cýþþu
Entry preview:
Gif hé tó þám cyninge furðor cýððe hæbbe, Ll. Th. i. 414, 17. native country, home Hé hine bæd ꝥ hé sǽde hwæt hé on his cýðþe wǽre ( quid in terra sua fuisset ), nalæs hwæt hé þǽr wǽre, Gr. D. 181, 30.
Linked entry: cýþ
scearp
sharp ⬩ pungent, acid ⬩ acrid ⬩ sharp-tongued ⬩ sharp, keen, severe, ⬩ sharp, rough ⬩ sharp, keen, active, strenuous ⬩ effectual, penetrating, ⬩ sharp, keen ⬩ sharp, keen, acute,
Entry preview:
Ðá geceás hé him geféran ða ðe ǽgðer ge on heora dǽdum ge on heora gelǽrednesse frome and scearpe wǽron Godes word tó bodienne and tó lǽranne electis sociis strenuissimis et ad praedicandum verbum idoneis, utpote actione simul et eruditione praeclaris
Linked entries: un-scearp scearpness
a-myrran
to hinder ⬩ impede ⬩ obstruct ⬩ check ⬩ disturb ⬩ impedire ⬩ turbare ⬩ obstruere ⬩ to dissipate ⬩ spend ⬩ distract ⬩ defile ⬩ mar ⬩ corrupt ⬩ spoil ⬩ destroy ⬩ dissipare ⬩ perdere ⬩ consummare ⬩ corrumpere ⬩ devorare ⬩ distrahere
Entry preview:
He ðæs eorles earm amyrde he checked the earl's arm, Byrht.
ge-ferian
To carry ⬩ convey ⬩ bear ⬩ lead ⬩ conduct ⬩ ferre ⬩ vehĕre ⬩ dūcĕre
Entry preview:
He geferode hine mid mycclum wurþscipe to Scæftes byrig he conveyed it with great honour to Shaftesbury, Chr. 980; Erl. 129, 33. Ðæt he úsic geferge in Fæder ríce that he convey us into his Father's kingdom, Exon. 12 b; Th. 22, 1; Cri. 345.
un-gelygen
Not lying ⬩ true
Entry preview:
Ðæt hé hæfde ungeligene gewitnesse ... ðæt hé gelǽdde ungeligne gewitnesse, L. Ed. 1; Th. i. 158, 16, 19. Swá fela manna swá man wite ðæt ungelygne sýn.... And sién heora áðas ungelygenra manna be ðæs feós wyrðe, L. Ath. iv. 1; Th. i. 222, 10, 13.
Linked entries: ge-lygen un-geligen un-lygen
be-dǽlan
Entry preview:
Cwylð ǽlc eorðlic líchama, gyf hé byð ðǽre lyfte bedǽled, Lch. iii. 272, 27
gildan
Entry preview:
Gilde hé .iii. gylde, 15.
ge-teón
Entry preview:
Add: to do, effect, cause Heora feorh generede Metodes weard . . . hálige him þǽr help geteóde, Dan. 236.
tyge
Entry preview:
Gl. 406, 70. a dragging Valerianus hine hét teón geond ðornas, and hé mid ðam tige his gást ágeaf, Homl.
Linked entry: tige
oþþe
Entry preview:
</b> add :-- Eálá, wǽre hé áuðer oððe hát, oððe ceald, Past. 445, 36. after a primary statement, appending a secondary alternative or consequence of setting aside the primary statement Hé áxode hig hwæðer hire fæder wǽre hál . . . oððe hwæðer hé
Linked entry: of-þe
sceadu
Entry preview:
Th. ii. 56, 18. a shadow, shade, unsubstantial appearance Þá wearð þǽr æteówod án atelic sceadu on sweartum híwe, and sǽde þæt hé wǽre for stale ofslegen, Hml. Th. ii. 508, 1. Hé geseah þǽr standan áne atelice sceade, Hml.
hnígan
Entry preview:
Ðá hé tó helle hnígan sceolde when he must sink to hell, 221; Th. 288, 4; Sat. 375
Linked entry: ge-hnígan
lustfullian
To rejoice ⬩ be glad ⬩ take pleasure [in]
Entry preview:
To rejoice, be glad, take pleasure [in] Swá ic lustfullige on ðisum láðum wítum, swá swá se ðe gesihþ ðone ðe hé gewilnode, Homl. Skt. 8, 116. Heó lustfullode on hire fóstormóder húse, Nar. 40, 12.
missen-
Dissimilar ⬩ different ⬩ diverse ⬩ various ⬩ divers
Entry preview:
B.) leahtras, Herb. tit. 165, 3; Lchdm. i. 62, 8. Missendlíce cynno diversitatem gentium, Rtl. 32, 1. Hé gedǽleþ missenlíce ( or adv.? ) leoþocræftas londbúendum, Exon. 78 b; Th. 295, 4; Crä. 28. Hé ús syleþ missenlícu mód. 89 a; Th. 334, 8; Gn.
ge-styrian
Entry preview:
Ðá wearþ swíðe gestired se here ongeán ðone biscop forðan ðe he nolde heom nán feoh beháten then was the [Danish] army very much excited against the bishop because he would not promise them any money, Chr. 1012; Erl. 146, 12.
þearl
Entry preview:
And suá ðý ðearlan dóme hé forleás his mennisce ut districto justoque judicio homo esse perderet, Past. 4; Swt. 39, 23. Heó þrowedon þearl æfterleán, Cd. Th. 5, 24; Gen. 76. Þreá wǽron þearfe, Exon. Th. 135, 4; Gú. 519: Ps. Th. 104, 12: 149, 7.
georn-ness
Entry preview:
Take here <b>geornes</b> in Dict., and add: diligence, assiduity Geornes industria, Wrt. Voc. ii. 111, 23. Seó gehýrnes and seó geornnes ne bið nyt on þǽm ungelýfdum mannum (cf. hú nyt bið þǽm men þéh hé geornlíce gehýre, 4), Bl.
brégan
fear, terror ⬩ To give fear, frighten, make afraid, terrify, astonish ⬩ terrere, pavefacere, stupefacere
Entry preview:
Ne biþ he bréged mid ǽnigum ógan he will not be terrified with any dread, Herb. 73, 2; Lchdm. i. 176, 4. We hí scylen manian and brégean we should admonish and frighten them, Past. 53, 8; Hat. MS. Sume wíf us brégdon some women astonished us, Lk.
ge-mearcian
Entry preview:
Tó þeossum hálgum þe heora gemynd hér on gemearcude siendon, Gr. D. 2, 12
stefn
Entry preview:
Heó clypode micelre stefne, Lk. Skt. 1, 42. Hé cúþre stæfne wæs tó mé sprecende, Bd. 4, 25; S. 600, 43. Gif ðú sanges stæfne gehýrdest, 4, 3; S. 568, 30. Hig gecnáwaþ his stefne, Jn. Skt. 10, 4.