wrǽst
delicate ⬩ elegant ⬩ splendid ⬩ noble ⬩ excellent
Entry preview:
Hí ne wiston wrǽstran rǽd they knew not a more excellent way, Cd. Th. 227, 6; Dan. 182
æþelborenness
Entry preview:
Add: nobleness of birth, gentle birth Ne teáh nan æðelborennyss nǽnne man tó wurðscype, bútan hé wísdóm leornode, Hml. S. 3, 6. Æþelborenysse stemmatis, Hy. S. 47, 14. Wǽron hí æfter æþelborennysse oferhýdige, Hml. Th. ii. 174, 8.
cǽg
Entry preview:
Nis seó cǽig gylden, ne sylfren, ne of nánum antimbre gesmiðod, ac is se anweald þe him Críst forgeaf, Hml. Th. i. 368, 35. Mid ðám unwemlican cǽgan virgineo clave, Wrt. Voc. ii. 91, 76.
daru
Entry preview:
Án gecyndelic ǽis gesett, ꝥ nán man ne gedó dare óðrum menn, Hml. S. 11, 349; Wlfst, 11, 1. Dere (dare, v. l. ), Gr. D. 207, 14. Dara noxas, Hy.
for-hradian
hurry ⬩ to anticipate
Entry preview:
Ðæt hié tó unwærlíce ne onetten, ðý lǽs hié forhradien ðone betestan tíman ne dum bonorum tempus incaute festinando praeveniunt, Past. 281, 21: R. Ben. 61, 13. Hé wénde þæt hí woldon his cynedóm forseón and wolde ðá forhradian, Hml. Th. i. 480, 2.
Linked entry: fore-hradian
ge-brýsed
Entry preview:
Þeáh se rihtwísa áfealle, ne wyrð hé gebrýsed, ne his nán bán tóbrocen cum ceciderit justus, non conturbabitur, Ps. Th. 36, 23. to season Gebrýsdre (-brydre, MS.) condito (pul*-*mentario). An. Ox. 2, 248. Gebrýsde (-bryrde, MS.), 7, 271
hwæt
Entry preview:
Efficax, hwæt, i. citus, expeditus, astutus, acutus, sollers, peritus arud, 142, 54. swift Gif hé hwæt biþ, ne tweóþ nǽnne mon ꝥ hé hwæt ne sié cuicumque velocitas adest, manifestum est esse velocem, Bt. 16, 3; F. 54, 30.
leó
Entry preview:
Þá cwóman hwíte león in fearra gelícnisse, Nar. 14, 26. God geworhte . . . ðá réðan león ðe hér on lande ne beóð, Hex. 14, 32
æf(e)stig
envious ⬩ zealous (against)
Entry preview:
Ne sýn wé tó æfestige (-æst-, v. 1.) Wlfst. 253, 6. Ðá æfestgan (sefstegan, v. 1.) invidi Past. 229, II. Æfestigra manna, R. Ben. 92, 12.
sorh-leás
free from anxiety or care ⬩ secure ⬩ free from sorrow
Entry preview:
Ic hit ðé geháte, ðæt ðú most sorhleás swefan, ðæt ðú ondrǽdan ne þearft aldorbealu eorlum, Beo. Th. 3348; B. 1672. Ne sculon wé nǽfre sorhleáse beón, ac symble úrne deáðes dæg beforan úres líchoman eágum settan, L. E. I. prm.; Th. ii. 396, 22.
tó-ferian
To carry in different directions ⬩ diffene ⬩ to remove ⬩ get rid of ⬩ to put off ⬩ to digest ⬩ digerere
Entry preview:
ná godcundre byþ geteald rihtwísnysse ac gyltes úres quotiens orantes non cito exaudimur, nostra nobis facta in oculis proponamus, ut hoc ipsum quod differimur non divinae reputetur justitiae sed culpe nostre, Scint. 35, 10. to digest; digerere Ðæt
á-smeágan
to investigate, ⬩ to find out by investigation ⬩ devise
Entry preview:
Man ne mihte geþencan ne ásmeágan (-smǽgian, v. l.) hú man of earde hí gebringon sceolde, Chr. 1006; P. 137, 16 (v. p. 295). Ásmeáde elucubratam, An. Ox. 5101
Linked entry: smeágan
wítegian
To prophesy
Entry preview:
Skt. 1, 67: Num. 23, 8. Hú ne wítegode wé on ðínum naman? Mt. Kmbl. 7, 22. Ealle wítegan wítegudun (wítgadun, Rush.) óð Ióhannes, 11, 13. Mid wítegiende múðe, Guthl. 5 ; Gdwin. 36, 19.
Linked entry: wítgian
DREÓGAN
to do, work, perform, to pass life, to fight ⬩ ăgĕre, făcĕre, perfĭcĕre, patrāre, vitam ăgĕre, militāre ⬩ DREE, endure ⬩ ferre, pati, sustinēre, tolerāre ⬩ to enjoy ⬩ frui ⬩ To be employed, be busy ⬩ ăgĕre, negōtiōsum esse
Entry preview:
Hú manega gefeoht he ðǽr dreógende wæs how many battles he was there fighting, Ors. 1, 11; Bos. 35, 9. to bear, suffer, DREE, endure; ferre, pati, sustinēre, tolerāre Mán ne cúðon dón ne dreógan they knew not to do nor suffer crime, Cd. 10; Th. 12, 23
Linked entries: a-dreógan ge-dreógan
déman
DEEM, judge, think, consider, estimate, reckon, determine, examine, prove, doom, condemn ⬩ judicāre, arbitrāri, æstimāre, censēre, recensēre, decernĕre, sancīre, examināre, condemnāre
Entry preview:
Moises and Aaron gegaderodon ealle ðás and démdon him quos Moyses et Aaron congregavērunt recensentes eos, Num. 1, 18. Ne dém nán unriht ... déme rihte ðínum néxtan non injuste judicābis ... juste judĭca proxĭmo tuo, Lev. 19, 15.
weald
High land covered with wood ⬩ wood ⬩ forest.
Entry preview:
Wudes ne feldes, sandes ne strandes, wealtes ne wæteres, Lchdm. iii. 288, 1. Wealdes treów ( the cross ), Rood Kmbl. 34; Kr. 17. Án wind of Calabria wealde de Calabris aura, Ors. 3, 3; Swt. 102, 8.
Linked entries: weald-leþer geald wealda wilde
cwylming
Torture, trouble, suffering, a cross ⬩ cruciātus, crux
Entry preview:
Se ðe ne nimþ hys cwylminge, and fyligþ me, nys he me wyrðe qui non accipit crucem suam, et sequĭtur me, non est me dignus, Mt. Bos. 10, 38: Lk. Bos. 9, 23
éðm
Breath, steam, vapour ⬩ hālĭtus. spīrĭtus, văpor
Entry preview:
Ne lǽte on ðone éðm let him not allow the vapour on [it ], L. M. 1, 32; Lchdm. ii. 78, 24
for-gytel
Forgetful ⬩ forgetting ⬩ oblīviōsus
Entry preview:
Th. ii. 118, 19] he was not forgetful, Nat. S. Greg. Els. 5, 11. Forgytele we ne synt ðé nec oblīti sŭmus te, Ps. Lamb. 43, 18. He nis forgytol clypunge þearfena non est oblītus clāmōrem paupĕrum, 9, 13
Linked entry: for-gitel
be-wépan
To weep, weep over, bewail ⬩ flere, deflere, plorare
Entry preview:
Hí beweópon Aarones forþsíþ they bewailed Adron's death, Num. 20, 30. Wyduwan heora nǽron bewópene viduæ eorum non plorabantur, Ps. Lamb. 77, 64: Ors. 2, 8; Bos. 51, 41