torr
turris ⬩ a tower ⬩ a projecting rock ⬩ a tor
Entry preview:
Óð him (the brook) oninnan felþ muntes mægenstán átrendlod of ðæm torre (cf. micel stán wealwiende of ðam heáhan munte, Bt. 6; Fox 14, 29) resistit rupe soluti objice saxi, Met. 5, 17.
bisceop
a BISHOP, prelate ⬩ episcopus ⬩ a chief priest of the Jews ⬩ pontifex ⬩ a heathen priest of the Romans and Egyptians
Entry preview:
Biscopes and ealdormannes mund-brice gebéte mid ii pundum recompense a bishop's and an ealdorman's mund-brice with two pounds, L. Eth, vii. 11; Th. i. 332, 1.
Linked entries: ealdor-biscop biscep biscop
þreátung
compulsion ⬩ force ⬩ violence ⬩ oppression ⬩ ill-treatment ⬩ rebuke ⬩ reproof ⬩ threatening
Entry preview:
'Vil ek, at þú gefir upp ríkit fyrir mér; en at öðrum kosti mun ek sœkja til með styrk hers'), Chr. 1046; Erl. 171, 25
ge-beorgan
To save ⬩ protect ⬩ defend ⬩ secure ⬩ spare ⬩ preserve ⬩ servāre ⬩ salvāre ⬩ tuēri ⬩ defendĕre ⬩ arcēre ⬩ parcĕre
Entry preview:
Gebeorh ðe on ðam munte in monte salvum te fac, Gen. 19, 17 : Homl. Th. i. 416, 17. Ðæt hí him gebeorgen bogan and strǽle ut fŭgiant a făcie arcus, Ps. Th. 59, 4. Ne biþ us geborgen we shall not be secure, Homl. Th. 1. 56, 18
brengan
Entry preview:
S.) ꝥ lác offer munus, Mt. R. L. 8, 4: Lk. L. 5, 14. Brencgas (bringað, W. S.) hine, Mk. L. 9, 19. Brenges, 12, 15. Ne brengende uæstem . . . sé de brengeð ꝥ uæstm . . . ꝥte ꝥ uæstem brenge, Jn. L. 15, 2. Him swelcra má brengan, Past. 9, 14.
hoh-full
Entry preview:
Cf. hogian; Þá þá se munuc lange þurhwunode on þǽre ánwilnysse, þá cwæð se hálga tó þám hohfullum munece. Hml. S. 31, 1084
rówan
to row or sail
Entry preview:
Ðá git on sund reón, ðǽr git eagorstreám earmum þehton, mǽton merestrǽta, mundum brugdon, Beo. Th. 1029; B. 512. Ðá wit on sund reón, 1083; B. 539. Ðonne mót hé swá rídan, swá rówan, swá swilce færelde faran swylce tó his wege gebyrige, L. E.
Linked entry: ge-rówen
a-metan
to mete ⬩ measure ⬩ measure out ⬩ metiri ⬩ emetiri ⬩ to measure out to any one ⬩ to allot ⬩ assign ⬩ bestow ⬩ aliquid alicui emetiri ⬩ ex mensura dare ⬩ largiri ⬩ to measure out ⬩ plan ⬩ form ⬩ make ⬩ emetiri ⬩ for-mare ⬩ confingere
Entry preview:
Kmbl. 2493; El. 1248. to measure out, plan, form, make; emetiri, for-mare, confingere Ðú amǽte mundum ðínum ealne ymbhwyrft and uprádor thou measuredst with thine hands the whole circumference and the firmament above, Elen. Kmbl. 1456; El. 730
Linked entry: a-mæt
witan
Entry preview:
Mid þý þá heó þone munuc þǽr wiste, Hml. S. 33, 62. Ánne cniht þone þe heó getreówost wiste, 94. Se mon sé þe his gefán hámsittendne wite, Ll.
hár
Hoar, hoary, grey, old ⬩ canus
Entry preview:
Hárne middengeard canescentem mundum, Mt. Kmbl. p. i, 5. Hrím and forst háre hildstapan rime and frost, hoary warriors, Andr. Kmbl. 2517; An. 1260. Háre byrnan grey byrnies [cf. grǽge syrcan, Beo. Th. 673; B. 334], Judth. 12; Thw. 26, 15; Jud. 328
ídel-ness
Idleness ⬩ vanity ⬩ frivolity ⬩ uselessness ⬩ futility ⬩ emptiness ⬩ falseness
Entry preview:
Ðis synt ða ídelnyssa ðisse worlde hæ sunt vanitates hujus mundi, L. Ecg. P. 1, 8 ; Th. ii. 174, 32. On ídelnyssum heora with their vanities, Cant. Moys. ad fil. 21
Linked entry: ídel-gild
ofer-wreón
To cover, cover over, veil, hide, conceal, overspread
Entry preview:
Þicce genip oferwréh ðone munt, Ex. 19, 16. Oferwreogan contexerunt mé þýstru, Ps. Lamb. 54, 6. Ne ne beóþ gecyrred oferwreón (tó oferwreónne, Ps. Lamb.: oferwreán, Ps. Surt.) eorþan neyue convertentur operire terram, Ps. Spl. 103, 10.
ge-strýnan
To gain ⬩ get ⬩ obtain ⬩ acquire ⬩ beget ⬩ procreate ⬩ lucrāri ⬩ acquīrĕre ⬩ gignĕre ⬩ procreāre
Entry preview:
Ðeáh he ealne middaneard gestrýne si mundum ūnĭversum lucrētur, 16, 26: Mk. Bos. 8, 36. Ic hæbbe gestrýned óðre twá alia duo lucrātus sum, Mt. Bos. 25, 22
Linked entry: ge-strínan
wiþer-rǽde
Adverse ⬩ contrary ⬩ at variance ⬩ hostile ⬩ rebellious ⬩ contumacious ⬩ out of harmony ⬩ repugnant ⬩ offensive ⬩ disagreeable ⬩ adverse ⬩ not fitted to further the good of anything ⬩ unfavourable ⬩ disadvantageous ⬩ contrary ⬩ of an opposite nature
Entry preview:
Þeówum Godes ealle ðyses middaneardes wiþerrǽde synd servis Dei cuncta hujus mundi contraria sunt, Scint. 62, 4. where there is opposition to duty, rebellious, contumacious Gif hé gyt wiðerrǽde bið, hé líchamlíce wrace mid swingelle þolige sin improbus
Linked entries: wiþer-rǽdness wiþ-rǽde
tó-brǽdan
to make broad, ⬩ enlarge, ⬩ extend, ⬩ make great in size or number ⬩ to make great, ⬩ magnify, ⬩ multiply, ⬩ increase, ⬩ improve the condition of a person ⬩ to expand, ⬩ extend, ⬩ spread out, ⬩ open wide, ⬩ distend ⬩ to extend, ⬩ spread abroad, ⬩ diffuse
Entry preview:
Binnan ðǽm feówer hyrnum ðises middangeardes is tóbrǽdd Godes folc sancta ecclesia per quatuor mundi partes dilatata tenditur, Past. 22; Swt. 171, 4. Tóbrǽdde diffusa, i. sparsa, dispersa. Wrt. Voc. ii. 140, 16. intrans.
Linked entry: tó-brédan
-en
people, subjects
Entry preview:
maid-servant [Ger. dienerin], from þén [Ger. diener]; þeówen, e; f. a female slave, from þeów: wylen; gen. wylne; f. the same, from weal a slave: mennen, e; f. a maid-servant, from manna: gyden, e; f. a goddess, from god: munecen, e; f. a nun, from munec
Linked entry: -ælfen
ágnian
Entry preview:
MS.) qui commune Dei munus sibi privatum vindicant , Past. 334, 13. Ðá unwaran þe him ágniað (-at, Hatt. MS.) ðone craft ðæs láreówdómes þe hí ná ne geleornodon, 24, 13. Tó hwon ágnodest þú þé ánum þæt ic inc bám sealde, Wlfst. 259, 15.
ge-clǽnsian
Entry preview:
Srt. 11, 7. to cleanse from sin, purify from evil Dryhten geclásnað ( mundet ) sawle his, Ps. Srt. 40, 3. From scyld mínre geclásna mec, 50, 4. ꝥ wé é Úre heortan geclǽnsian from óþrum geþóhtum, 21, 4. Geclǽnsod lustratus, Wrt.
sceáwere
Entry preview:
On sumere nihte hlosnode sum óðer munuc his færeldes and mid sleaccre stalcunge his fótswaðum filigde . . . Cúðberhtus his sceáweres seócnysse gehǽlde, Hml. Th. ii. 138, 23.
CÝÞ
knowledge ⬩ notitia, cognitio, scientia ⬩ relation, relationship, KITH ⬩ familiaritas, munus ⬩ a known land, native country, region, ⬩ situs naturalis, natale solum, patria regio
Entry preview:
Ðære godcundan cýþþe divinæ cognitionis, Bd. 5, 22; S. 644, 13, 16. relation, relationship, KITH;familiaritas, munus Gif he to ðam cyninge furðor cýþþe hæbbe if he have further relation to the king, L. C.
Linked entry: cýððu