Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wilde

(adj.)
Grammar
wilde, adj.

Having powerpowerfulstrong

Entry preview:

Having power, powerful, strong Hit næs þeáw ðæt mon ǽnig wæl on ða healfe rímde ðe ðonne wieldre wæs mos est, ex ea parte quae vicerit occisorum non commemorare numerum Ors. 4, l; Swt. 156, 22.

húsel-hálgung

Entry preview:

Add:: holy communion, the sacrament of the Lord's Supper :-- Húselhálgung næs ǽr þám se Hǽlend gehálgode hláf and win tó húsle, Hml. A. 71, 155.

on-gildan

Entry preview:

Wearð Godes wracu on Róme . . . him wæs ungemetlic moncwealn getenge, þæt nán hús næs binnan þǽre byrig þæt hit næfde þǽre wrace angolden exoritur ultio . . . incredibilium morborum pestis extenditur: nulla domus fuit, quae non illa pestilentia correpta

leásung-spell

(n.)
Grammar
leásung-spell, es; n.

a fable

Entry preview:

A false or foolish story, a fable Ðá hæfdon monige unwíse menn him tó worde and tó leásungspelle ðæt sió hǽte nǽre for hiora synnum ac sǽdon ðæt hió wǽre for Fetontis forscapunge ex quo quidam, dum non concedunt Deo potentiam, suas inanes ratiunculas

un-hygdig

(adj.)
Grammar
un-hygdig, adj.

Foolish

Entry preview:

Hwí nǽre ðú genóg earm and genóg unhýdig (-hýðig?), þeáh ðé þúhte ðæt ðú welig wǽre, ðonne ðú óþer twéga oððe hæfdest ðæt ðú noldest, oððe næfdest ðæt ðú woldest? Bt. 26, 1; Fox 90, 30 note

for-scapung

Mishapcalamitydestruction

Entry preview:

ꝥ sió hǽte nǽre for hiora synnum, ac sǽdon ꝥ hió wǽre for Fetontis forscapunge, Ors. 1, 7; S. 40, 9.

for-liger

(n.)
Grammar
for-liger, -ligr, -lír, es; m.

A fornicatoradultererfornĭcātorădulter

Entry preview:

A fornicator, adulterer; fornĭcātor, ădulter Ðæt Abraham nǽre forliger [MS. -ligr] geteald ut Abraham non computātus ădulter esset, Boutr. Scrd. 22, 21. v. hor-cwén an adulteress. Forligr adulter, Wrt. Voc. 86, 68.

riht-wíf

(n.)
Grammar
riht-wíf, es; n.
Entry preview:

A lawful wife Hú mihte Abraham beón clǽne ꝥ hé nǽre forligr geteald þá þá hé hæfde cyfese under his rihtwífe? quomodo defenditur Abraham adulterii reus non esse, dum viventi legitima uxore sua conjunctus est ancillae suae?, Angl. vii. 46, 440.

býsnian

(v.)
Grammar
býsnian, bísnian, býsnigan, býsenian; p. ode; pp. od [býsen, býsn an example]
Entry preview:

Ne bísnode ðé nán man, forðamðe nán ǽr ðé næs no man set thee an example, for no one was before thee, Bt. 33, 4; Fox 128, 20. Ða bísnodon hiora æfter-gengum they set an example to their successors, 39, 11; Fox 230, 2.

ge-feá

Grammar
ge-feá, d. gefeán, gefeáne; d. pl. gefeán, gefeánum.
Entry preview:

Næs hié þǽre fylle gefeán hæfdon, B. 562. Ic þæs ealles mæg gefeán habban, 2740. Hæbbe þæs gefeán folca ǽghwylc, þæs þe þú hí on rihtum rǽdum démest, Ps. Th. 66, 4. joyous action Gefeá tripudium, Wrt. Voc. i. 51, 5.

tál

Grammar
tál, <b>. I.</b>
Entry preview:

Þá sǽde se deófol him hospword, and mid manegum tálum hine týnde, ac hé næs gestirod for his leásum tálum, Hml. S. 31, 725. Sé ðe forlǽt bysmorlíce spellunga and tálu, Hml. Th. i. 306, 2. add: <b>II a.

sǽd

Entry preview:

., séd, R.) ne lǽfdon, Mk. 12, 22. v. æcer-, beán-, cawel-, corn-, nǽp-, senep-sǽd

ge-tíþian

(v.)
Entry preview:

Him næs getíðod ðǽre lytlan lisse, Hml. Th. i. 330, 29. Him næs þǽre béne getíðod, ii. 528, 6. with dat. of request Hé bæd ðá heáfodmenn ꝥ hí his bénum getíþodon, Hml.

hnesce

softtendersoftgentlesofttendergentleeffeminate

Entry preview:

Ðone hnescan ðafettere, Past. 453, 25. tender, gentle Lufu, næs tó hnesce, Past. 127, 2. Hnesce andswore responsio mollis Kent.

ofer-findan

(v.)
Entry preview:

to put to the proof, make trial of For ðon nǽre se breóst nánra þinga oferfunden, gif hine seó árfæstnes ðæs árwyrðan weres ne oferswýðde virtutis enim pectus non esset, si hoc pietas non vicisset, Gr. D. 18, 19.

Linked entry: ofer-fundenness

for-beornan

(v.)
Grammar
for-beornan, -byrnan; p. -bearn, -barn, -born, pl. -burnon; pp. -bornen, -burnen; v. n.

To burn upbe destroyed by firebe consumedcombūriignĭbus consūmi

Entry preview:

He geseah, ðæt seó þyrne barn and næs forburnen vĭdēbat, quod rŭbus ardēret et non combūrĕrētur, Ex. 3, 2: Bd. 3, 17; S. 544, 20, col. 1. Wǽron ða bende [MS. benne] forburnene the bands were burnt, Cd. 195; Th. 243, 12; Dan. 435

Linked entry: for-byrnan

be-smítan

Entry preview:

His hand næs besmiten mid ágote-num blóde, Hml. Th. ii. 304, 31. Bið se deáda besmiten (incriminated; in culpa, Lat. vers.), búton hé frínd hæbbe þe hine clǽnsnian, Ll. Th. i. 290, 12. Hié beóþ besmitene mid firenluste, Bl. H. 25, 8.

ge-wuldrian

(v.)
Entry preview:

Se Hǽlend næs þá gýt gewuldrud (-uuldrad, L., -wuldrad, R.) Iesus nondum fuerat glorificatus, Jn. 7, 39. Ꝥ Godes sunu sí gewuldrod (-uuldred, L., -wuldrad, R.) þurh hyne, 11, 4: 14, 13.

ǽnig

unicus

Entry preview:

Næs riht on ðǽre stówe ǽnigne tó ácwellanne, Nar. 30, 2. gen. pl. combined with ǽlc to emphasize? cf. ánra gehwilc :-- Gefultuma mé ánegra (-e, v. l. ) ǽlces fylstes bedǽled, Hml. S. 23 b, 441. [Or ? áneg = single, sole; cf. O. Sax. énag: O. H.

myrige

(adj.)
Grammar
myrige, adj.
Entry preview:

Hé sǽde þæt him nǽre nǽfre ǽr swá éðe ne swá myrige, swá him þá wæs, Wlfst. 237, 7. Dómesdæg ys se myrga dæg, Angl. viii. 336, 30

Linked entries: mirigþ mirige mirige