Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

a-giémeleásian

(v.)
Grammar
a-giémeleásian, p. ode; pp. od

To neglectdespise

Entry preview:

To neglect, despise Ne agiémeleása ðfl Godes swingan noli negligere disciplinam Domini, Past. 36, 4; Hat. MS. 47 b, 3

Syrisc

(adj.)
Grammar
Syrisc, adj.

Syrian

Entry preview:

Hí bǽdon Godes gescyldnysse wið ðone Syriscan here, Homl. Ass. 107, 170

mótan

(v.)
Grammar
mótan, ic, hé mót, ðú móst; wé móton; p. móste (

to be allowedmaymoteto be inferred otherwiseto be obligedmust

Entry preview:

Goth. ga-mót; p. -mósta: O. Sax. mót; p. mósta: O. Frs. mót; p. móste: O.H. Ger. muoz, móz; p. muosi, muoste.]

þǽr

(adv.)
Grammar
þǽr, þár, þára; adv.
Entry preview:

There, where. local, with demonstrative force, (i) there, in that place Hig cómon tó ðære stówe, and hé gebæd hine þǽr ( ibi ) tó Gode, Gen. 13, 4 : 18, 24.

Linked entry: þár

ge-wunian

(v.)
Entry preview:

Ne hé ne mæge fullíce gewunian tó gódum weorcum nec ad usum boni operis valet assurgere, 73, 14. Hé hæfð tó gódum weorce gewunad, 65, 15. with dat. infin. Gewuniað þá sýfre Godes þegnas mid móde and stefne God tó wurðian, Angl. viii. 319, 32.

ge-bídan

Entry preview:

Gebídan hwæt mé God déman wille, Sat. 108.

ágen

(n.; v.; adj.; part.)
Entry preview:

Tó tǽlenne ágenne Godes freónd, Hml. A. 13, 9. His áhgen leóht, Bt. 3, 2; S. 9, 12. Þæt ( what ) hí ágon on ágenan hwílan gewunnen, Wlfst. 158, 38.

wægn

(n.)
Grammar
wægn, wægen, wǽn, es; m.

A waggonwaincarriagevehicleCharles' wain

Entry preview:

Kmbl. vi. 36, 15. [ Tuége waine gong wudes, iv. 282, 15. Tó wayne gong tó wude, 282, 28. ] referring to the constellation Charles' wain. v. carles wǽn Wǽnes ðísl (waegne[s] þíxl, 100, 72) archtoes, Wrt. Voc. ii. 7, 23.

á-hebban

Entry preview:

Ǽlc man sceal his gódan dǽda áhebban, gif hé sceal gód and medeme weorþan, Bl.

Linked entries: un-áhefendlic hebban

ge-blǽdfæst

Entry preview:

Substitute : Prosperous, flourishing Him on láste setl wuldorspédum welig stódan gifum grówende on Godes ríce, beorht and geblǽdfæst, Gen. 89

gnorn

Grammar
gnorn, sorrow.
Entry preview:

Glæd bið se Godes sunu gif þú gnorn þrowast, Dóm. L. 86. Add

hón

Entry preview:

The words 'his hon' in l. 3 seem to be a repetition of 'his hon[godon] ' in 1. 2. (?)

ge-cwéme

(adj.)
Grammar
ge-cwéme, adj. [cwéme pleasant, pleasing]

Pleasantpleasinggratefulacceptablefitjŏcundusgrātusplăcĭtuscomplăcĭtusacceptus

Entry preview:

Pleasant, pleasing, grateful, acceptable, fit; jŏcundus, grātus, plăcĭtus, complăcĭtus, acceptus Noe wæs Gode gecwéme and gife ætfóran him gemétte Noe invēnit grātiam coram Domĭno, Gen. 6, 8.

side-ful

(adj.)
Grammar
side-ful, [<b>side-full</b>] ; adj.
Entry preview:

of good behaviour or manners, honest, modest, virtuous, sober Sideful pudicus, Wrt. Voc. i. 51, 33. Se árfæst snoter eádmod sidefull séfre clǽne wæs qui pius, prudens, humilis, pudicus, sobrius, castus fuit, Hymn. Surt. 137, 1.

sweor-beáh

(n.)
Grammar
sweor-beáh, gen. -beáges; m.
Entry preview:

Ic ðé forgife gyldenne swurbeáh thou shall have a chain of gold about thy neck (A. V.), Homl. Th. ii. 436, 4, 16. Swurbeágas crepundia (cf. crepundium, i. monile gutturis myne, crepundia frætwunga, Wrt. Voc. ii. 136, 68-70), Ælfc.

deórwyrðlíce

(adv.)
Grammar
deórwyrðlíce, (-wi(e)rþ-); adv. I.
Entry preview:

II. in high esteem, as of great value :-- Þí hé elcað ðæt we sceolon deórwyrðlíce healdan Godes gife. Swá hwæt swá man eáðelíce begyt, þæt ne bið ná swá deórwyrðe swá þæt þæt earfoðlíce bið begyten, Hml. Th. i. 248, 28.

éstfulnes

luxurylasciviousness

Entry preview:

Gode mid geornfulnysse and éstfulnysse þénian, LI. Th. ii. 360, 31. luxury, lasciviousness.

frécednes

Entry preview:

On heora frécednyssum and on earfoðnyssum hí wǽron getrýwe Gode, Hml. A. 109, 222. Frǽcednyssum, Hml. Th. i. 354, 7. Add

forþ-genge

Entry preview:

Hé mid his bénum fylste þæt ðǽra bydela bodung forðgenge and Gode wæstmbǽre wurde, Hml.

ofer-stígan

Entry preview:

Hí becómon tó ðǽre stigole þǽr se þeóf oferstáh (got over ) in ðone wyrttún, Gr. D. 24, 8. Dó ealu ꝥ þá wyrta oferstíge ( rise above ), Lch. ii. 104, 17.