Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-rǽde

(n.)
Grammar
ge-rǽde, es; n.
Entry preview:

Gerǽda effipia, Hpt. 31, 7, 85 : effipiam, 6, 82. þæt hors mid ðám cynelicum gerǽdum þe him on stódon equum, ita ut erat stratus regaliter Bd. 3, 14 ; Sch. 257, 15 : By. 190. Módigne stédan mid gyldenum gerǽdum gefreatewodne, Hml. Th. i. 210, 15.

ge-fég

Entry preview:

Ox. 3412. of non-material objects Þæt óðer híw ys gecíged zeuma, ꝥ ys gefeig on Englisc; þis gefég ys swýðe gelóme on hálgum gewritum, Angl. viii. 331, 9.

líget

(n.)
Entry preview:

Þæs lígettes, ii. 202, 27. Légedes (légeð, L. )fulgoris, Lk. R. 11. 36. Sendan ðunras and lýgetu, Bt. 35, 4 ; F. 162, 3. Sceotiende fýrene lígettas, Hml. S. 25, 495. Grammar líget, f. : — Hwanon cymð lígetu?

on-sígan

Entry preview:

Gregorius þæt Rômânisce folc for ðâm onsîgendum cwealme tô behreówsunge tihte, 124, 2.

ríp

Entry preview:

</b> for which see <b>rípe,</b> and Add Þæt hér wǽre micel ríp (the accent is in the MS. and riip is a v. l.) ondweard multam esse messem, Bd. 1, 29; Sch. 99, 8. Rípes (hrípes, L.) tíd messis, Jn. R. 4, 35.

samod

Entry preview:

Add Swá þæt ic beó gemét samod on blisse eóweres edleánes, ðeáh ðe ic mid eów swincan ne mæge ( etsi uobiscum laborare nequeo, simul in gaudio retributionis inueniar, Bd. 1, 23), Hml. Th. ii. 128, 12.

sprecan

Entry preview:

Wæs þǽr in þám sprecenan íglande sum mycel hlǽw erat in praefata insula tumulus, Guth. Gr. 117, 6. add: sprecan fore to speak on behalf of Hé bæd mé ðæt ic him wǽre forespeca . . . Ðá spæc ic him fore, and þingade him tó Ælfréde cinge, C.

á-settan

Entry preview:

. :-- Gif man óðrum steóp ásette þǽr mæn drincen . . . vi. scill. þám þe man þone steáp áset, Ll. Th. i. 32, 8-10. Hé (hí) hét áhón and . . . eft ásettan, Jul. 231

ge-rǽcan

(v.)
Entry preview:

Hit biþ geornlic þæt mon heaidlice guíde þone hnescestan mealmstáu æfter þǽm ꝥ hé þence þone soelestan hwetstán ou tó getǽceanne it is desirable that very soft stone be rubbed hard, if it is thought thai the best whetstone is to be obtained from it, Ors

tó-cínan

(v.)
Grammar
tó-cínan, p. -cán, pl. -cinon ; pp. -cinen

To break (intrans.) into chinks,splitcrack

Entry preview:

Þæ heorte tochan (-chon, 2nd MS. ), Laym. 21235. Þe roche tochon, Misc. 92, 77

cyne-wíse

Entry preview:

Substitute for translation of first passage 'nihil omnino in re militari ausus est,' and add Sum eorðlic ǽ is in þǽre Rómániscan cynewísan (cynne-, v. l.) quaedam terrena lex in Romana republica, Bd. 1, 27; Sch. 68, 24.

ebba

Entry preview:

On þís ylcan geáre wæs swa mycel ebba ǽghwǽr ánes dæges swá nán man ǽror gemunde, and swá ꝥ man férde rídende and gangende ofer Tæmese be-eástan þǽre brigge on Lunden, Chr. 1114; P. 244, 13. iii. ebban týne he must put three fences to correspond to the

hód

Entry preview:

Gif hé godspel rǽde lecge him þæne hód ofer þá sculdra si evangelium legit, cucullum vel cappam super humeros dejiciat Ll. Th. ii. 140, 25. For ' Cot. 31, Lye' substitute

luflíce

(adv.)
Entry preview:

þǽre fǽmnan grétinge luflíce ( gratanter) onféng, Guth. Gr. 158, 9. of specen Mid þám þe luflíce sprecað tó heora nýhstum cum his qui loquuntur pacem cum proximo suo, Ps. Th. 27, 4.

pistol

Entry preview:

Add: an epistle, letter Hieronimus áwrát ǽnne pistol be forðsíðe þǽre eádigan Marian tó sumum hálgan mǽdene . . . Hé dihte þisne pistol tó Paulam, Hml. Th. i. 436, 6-21.

racent-teáh

Entry preview:

Hé geband him sylfum þone fót mid íserne racenteáge and ðá racenteáge hé gefæstnode . . . tó ðon ꝥ him nǽre ná álýfed furður tó gánne þonne swá swá þǽre racenteáge længe áþened wæs . . .

sigle

(n.)
Entry preview:

Þǽre méder wæs on slǽpe ætýwed. . . ꝥ hyre man stunge áne sýle on þone bósum, Shrn. 149, 2. Gyldenra sigella (sigila, v. l. ), Bd. 4, 19; Sch. 450, 3

híw-cúþ

domesticfamiliar

Entry preview:

Th. 3, 4. figuratively: Hwæt is ꝥ þǽm men sý máre þearf tó þencenne þonne embe his sáuwle þearfe, ... and hwylce látteówas hé hæbbe, and hwyder hé gelǽded sý ...

íren

(n.)
Grammar
íren, es; n.
Entry preview:

Wæs þǽm hæftméce Hrunting nama . . . ecghwæs (ecg wæs, MS. ) íren, B. 1459 : 2778. Íren ecgheard, An. 1183. Méce, . . . dýre íren, B. 2050. Him írenna ecge ne mihton helpan æt hilde, 2683. írenum chalibis, Wrt. Voc. ii. 19, 40. <b>II b.

fæstnian

(v.)

to betroth

Entry preview:

Se here hine gecés him tó hláforde, and þæt fæstnodon mid áþum, 921; P. 103, 20. Wére trume fæstnie pactum firmum feriat, Lch. i. Ixix, 4. Sume syndon confirmativa þæt synd fæstnigende, Ælfc. Gr. Z. 226, 10.