Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-bróþor

Entry preview:

</b> the members of a religious society :-- Ðá gehyrde he sumne þára gebróðra sprecan þæt hé wolde féran . . . Se bróðor cóm eft hám, þá his gebróðro æt gereorde sǽton, Bd. 3, 2 ; Sch. 197, 6-18.

grípan

(v.)
Entry preview:

Ox. 50, 31. with personal subject, the object material Hí mé tóbeótodon þæt hí mec mit ðám tangum grípan ( comprehendere ) woldon, Bd. 5, 12; Sch. 621, 16. the object non-material Sé ðe ðás ðing gecneordlíce begǽð, hé grípð þæt behátene ríce, Hml.

hund-teóntig

Entry preview:

Hí genáman þæs folces. . . hundteóntig þúsenda . . . and ehtatýne sýþum hundteóntig þúsenda hí tósendon, Bl. H. 79, 20-23. Gif hæbbe hwá hundteóntig scípa, Mt. R. 18, 12. Hunteántig punda libras centum, Jn. L. R. 19, 39.

á-teorian

(v.)

to get exhaustedfaint,to lose heart or energyget wearyfaintto get exhaustedcome to an endfailbe wantingto be defective

Entry preview:

Þæt hé æt ðǽre bodunge ne áteorige. Hml. Th. ii. 534, 33. to get exhausted, come to an end, fail, be wanting Ne áteorað ús ná þearfa tó scrýdenne we shall never want for a poor man to clothe, Hml. S. 31, 924.

cum-líþness

Entry preview:

On þǽre cumlíðnesse, 21

dim

Entry preview:

Add: dark, without light, gloomy Ꝥ under þǽre brygce urne swýþlíce sweart and dim ( niger et caliginosus ) eá, Gr. D. 318, 28. Dimne and deópne hellewítes grund, Wlfst. 48, 2. Of dymmum díglum de latebrosis recessibus, Wrt.

fær-riht

(n.)
Grammar
fær-riht, es; n.

fare

Entry preview:

.), ne forwyrnþ þé heora ǽnig. " Ðá cwæð ic tó him : " Bróðor, næbbe ic nán færriht (færeht, v. l.) tó syllanne, ac ic wille faran and án þǽra scypa ástígan " then said he: "If you have the fare, not one of them will refuse you."

Linked entries: fær-eht fær-sceat

ge-scrépe

(adj.)
Grammar
ge-scrépe, ge-scroepe, ge-scrǽpe, ge-screópe; adj.
Entry preview:

Seó þrfih wæs swá gescreópe (-scrépe, v.l.) þǽre fǽmnan líchaman geméted ita aptum corpori uirginis sarcofagum inuentum est, 4, 19; Sch. 451, 14. Gehýþlic, þæslic vel gescrǽpe commodus, i. congruus, utilis, aptus, Wrt. Voc. ii. 131, 81.

ge-titelian

(v.)
Entry preview:

Add: to assign, a person to an office, nominate Ymbe náne worldbysgunge ábysgode, búton mid þǽre þe hig tó getitolode beóð ( nisi illos cuinominati sunt ), Ll. Th. ii. 198, 22. something to a person, ascribe, v.

Hagustaldes-eá

Grammar
Hagustaldes-eá, Hagustealdes-hám
Entry preview:

Sum Godes þeów of þám bróþrum þǽre cyricean æt Heagostealdes-eá (Hæge*-*stealdes-, Agostaldes-, v. ll. ) quidam de fratribus Hagustaldensis ecclesiae, Bd. 3, 2; Sch. 196, 19.

mæsse-preóst

Entry preview:

sceal þrafian þá mæssepreóstas ꝥ hié*-*healdan Godes ǽwe on riht, and þone híred þe hié ofer beóþ, and þá lǽwedan men þe hié aldormen ofer beón sceolan ; for þon se góda láreów sægde, þonne se mæssepreóst wǽre gelǽded on éce forwyrd, þonne ne mihte hé þǽre

murnan

(v.)
Grammar
murnan, p. de.
Entry preview:

., and add: Oferfyll bið þǽre sáwle feónd . . . hit ne murneð for nánum men, ne for fæder ne for méder ne for bróðter ne for swustor, Wlfst. 242, 6.

á-wreón

(v.)
Grammar
á-wreón, p.-wráh, pl.-wrigon; pp.-wrigen
Entry preview:

Be þǽre deópnysse þe him Drihten áwreáh, Ælfc. T. Grn. 13, 1. Swefne sint gewisse, nelle þú áwreón, Lch. iii. 186, 19. On áwrigenre béc in apocalypsi, An.

lufian

(v.)
Entry preview:

Th. i. 378, 21. to take pleasure in the existence of a virtue, practice, seate of things (acc. or clause) God lufað þæt man sí mildheort (miseri- cordiam diligit Dominus, Ps. Th. 83, 12. Ðú ðæt ne lufedest þæt ic þé bernelác brengan móste, Ps.

ǽt

Entry preview:

Swylce þá gebrocu þæs hláfes þurh þone ǽt (per esum) weóxon, 252, 23. v. ǽr-, flǽsc-, un-ǽt

anda

Entry preview:

Anda is twyfeald, þæt is yfel and gód. Yfel bið se anda þe andað ongeán gódnysse, and se anda is gód ðe mid lufe andað ongeán yfelnysse, Hml. Th. ii. 54, 22-24. Þá heáfodleahtras sind . . . anda ( invidia ), 592, 6: Wlfst. 245, 14.

á-lúcan

Entry preview:

Hit álúcð þæs mannes mód, Wlfst. 242, 9. Þý lés álúcæ ( eradicetis ) þone hwéte, Mt. R. 13, 29. Áweg álúcan discludere, Wrt. Voc. ii. 27, 51. Of ðám munte álúcan ꝥ hreósende clif ruituram rupem ex monte evellere, Gr. D. 213, 16.

Linked entry: lúcan

cempa

Entry preview:

Albanus eóde ongeán þǽm cæmpan , Shrn. 93, 29-32. Ne forseah Críst his geongan cempan ( the Innocents ), Hml. Th. i. 82, 33.

cyre

(n.)
Entry preview:

Þæt folc hæfð cyre tó ceósenne þone tó cyninge þe him sylfum lícað, Hml. Th. i. 212, 7. free will in a theological sense Hwí wolde se Scyppend þone mannan tó his ágenum cyre lǽtan cur homo factus est in liberum arbitrium?, Angl. vii. 24, 232: An.

eáwunga

Entry preview:

Þæt hé ǽnige sprǽce wiþ hý áge, eáwunga oþþe dearnunga, R. Ben. 141, 1. Ðá synfullan sýn eáwunga (-e, v. l.) geþreáde beforan ealre geférrǽdenne peccatores coram omnibus arguantur, 129, 17. Eáwunga manifestum, Mt. L. 12, 16.