Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

án-rǽd

Entry preview:

Beó ðú ánrǽde and unforht, ii. 480, 3 : Guth. 96, 1: Hml. S. 36, 292. Tó þám ánrǽde þæt hé ne áwácað, Wlfst. 97, 6. Wæs ꝥ cild snotor and ánrǽde, Shrn. 127, 12: R. Ben. 108, 21. Ánréd constans, Kent. Gl. 1153.

for-spillan

Entry preview:

S. 23, 186. to lose ꝥ ic nánne þǽrane forspille þe ðú mé sealdest quia quos dedisti mihi non perdidi ex ipsis quemquam, Jn. 18, 9. He ( Zacharias) forspilde (perdidit ) dreámas sprǽce, Hy. S. 103, 9.

for-stelan

Entry preview:

Þú hit ná hú elles begitan ne miht búton þú hit forstele oððe gereáfige eripies habenti, Bt. 32, 1; F. 114, 8. ꝥ ðú ne forstele ne fureris, Mk. L. 10, 19. Gif hwá forstele esne oððe mannan, fæste .ii. winter, Ll. Th. ii. 140, 37.

ge-séðan

Entry preview:

Ðú hit hæfst geséþed mid gesceádwíslicre race cuncta firmissimis nexa rationibus constant, 34, 9 ; F. 146, 7. <b>II a.

ge-weorpan

Entry preview:

Ðú gesiist geworpe ðone mot, Mt. L. 7, 5. Geworpa diówblas, Lk. L. R. 11, 18. III. where an object is moved to a position of rest, to lay :-- Hæfdon mid him dumbo, blindo . . . and geworpen (lægdun, R. projecertini) hiá tó fótum his, Mt. L. 15, 30.

hálgian

(v.)
Entry preview:

Add: to make holy, sanctify Hálgig ł hálga ðú (gehálga, W. S., R.) hiá . . . Fore him ic hálgiga (hálgige, W. S., gihálgo, R.) mec seolfne sanctifica eos . . . pro eis ego sanctifico me ipsum, Jn.

hefig-ness

oppressivenessburdensomenessa troubledullnessdiseaseoppression

Entry preview:

ðú gehǽled beón miht fram þysse ádle hefignesse (hefi-, v. l.) quomodo cureris ab huius molestia langoris, Bd. 3, 12; Sch. 243, 16. Ne þincð mé nán geswinc hefig, gyf ic geseó and habbe þæt ðæt ic æfter swince.

hwít

Entry preview:

Nim ꝥ hwíta of ǽge, iii. 96, 19. denoting refinement or purity in material Þonne ytst ðú azima ꝥ ys hwít hláf þǽre sífernesse, Angl. viii. 323, 18. Hwítes hláfes cruman, Lch. ii. 34, 21.

sécan

Entry preview:

Ðú symle furðor feohtan sóhtest, Vald. 1. 18. Add Hié Læcedemonie mid gefeohte sóhton, Ors. 3, 1; S. 98, 11. Darius hié mid gefeohte sécan wolde, 2, 5; S. 78, 23

hlinian

(v.)
Grammar
hlinian, hleonian; p. ode

To lean, bend, lie down, recline, rest

Entry preview:

Ne hlina [hliona, Rush.] ðú non discumbas, Lk. Skt. Lind. 14, 8. Hí sécaþ ðæt hie fyrmest hlynigen æt ǽfengieflum primos in cœnis recubitus quærunt, Past. 1, 2; Swt. 27, 7.

Linked entries: a-hlinian hleonian

forhtian

(v.)
Grammar
forhtian, forhtigan, forhtigean, forhtegean; to forhtianne; part. forhtiende, forhtigende; p. ode, ede; pp. od, ed [forht affrighted, and the terminations -an, -anne, -gan] .

To be afraid or frightenedtremblepăvēretrĕmĕretrĕpĭdāreformīdāreTo fearbe frightened atdreadtĭmēre

Entry preview:

Ne forhtast ðú on dǽge flán on lyfte non tĭmēbis a săgitta vŏlante in die, 90, 6. Ðe Drihten forhtaþ qui tĭmet Dŏmĭnum, 127, 5: 60, 4. Ða ðé on feore forhtigaþ, ða me on fægere geseóþ qui tĭment te, vĭdēbunt me, 118, 74.

Linked entries: frohtian ge-frohtian

hwæðer

(con.)
Grammar
hwæðer, hweðer; conj.

Whether

Entry preview:

Cwyst ðú hwæðer ic hyt sí numquid ego sum? Mt. Kmbl. 26, 25. in dependent clauses Lǽtaþ ðæt wé geseón hwæðer elias cume sinite videamus si veniat helias, Mk. Skt. 15, 36. Gregorius befran hwæðer ðæs landes folc cristen wǽre ðe hǽðen. Homl.

ÍSEN

(n.)
Grammar
ÍSEN, es ; n.

Ironsteel

Entry preview:

Ácele ðú wealhát ísen ðonne hit furþum síe of fýre átogen cool very hot iron when it is just drawn from the fire, L. M. 2, 45 ; Lchdm. ii. 256, 15

locc

(n.)
Grammar
locc, es; m.

a haira curlringlet

Entry preview:

Ðú ne miht ǽnne loco gedón hwítne oððe blacne non potes unum capillum album facere aut nigrum, Mt. Kmbl. 5, 36. Se scínenda lig his locc up áteáh the shining flame drew up his hair, Homl. Th. ii. 514, 3.

Linked entry: loca

METE

(n.)
Grammar
METE, mæte, es; m.

MEATfood

Entry preview:

Ðú scealt mid earfoþnyssum ðé metes tilian thou shalt with hardships get thyself food, Homl. i. 18, 15. Ðæt hig beón eów tó mete ut sint vobis in escam, Gen. 1, 29: Cd. 38; Th. 50, 25; Gen. 814.

muud-bora

(n.)
Grammar
muud-bora, an; m.

one who can give protection (mund)protectorpatronguardianadvocatea guardian

Entry preview:

Th. i. 330, 27. to earthly kings Wes ðú (Hrothgar) mundbora mínum magoþegnum. Beo. Th. 2964; B. 1480. Eádmund cyning, mága mundbora, Chr. 942; Edm. 2. Eádgár, West-Seaxena wine, Myrcene mundbora, 975; Erl. 125, 17.

seóc

(adj.)
Grammar
seóc, ; adj.
Entry preview:

III. of mental disquiet, sick at heart, ill at ease, sad :-- Ne beó ðú on sefan tó seóc, Exon. Th. 166, 29; Gú. 1050. Seóc and sorhful, Cd. Th. 281, 20; Sat. 275. Ic ðysne sang síðgeómor fand on seócum sefan, Apstls. Kmbl. 3 ; Ap. 2.

sefa

(n.)
Grammar
sefa, an ; m.
Entry preview:

Gif ðín hige wǽre, sefa swá searogrim, swá ðú self talast, 1192 ; B. 594. Him wæs leóht sefa, hyge untyddre, Andr. Kmbl. 2504 ; An. 1253 : Exon. Th. 164, 33 ; Gú. 1021. Geómor sefa, mód morgenseóc, 458, 3 ; Hy. 4, 94 : Beo. Th. 98 ; B. 49.

Linked entries: seofa siofa

ge-bétan

(v.)
Grammar
ge-bétan, he -béteþ, pl. -bétaþ; p. bétte, pl. bétton; pp. -béted, -bétt; v. trans, [ge-, bétan to amend] .

to make betterimprovemendamendrepairemendārerepărāreto make strongfortifysurround with a wallconfirmāremunīremūrāreto make amendsreparation'bót' forrepentto obtain a remedy againstto get 'bót' fromavenge

Entry preview:

Lind. 10, 13. to obtain a remedy against, to get 'bót' from, avenge Ðú wille cweðan ðæt ða welgan habban mid hwam hí mǽgen ðæt [hunger, thirst, cold] gebétan you will say that the rich have wherewith they can remedy that, Boeth. 26, 2; Fox 92, 37.

Linked entries: ge-bétt ge-bótad

ge-logian

(v.)
Grammar
ge-logian, p. ode; pp. od

To place, lodge, dispose, regulateponere, disponere, reponere, collocare

Entry preview:

Ðás lamb ðe ðú gelogast on sundron these lambs which thou hast set by themselves, 21, 9. Ðone wudu gelogode laid the wood in order, 22, 9. He wæs gelogod to his folcum he was gathered to his people, Deut. 32, 50

Linked entry: lógian