brócian
affliction ⬩ To oppress, vex, afflict, break up, injure, blame ⬩ opprimere, vexare, affligere, confringere, nocere, accusare
Entry preview:
To oppress, vex, afflict, break up, injure, blame; opprimere, vexare, affligere, confringere, nocere, accusare Ic beóde ðæt hý nán man ne brócie I command that no man oppress them, Th. Diplm. A.D. 880-885; 492, 10. Ða manigfealdan yrmþa ða wérigan burh
ge-spring
A spring; ⬩ fons ⬩ scaturigo
Entry preview:
A spring; fons, scaturigo Ðǽr wæs on blóde brim weallende, atol ýða gespring [geswing, Th.] eal gemenged there was the surge boiling with blood, the foul spring of waves all mingled, Beo. Kmbl. 1689
Linked entry: ge-spryng
brǽdan
broad ⬩ latus ⬩ To make broad, BROADEN, extend, spread, stretch out ⬩ dilatare, propalare, expandere ⬩ To be extended or developed, grow or rise up; ⬩ dilatari, adolescere
Entry preview:
v. trans. To make broad, BROADEN, extend, spread, stretch out; dilatare, propalare, expandere Hí heora stówe brǽddon they broadened their places, Bd. 1, 8; S. 479, 24. He gesihþ brimfuglas brǽdan feðra he sees sea-fowls spread their wings, Exon. 77 a
sneówan
To proceed, go, come, hasten ⬩ to go, come ⬩ sudden
Entry preview:
To proceed, go, come, hasten On brim sneóweþ snel under segle Andr. Kmbl. 1008; An. 504. Mid ǽrdæge eástan sneóweþ (snoweþ, MS.) wlitig and wynsum (of the sun) Exon. Th. 350, 12; Sch. 62. Ðá com beácna bearhtost (the sun) ofer breomo sneówan Andr.
ofer-flówan
Entry preview:
., where the contents flow over the side or brim Ðý lǽs mon má geóte on ðæt undiópe mód ðonne hit behabban mæge, ðæt hit ðonne oferflówe, Past. 459, 15
neód-spearuwa
An active, restless sparrow
Entry preview:
sparuwe is a cheaterinde brid; cheatereð euer ant chirmeð, A. R. 152), Ps. Th. 123, 6
Linked entry: spearwa
wéþan
Entry preview:
To make calm, gentle, mild Blíþe weorðaþ ða ðe brimu wéþaþ laetati sunt quod (fluctus) siluerunt Ps. Th. 106, 28. v. next word
bryce
Entry preview:
<b></b> a tile, brick (v. N. E. D. brick) :-- Tigelum, brycum imbricibus , An. Ox. 2256
brýce
Entry preview:
Hé forgeaf him ðá twéntig penega tó his ágenum bricum, Hml. Th. ii. 178, 10. Hafa þé ꝥ seolfor tó þínes sylfes bricum argentum tuum sit, Hml. A. 96, 159. profit, advantage Bryce commodum , Wrt. Voc. ii. 24, 64. Of bryc(e) compendio, lucro , Hpt.
ge-þreágean
Entry preview:
Add: to rebuke, reprove Geðráð ðá ǽláruas increpat Pharisaeos, Lk. p. 9, 1. Geðreáde him se Hǽlend increpauit illi Iesus, Lk. L. 4, 35. Hé geðreáde (giðreóde, R.) hiá increpans illos, 9, 21. Geþreáte, Mt. L. 17, 18. Ðín ágen þwyrnes þé sceal geþrégean
Linked entry: ge-þréwud
fæþman
Entry preview:
Boden æfter burgum, swá brimo fæðmeð(-að ?), in ceastre gehwǽre told through all towns round which circles the sea, in every city, El. 972. Faeðmendi, faetmaendi, faedmendi sinuosa, Txts. 97, 1862. Add
fugel-timber
Entry preview:
Substitute: Bird-material (v. timber; ), the young bird which develops Hé ( the Phenix ) ǽrest bið swylce earnes brid, fæger fugeltimber; þonne furðor wridað þæt hé bið wæstmum gelíc ealdum earne, Ph. 236
þicce
Entry preview:
D. 240, 3. v. bríw-, un-þicce
swaðrian
Entry preview:
Brimu swaþredon, ðæt ic sǽnæssas geseón mihte, Beo. Th. 1145; B. 570
ge-stælan
Entry preview:
to be due from, a person Gif mon on folces gemóte cyninges geréfan geyppe eofot (þeófðe, v.l.), and his eft geswícan wille, gestǽle on ryhtran hand ( let him make the charge good upon one who more justly may be charged; pertrahat hoc ad rectiorem manum
Bráden
broad, open, spacious ⬩ vallis, locus silvestris ⬩ BREDON Forest, near Malmesbury, Wiltshire ⬩ silvæ nomen in agro Wiltoniensi
Entry preview:
BREDON Forest, near Malmesbury, Wiltshire ; silvæ nomen in agro Wiltoniensi Hie cómon to Creccageláde, and fóron ðǽr ofer Temese, and námon, ǽgðer ge on Brádene, ge ðǽr ymbútan, eall ðæt hie gehentan mehton they came to Cricklade, and there they went
Linked entry: Brǽden
wǽðan
To hunt
Entry preview:
Brim wíde wǽðde, wælfæðmum sweóp, Cd. Th. 208, 8;Exod. 480. Hwæþer gé willen wǽþan mid hundum on sealtne sǽ (cf. hwæþer gé eówer hundas út on sǽ lǽdon, ðonne gé huntian willaþ, Bt. 32, 3;Fox 118, 14), Met. 19, 15
Linked entry: wǽðe-burne
ge-bríwan
Entry preview:
To make into pottage (v. briacute;w), make (pottage) Gebríw wel swíþne bríw mid hwǽtemelwe, Lch. ii. 354, 11. Beren breaacute;d, clǽne níwe buteran and niacute;we beren mela oððe grytta tógædre gebríwed swá coacute;cas cunnon, 220, 11
Linked entry: bríwan
FOLA
A FOAL ⬩ colt ⬩ pullus ⬩ poledrus
Entry preview:
A FOAL, colt; pullus, poledrus Cicen oððe brid oððe fola pullus, Wrt. Voc. 77, 37. Fola poledrus, Ælfc. Gl. 20; Som. 59, 50; Wrt. Voc. 23, 11. HÍ gemétton ðone folan úte invēnērunt pullum fŏris, Mk. Bos. 11, 4, 5: Mt. Bos. 21, 2, 5