Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

clyster

Entry preview:

Þá feáwa clystru þǽra bergena, Gr. D. 57, 18. Clystrum racemis, An. Ox. 3850. Clystru botros, 2639: racemos, 5, 29. Clystra, 2641: butros, Wrt. Voc. ii. 126, 83. Botros .i. uvarum globos .i. glyster, An. Ox. 2, 99. Clistro dactilos, 2, 10.

ge-ferian

(v.)
Entry preview:

Gefere þæne mannan on swíðe fæstne cleofan, Lch. ii. 280, 10. Hám geferian, bringan tó bolde, Sae. 148. Hé wæs gefered excipitur, An. Ox. 4698. Geferod vectus, Wülck. Gl. 254, 10. Gefered wæs heáfod his in disc allatum est caput ejus in disco, Mt.

ge-toge

Grammar
ge-toge, l. ge-tog, ge-toh,
Entry preview:

and add: a contraction, drawing together Wið þá cynelican ádle þe man auriginem nemneð, ꝥ ys on úre geþeóde þǽra syna getoh and fóta geswel, Lch. i. 190, 15. Wið sina getoge, iii. 70, 26.

ge-wilnigendlic

Entry preview:

Th. ii. 398, 29. capable of desire Uþwytan sæcgað ꝥ þǽre sáwle gecynd is ðryfeald. Án dǽl is on hire gewylnigendlic, Hml. S. 1, 97

hrine

Entry preview:

D. 87, 24. the touch of an inanimate object Hí þǽre eá wæteres hrine him ondrédon, Gr. D. 15, 8. the sense of touch Þú þe wé ne magon líchamlíce ongytan . . . ne mid smecce, ne mid hrine quem sensus ignorat, Solil. H. 6, 15

wealcan

Entry preview:

Þá geseah hé án scip út on þǽre sǽ, swá swíðe torfigende fram þan wealcendum sǽs ýðum. Nap. 62, 25. add Wylcþ raptat, Germ. 389, 42.

bedding

Entry preview:

Þá tówearp hé ꝥ streáw of þǽre beddincge, Hml. S. 31, 849, 852. Him wearð gebeddod mid hnescre beddinge, 37, 191: 205. Uppan mínre beddincge super stratum meum, Ps. L. 62, 7. Hé læg on his beddinge (in lectulo), Gr. D. 326, 8. Add

gleáw

Entry preview:

For his þæt gleáwe folc coram populo suo, 67, 8. of things. of that which is done with skill Ic níwne cantic Gode, gleáwne singe, Ps. Th. 143, 10. On þǽre glǽwestan sagacissima, i. argutissimo (serie ), An.

hǽlu

Entry preview:

<b>III a</b> :-- Hine God freoðade on foldan, swá hé feora gehwylc healdeð in hǽlo (cf. nó God wolde þæt seó sáwl sár þrowode, 379), þǽr se gǽst þíhð in þeáwum, Gú. 368. 'Gehǽle mé (salvum me fac) ðín sió swíðre ' . . .

betǽcan

(v.)

to entrustguidanceto hand overpaygiveto assigndestineyield toto direct

Entry preview:

Ǽnig þǽra þinga þe tó lácum betǽht bið, Wlfst. 157, 17. Bi-gencgum betǽhtne ceremoniis deputatum, An. Ox. 2225. Laboratores sind yrðlingas tó þám ánum betǽhte, þe hig ús bigleofan tiliað, Ælfc. T.

gift

(n.; v.; part.)
Entry preview:

Cf. ǽrist for gender). a giving, restoring Hwæþer magon rihtwísra manna sáwla beón onfangene in heofonas ǽr þǽre gyfte and geedníwunge þára líchamana on dómes dæge ( ante restitutionem corporum ), Gr.

ang-sumnes

Entry preview:

Þæs weges ongin þe tó Críste lǽt ne mæg beón begunnen bútan sumre ancsumnysse (ang-, v. l. ) via salutis non est nisi angusto initio incipienda, R. Ben. 5, 17. Mid hyra anxsumnysse anxietate sua, Scint. 3, 5: Lch. iii. 200, 4.

be-geondan

(prep.; adv.)
Entry preview:

Eal ꝥ his fæder þǽr begeondan hæfde, Chr. 1091; P. 226, 10: 1013; P. 114, note 2

be-hwerfan

(v.)
Entry preview:

Þæt teóðe werod tó áwyrgedum gástum behwyrfede wurdon, Hml. Th. i. 540, 3. to exchange, change for Hé ealle his ǽhta behwyrfde wið ánum gyldenum wecge, Hml. Th. i. 394, 12. Úre unclǽnan weorc wé sceolon behwyrfan mid clænum, 138, 29

be-windan

girdleencirclesurround

Entry preview:

Bewindan (involvant) hi þæs cildes hand on weofodsceate, R. Ben. 102, 14. Hét bewindan heora handa mid flexe, Hml. S. 4, 392. He forðférde, and his lie bewunden læg, Hml.

dígle

(n.)
Grammar
dígle, dígol, es; n.
Entry preview:

Hé árǽdan ne mihte þæs apostoles dégol. Bl. H. 181, 18. Gerýna vel digla sacramentum vel mysterium, Wrt. Voc. i. 47, 26. Díglu archana, i. mystica, An. Ox. 1506: Angl. xi. 119, 67. Yppan digla úre pandere secreta nostra, Coll. M. 34, 15.

eahta

Entry preview:

., þæt wǽron seofon oððe eahta, v. l. ), Bd. 4, 3; Sch. 351, 7. Ne wearð má þonne him eahtum, Angl. xi. 2, 39. Cf. seofon

ge-lást

Entry preview:

Substitute: performance, act of performing Þæt hé ús þurh his gife gefultumige tó geláste his geboda, R. Ben. 5, 4. a performance, what is performed as an obligation, a vow. Cf. gelǽstan; 2 Þé bið ágolden gelást tibi reddetur uotum, Ps.

ge-leahtrian

(v.)
Entry preview:

Th. 34, 4. to vitiate, corrupt Gif hine mon leahtorfulne ongit . . . him mon secge þæt hé þanon gewíte, þe lǽs þe hé mid his yrmðe óþre geleahtrige ( ne eius miseria alii vitientur ), R. Ben. 109, 20.

ge-líc

(n.; adj.)
Grammar
ge-líc, es; n.
Entry preview:

'Ic wondrie þín, hwí þú secge þæt þú Gode náwiht gelíces nyte (nihil te nosse Deo simile )'. . . Gyf ic wiht him gelíces wiste, ic wolde þat lufian, Solil. H. 15, 13-19. Næfð hé náht men gelíces de homine nihil habet, Gr. D. 46, 28.