Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

teóðian

(v.)
Grammar
teóðian, teogoðian; p. ode.
Entry preview:

</b> to grant a tenth :-- Ðá ðá hé teóðode gynd eall his cyneríce ðone teóðan dél ealra his lande quando decimam partem terrarum per omne regnum meum dare decreui, Cod. Dip. Kmbl. v. 106, 21. v. ge-teóðian; un-teóðod

þeówen

(n.)
Grammar
þeówen, þíwen, [n]e; þeówene, an; f.
Entry preview:

Ðá com tó hym án þeówyn (-en, MS. A.) accessit ad eum una ancilla, Mt. Kmbl. 26, 69. Seó Godes ðeówen, Bd. 4, 9; S. 576, 14: Homl. Skt. ii. 23 b, 192. Nergendes þeówen ( Judith ), Judth. Thw. 22, 23; Jud. 74. Ic Luba eáðmód Godes ðíwen, Chart.

be-týnan

to enclosesurround to shut inoutshut upto closeshutto closeend

Entry preview:

Voc. ii. 132, 52, to close, end He faegere ende his lif betynde and geendade pulchro uitam suam fine con*-*clusit, Bd. 4, 24; Sch. 488, 8. Hé þá ýtemestan word on his herenesse betýnde, Sch. 491, 19

fácen

Entry preview:

Cóm Swegen mid fácne, and bæd Beorn ꝥ hé his geféra wǽre . . . cwæð ꝥ hé him hold beón wolde. Ðá wénde Beorn ꝥ hé him swícan nolde, Chr. 1049; P. 168, 31. Þonne gemétst ðú bútan fácne (without fail) þæs mónðes angin, Angl. viii. 327, 10.

híwan

Entry preview:

Ðá cóm sum þára hína, cleopode mec, 5, 3; Sch. 565, 12. Twégen æceras on gemang hína lande (land let to the members of a household?), C. D. iii. 400, 7. Hína herdlandes, 399, 30. Hína gemǽre boundary of land held by the híwan (?), 24.

in-segel

Entry preview:

Cóm tácn of heofenum, and þæt bearn swytelíce mid inseglum beclýsde Omnitenens sigillum manifestandi militis sui in aeternae memorationis indicium praemisit, Guth. Gr. 104, 13.

fús

readyeager

Entry preview:

Sceaft . . . feðergearwum fús, 3119. of a non-material thing personified Cóm ofer foldan fús síðian mǽre mergen þridda, Gen. 154. ready to go, eager to act Sum munuc . . . mid gemáglicum bénum gewilnode ꝥ hé móste of ðám munuclífe . . .

CNEÓ

(n.)
Grammar
CNEÓ, cneów, es; n.

a KNEE genua generation,relationship generatio,propinquitatis gradus

Entry preview:

Cneó bégean scolden genua flectere deberent Bd. 3, 17; S. 544, 39, col. 2; Elen.

Linked entry: cneów

hwǽte

Entry preview:

Huít corn sonuuald for huǽtte cuóm of heofnum, Jn. L. 6, 31 note on manna. Hé áfeormað his þyrscelflóre, and hé gegaderað his hwǽte on his bern; þá ceafu hé forbærnð, Mt. 3, 12.

þrymm

(n.)
Grammar
þrymm, es; m.

a hostgreat body of peoplea forcemultitudea great body of waterforcepowermightglorymajestymagnificencegreatnessgrandeur

Entry preview:

Eác wé gelýfaþ ðæt Drihten sylf hire tógeánes cóme all the heavenly host would rejoice at her advent. We believe, too, that the Lord himself would come to meet her, Homl. Th. i. 442, 13.

Linked entry: þrym

buteruc

(n.)
Grammar
buteruc, buteric, buturuc, butruc, es; m.
Entry preview:

Ic bicge hýda and fell, and wyrce of him butericas ego emo cutes et pelles, et facio ex iis utres, Coll. Monast. Th. 27, 35. Ðæt wæter asceortode, ðe wæs on ðam buturuce consumpta esset aqua in utre, Gen. 21, 15. Butruc flasco, Wrt. Voc. 85, 83

Linked entries: buteric butruc buturuc

dyderung

(n.)
Grammar
dyderung, dydrung, e; f.

An illusion, delusion, pretence delūsio, simŭlātio

Entry preview:

He nys wís ðe mid dydrunge hyne sylfne beswícþ non est sapiens qui simulātiōne semet ipsum decĭpit, Coll. Monast. Th. 33, 3

dyrstig

(adj.)
Grammar
dyrstig, adj.

Daring, bold, rash audax, ausus

Entry preview:

Coll. Monast. Th. 22, 13: Bd. 2, 6; S. 508, 25, note: Nicod. 12; Thw. 6, 23. Ðeáh ðe he dyrstig wǽre though he were daring, Beo. Th. 5669; B. 2838

fóre-werd

(adj.)
Grammar
fóre-werd, adj.

Forwardforeformerearlyprōnusantĕriorpriorprīmus

Entry preview:

Forward, fore, former, early; prōnus, antĕrior, prior, prīmus On fórewerdne morgen ic drífe sceáp míne to heora lease in prīmo māne mĭno ŏves meas ad pascua, Coll. Monast. Th. 20, 11. Fórewerd swira căpĭtium, Wrt. Voc. 282, 42.

here-wíc

(n.)
Grammar
here-wíc, es; n.

An encampmentcampdwelling

Entry preview:

Him mon sægde ðæt ðǽr mon cymen wæs of Alexandres herewícum he was told that a man was come from Alexander's camp, Nar. 18, 9: Cd. 95; Th. 123, 26; Gen. 2051

Linked entry: fird-wíc

mid-dæg

(n.)
Grammar
mid-dæg, es; m.

Mid-day

Entry preview:

Voc. i. 53, 12: Coll. Monast. Th. 33, 33: Jn. Skt. 4, 6. Middæg meridies, Ælfc. Gr. 12; Som. 15, 46: Hymn. Surt. 16, 29. Ðæs middæges gereord, R. Ben. 65, 20 Tó middæges, 65, 18. Tó middæge at midday, Lchdm. iii. 218, 4, 6, 9, etc.

un-forsceáwodlíce

(adv.)
Grammar
un-forsceáwodlíce, adv.

unexpectedlywithout forethoughtwithout consideration

Entry preview:

unexpectedly Óþ ðæt ðe hig (wildeór) cuman tó ðám nettan unforsceáwodlíce usque quo perveniant ad retia improvise, Coll. Monast.

Linked entry: fore-sceáwodlíce

ceaster-ware

Entry preview:

Ceasterwara cives, Coll. M. 23, 27. Seó cwén þara úplicra cesterwara, Mart. H. 146, 23. Add

ealu-gafol

Entry preview:

Comm. p. 157

riftere

Entry preview:

Hé wearð ofslagen . . . on hærfestlicre tíde úte mid his rifterum þe rípdon his corn, Hml. A. 108, 199. Add