mennisc
Men ⬩ people
Entry preview:
Ðæt ðú ne nyme wíf mínum suna of ðisum menisce ( de filiabus Chananæorum ), Gen. 24, 3. Josue ofslóh eall ðæt mennisc ðe on muntum wunode ( omnem terram montanam ), Jos. 10, 40: Thw. 161, 37. Ácwealde ðæt earme mennisc, Homl. Th. ii. 474, 7
grin
Entry preview:
Geheald me wið ðare gryne custodi me a laqueo, 140, 11. On grine in laqueum, 68, 23. Gryne, 65, 10. Ic fó mid grine laqueo, Ælfc. Gr. 26; Som. 29, 17.
ge-déman
To deem ⬩ judge ⬩ determine ⬩ ordain ⬩ decree ⬩ doom ⬩ condemn ⬩ jūdĭcāre ⬩ decernĕre ⬩ sancīre ⬩ condenmāre
Entry preview:
To deem, judge, determine, ordain, decree, doom, condemn; jūdĭcāre, decernĕre, sancīre, condenmāre He wile gedéman dǽda gehwylce he will judge each deed, Exon. 15 b; Th. 33, 13; Cri. 525.
ge-séðan
To state as true, declare, prove, show, affirm ⬩ effāri, testĭfĭcāri, vērĭfĭcāre, contestāri, prŏbāre
Entry preview:
To state as true, declare, prove, show, affirm; effāri, testĭfĭcāri, vērĭfĭcāre, contestāri, prŏbāre Nis ǽnig ðæs horsc, ðe ðín fromcyn mǽge fira bearnum sweotule geséðan none is so wise who may manifestly declare thy origin to the children of men, Exon
templ
Entry preview:
Wé wunedon wið Phogores templ mansimus contra fanum Phogor. Deut. 3, 29. Ðes tówyrpþ Godes templ, Mt. Kmbl. 27, 40. On ðæt hálige Salemannes templ, Blickl. Homl. 71, 18. Ic lǽre ðæt ðæt tempel wé forleósan, Bd. 2, 13; S. 516, 33.
þeód-wita
Entry preview:
Cf. leód-wita
un-trumness
Weakness ⬩ sickness ⬩ illness ⬩ infirmity
Entry preview:
Ðá gestód his wíf untrumnes on hire eágan ingruente oculis coligine subita, 4, 10; S. 578, 18. Líchomlícre untrumnesse ðrycced corporea infirmitate pressus, 4, 24; S. 598, 25. Of untrumnysse ( infirmitate ) ðæs gecyndes, 1, 27; S. 494. 13.
Linked entries: an-trumnys trumness untrymness
un-twifeald
not double ⬩ simple ⬩ sincere ⬩ honest ⬩ pure ⬩ not double ⬩ united ⬩ without division
Entry preview:
Similar entries twi-feald, IV), simple, sincere, honest, pure Nis nán scild trumra wið ðæt tuiefalde gesuinc ðonne mon sié untwiefeald (-twy-, Cott. MSS.) nil est ad defendendum puritate tutius, Past. 35; Swt. 239, 10.
Linked entry: twi-feald
anda
Entry preview:
Onǽled mid ryhtwíslicum andan wið his hiéremonna scylda, Past. 163, 20. For ryhtwísnesse hé sceal habban andan tó hira yfele contra delinquentium vitia per zelum justitiae erectus, 75, 13.
cyre
Entry preview:
Th. i. 212, 7. free will in a theological sense Hwí wolde se Scyppend þone mannan tó his ágenum cyre lǽtan cur homo factus est in liberum arbitrium?, Angl. vii. 24, 232: An. Ox. 1315: 2682. Hé ús forgeaf ágenne cyre.
eardung
Entry preview:
Wið nǽddrena eardunge and áflygennysse to prevent snakes living in a place, and to drive them away, Lch. i. 366, 8. concrete, a dwelling-place, an abode. of men (or spirits) Þú, mínes wuldres eardung, Bl. H. 157, 12.
eglan
Entry preview:
Wið untrumnysse ðe eágan eigliað, 16, 28. Wiþ þám wyrmum þe innan eglað monnum, ii. 12, 4: 120, 18. For eówre forhtnysse and yrhðe þe eów eglað propter cordis tui formidinem qua terreberis, Deut. 28, 67.
ge-liger
Entry preview:
Ealra þára Rómána wíf þe hé mehte, hé tó geligre geniédde, Ors. 2, 2; S. 66, 29.
ge-rímcræft
Entry preview:
Wise Rómáne gesetton on gerímcraefte þæt nǽfre ǽr xi. kl. Aprelis Eástortíd gewurðan sceal, 226, 8 : Hex. 8, 5. Swá swá láreówas secgað on gerýmcræfte, 12, 23.
Linked entry: rím-cræft
ge-teórian
Entry preview:
Þá ꝥ win geteórode defciente uino, Jn. 2, 3. non-material Him nǽfre seó langung ne geteórode, Bl. H. 113, 14. Án weorc hé hsæfde . . . nǽfre geteórod one work he had that never failed, Hml. S. . . 23 b, 35
hú-lic
Entry preview:
Gif hé wiste húlic wíf ( qualis mulier ) wére, Lk. L. 7, 39. Sceáwa húlice (húlco, L.) stánas and húlic (huulig, L.) timber aspice quales lapides et quales structurae, Mk.
wǽt
wet, moisture ⬩ liquor, drink
Entry preview:
wet, moisture Se cyle geþrowode wið ða hǽto, and ðæt wǽt wiþ ðám drýgum, Bt. 33, 4; Fox 128, 33: Met. 20, 74. liquor, drink Hé ána gereorde, and be dǽle ǽt and wǽt gewanod sý reficiat solus, sublata ei portione sua de vino, R. Ben. 69, 14.
tó-sprǽdan
To spread out ⬩ extend ⬩ expand ⬩ spread in different directions
Entry preview:
With open hede . . . her hair tosprad, Gow. ii. 260, 4
spíwan
to spew, vomit, spit up ⬩ to spit ⬩ to spit
Entry preview:
Ðonne is cynn, ðæt him spíwe ðæt wíf on ðæt nebb, Past. 5; Swt. 45, 2
Linked entry: spiwian
beór-hyrde
A beer-keeper ⬩ butler ⬩ cerevisiæ custos ⬩ pincerna
Entry preview:
A beer-keeper, butler; cerevisiæ custos, pincerna Sum biþ gewittig æt wínþege, beórhyrde gód one is witty at wine-bibbing, a good beer-keeper Exon. 79 b; Th. 297, 28; Crä. 75