on-sǽge
Falling upon, assailing, attacking
Entry preview:
Hǽðcynne wearþ gúþ onsǽge war had come upon Hæthcyn, Beo. Th. 4960; B. 2483: 4159 ; B. 2076
Linked entry: -sǽge
weorþ
Entry preview:
Ðæt hyra ǽgðer hæbbe .lx. penenga wyrð . . . ðæt sý .xxx. penega wyrð, Cod. Dip. Kmbl. vi. 133, 23, 24
wirnan
to refuse ⬩ refrain from granting ⬩ to prevent ⬩ prohibit ⬩ keep from
Entry preview:
Grammar wirnan, with gen. of what is prohibited Ðú wást ðæt ic ne wyrne mínra welera (wirne míne welora, Cott. MSS.) labia mea non prohibebo, Past. 49; Swt. 381, 10.
ÁC
OAK ⬩ quercus ⬩ robur ⬩ The Anglo-Saxon Rune ᚪ = a
Entry preview:
Cod. Dipl. iii. 121, 22. Grammar ÁC, ác; g. áces ; m.
FÓÐER
food ⬩ food for cattle ⬩ fodder ⬩ ălĭmentum ⬩ jūmenti pābŭlum ⬩ that in which food is carried ⬩ a basket ⬩ cophĭnus ⬩ κόφĭνos ⬩ that in which food for cattle is carried ⬩ a cart ⬩ cart-load ⬩ vĕhes ⬩ plaustrum ⬩ nunc massa vel vŏlūmen plumbi
Entry preview:
/2 cwt; vĕhes, plaustrum, nunc massa vel vŏlūmen plumbi He scolde gife sixtiga fóðra wuda, and twælf fóður græfan, and sex fóðer gearda he should give sixty loads of wood, and twelve loads of gravel, and six loads of faggots, Chr. 852; Erl. 67, 37: Cod
Linked entry: fódder
inne-weard
Inward ⬩ internal ⬩ interior ⬩ intestines ⬩ viscera
Entry preview:
Ðá com of inneweardre ðære byrigenne swá mycel swétnysse stencg tantæ fragrantia suavitatis ab imis ebullivit, Bd. 3, 8 ; S. 532, 17. Of inneweardre heortan intimo ex corde, 2, 1; S. 501, 14 : 3, 27; S. 559. 4.
Linked entry: innan-weard
láreów
A teacher ⬩ master ⬩ preacher
Entry preview:
Wé cildra biddaþ ðé eálá Láreów ðæt ðú tǽce ús sprecan nos pueri rogamus te, Magister, ut doceas nos loqui, Coll. Monast. Th. 18, 1. Ne gyrne gé ðæt eów man Láreówas nemne án ys eówer Láreów nolite vocari Rabbi: unus enim est Magister vester, Mt.
lytlian
to lessen ⬩ diminish
Entry preview:
Se ðe hit þence tó litlianne, gelitlige hine God elmihtig hér on worulde, Cod. Dipl. Kmbl. iv. 171, 21. Biþ se ece litliende [litligende, MS. B], Herb. 3, 3, 4; Lchdm. i. 88, 2, 7
mynetere
a moneyer ⬩ a money-changer ⬩ money-dealer ⬩ a minter ⬩ one who coins
Entry preview:
Ic habbe geunnen Baldewyne abbode ónne meonetere wiðinne Sæint Eǽdmundes byrg, Cod. Dip. Kmbl. iv. 223, 6
Linked entry: mynet-smiððe
neósan
to search out ⬩ find out by enquiry ⬩ to seek ⬩ visit ⬩ to seek with hostile intent
Entry preview:
Com ðá hǽðenra h1óþ háliges neósan, Andr. Kmbl. 2778; An. 1391 : Exon. Th. 170, 30; Gú. 1119. Ic his neósan wille, 145, 8; Gú. 691.
ge-sib
Peaceable, near, related, familiar ⬩ pācĭfĭcus, cognātus, prŏpinquus, fămĭliāris ⬩ consanguineus
Entry preview:
Sylle swá gesibre handa swá fremdre give to a relation or to a stranger, Cod. Dipl. Kmbl. ii. 114, 7. Nǽnig mon ne sceal lufian ne géman his gesibbes gif ... no man shall love or be mindful of his relative if ..., Blickl. Homl. 23, 17.
Linked entry: ge-syb
scóh
Entry preview:
Ic wyrce sceós facio ficones, Coll. Monast, Th. 27, 33. Nilt ðú habban yfele sceós, and wylt swá ðeáh habban yfel líf. Ic bidde ðé ðæt ðú lǽte ðe ðín líf deórre ðonne ðíne sceós, Homl. Th. ii. 410, 15-18.
teóðian
Entry preview:
</b> to grant a tenth :-- Ðá ðá hé teóðode gynd eall his cyneríce ðone teóðan dél ealra his lande quando decimam partem terrarum per omne regnum meum dare decreui, Cod. Dip. Kmbl. v. 106, 21. v. ge-teóðian; un-teóðod
Linked entries: tegðian teigðian ge-teóþian
þeówen
Entry preview:
Ðá com tó hym án þeówyn (-en, MS. A.) accessit ad eum una ancilla, Mt. Kmbl. 26, 69. Seó Godes ðeówen, Bd. 4, 9; S. 576, 14: Homl. Skt. ii. 23 b, 192. Nergendes þeówen ( Judith ), Judth. Thw. 22, 23; Jud. 74. Ic Luba eáðmód Godes ðíwen, Chart.
be-týnan
to enclose ⬩ surround ⬩ to shut in ⬩ out ⬩ shut up ⬩ to close ⬩ shut ⬩ to close ⬩ end
Entry preview:
Voc. ii. 132, 52, to close, end He faegere ende his lif betynde and geendade pulchro uitam suam fine con*-*clusit, Bd. 4, 24; Sch. 488, 8. Hé þá ýtemestan word on his herenesse betýnde, Sch. 491, 19
ealu
Entry preview:
Ealu ( cerevisiam ), gif ic hæbbe, oþþe wæter, gif ic næbbe ealu, Coll. M. 35, 11: Bl. H. 165, 11. an intoxicating drink Ne oferdrincað gé eów wínes ne óðera ealeða, Ll. Th. ii. 438, 20. v. æfter-, brýd-, mealt-ealu
fácen
Entry preview:
Cóm Swegen mid fácne, and bæd Beorn ꝥ hé his geféra wǽre . . . cwæð ꝥ hé him hold beón wolde. Ðá wénde Beorn ꝥ hé him swícan nolde, Chr. 1049; P. 168, 31. Þonne gemétst ðú bútan fácne (without fail) þæs mónðes angin, Angl. viii. 327, 10.
híwan
Entry preview:
Ðá cóm sum þára hína, cleopode mec, 5, 3; Sch. 565, 12. Twégen æceras on gemang hína lande (land let to the members of a household?), C. D. iii. 400, 7. Hína herdlandes, 399, 30. Hína gemǽre boundary of land held by the híwan (?), 24.
in-segel
Entry preview:
Cóm tácn of heofenum, and þæt bearn swytelíce mid inseglum beclýsde Omnitenens sigillum manifestandi militis sui in aeternae memorationis indicium praemisit, Guth. Gr. 104, 13.
fús
ready ⬩ eager ⬩
Entry preview:
Sceaft . . . feðergearwum fús, 3119. of a non-material thing personified Cóm ofer foldan fús síðian mǽre mergen þridda, Gen. 154. ready to go, eager to act Sum munuc . . . mid gemáglicum bénum gewilnode ꝥ hé móste of ðám munuclífe . . .