., to prove something to have been committed by, or
Entry preview:

to be due from, a person Gif mon on folces gemóte cyninges geréfan geyppe eofot (þeófðe, v.l.), and his eft geswícan wille, gestǽle on ryhtran hand ( let him make the charge good upon one who more justly may be charged; pertrahat hoc ad rectiorem manum

Bráden

(n.)
Grammar
Bráden, Brǽden, es; m. [Flor. Bradene: so called from its
size
, from brád, brǽd
broad, open, spacious
; dene, es; m.
vallis, locus silvestris
, v. denu]

broad, open, spaciousvallis, locus silvestrisBREDON Forest, near Malmesbury, Wiltshiresilvæ nomen in agro Wiltoniensi

Entry preview:

BREDON Forest, near Malmesbury, Wiltshire ; silvæ nomen in agro Wiltoniensi Hie cómon to Creccageláde, and fóron ðǽr ofer Temese, and námon, ǽgðer ge on Brádene, ge ðǽr ymbútan, eall ðæt hie gehentan mehton they came to Cricklade, and there they went

Linked entry: Brǽden

wǽðan

(v.)
Grammar
wǽðan, p.de

To hunt

Entry preview:

Brim wíde wǽðde, wælfæðmum sweóp, Cd. Th. 208, 8;Exod. 480. Hwæþer gé willen wǽþan mid hundum on sealtne sǽ (cf. hwæþer gé eówer hundas út on sǽ lǽdon, ðonne gé huntian willaþ, Bt. 32, 3;Fox 118, 14), Met. 19, 15

Linked entry: wǽðe-burne

ge-bríwan

(v.)
Grammar
ge-bríwan, p. de
Entry preview:

To make into pottage (v. briacute;w), make (pottage) Gebríw wel swíþne bríw mid hwǽtemelwe, Lch. ii. 354, 11. Beren breaacute;d, clǽne níwe buteran and niacute;we beren mela oððe grytta tógædre gebríwed swá coacute;cas cunnon, 220, 11

Linked entry: bríwan

FOLA

(n.)
Grammar
FOLA, an; m.

A FOALcoltpulluspoledrus

Entry preview:

A FOAL, colt; pullus, poledrus Cicen oððe brid oððe fola pullus, Wrt. Voc. 77, 37. Fola poledrus, Ælfc. Gl. 20; Som. 59, 50; Wrt. Voc. 23, 11. HÍ gemétton ðone folan úte invēnērunt pullum fŏris, Mk. Bos. 11, 4, 5: Mt. Bos. 21, 2, 5

á-bǽran

(v.)
Entry preview:

to bring out, bring to light Ðæt ðæt díhle wæs openum wordum sý eall ábǽred omnia luci verbis reddantur apertis, Dóm. L. 41

Linked entry: ǽ-bær