wyrm-cyn
the genus reptile ⬩ reptiles ⬩ serpents ⬩ a species of reptile ⬩ serpent
Entry preview:
the genus reptile, reptiles, serpents Hí gesáwon æfter wætere wyrmcynnes fela, sellíce sǽdracan, sund cunnian, Beo. Th. 2855; B. 1425. Betwux dracum and aspidum and eallum wyrmcynne, Homl. Th. i. 488, 1. Betwux eallum deórcynne and wurmcynne, 102, 6.
blǽd
fruit.
Entry preview:
fruit. Blǽd coma, Wrt. Voc. ii. 22, 41. Hé ábreác þæs forbodenan treówes æpples . . . hié þá blǽde þigdon, Angl. xi. 1, 19. Ábiteriað ðá bléda fructus amarescit, Past. 341, 24. Ácuciað ealle eorðlice blǽdu (-e, -a, v. ll.) and blðwað (printed bláwað)
bledu
Entry preview:
Bledu patera, Wrt. Voc. i. 82, 44: fiola, 290, 79 : ii. 36, 63. Blede tácen is þæt þú árǽre úp þíne swýþran hand, Tech. ii. 125, 9. Man bær þám cásere wín on ánre blede. Hml. S. 31, 631. Hrer on blede, Lch. ii. 314, 3 : 308, 29. Drince hé góde blede fulle
bin
a basket ⬩ cofinus ⬩ a crib ⬩ manger ⬩ a stall
Entry preview:
Add: a receptacle for food, a basket; cofinus In binne in cofino, Ps. Srt. 80, 7. Þára hláfgebroca wæs tó láfe twelf binna fulle, Shrn. 48, 32. a crib, manger Ne untígð eówer ǽlc his oxan fram þǽre binne (praesepio) ?, Lk. 13, 15. 'Se assa oncneów his
ciric-sceat
Entry preview:
in Dict., and add Gange ǽgðer ge cyricsceat ge teóðunge intó þám hálgan mynstre, Cht. E. 236, 2. Freoh ǽlces weoruldcundes þeówetes búton þreóm þingum, án is circsceat, C. D. ii. 400, 29. On þæt gerád þe hé ǽlce geáre of þám lande geerige twégen æceras
eald-lic
Entry preview:
Add: proper for mature years, of the character that should belong to age Cildlic on geárum and ealdlic on móde. Hml. S. 7, 9. Sé of þǽre tíde his cnihthádes wæs berende ealdlice heortan ( cor gerens senile ), Gr. D. 95, 1. Biscopum gebirað ealdlice wísan
Eáster-lic
Entry preview:
Add: v. Eáster, Ymbe þæne eásterlican dæg wé eów wyllað gecýðan ꝥ hé wæs on þǽre ealdan ǽ tribus argumentorum indiciis preceptum, Angl. viii. 330, 4. v. Eáster, Þis eástorlice gerýno, Bl. H. 83, 7. Þæs eásterlican mónðes angin the beginning of the lunar
edisc
Entry preview:
Substitute: <b>edisc,</b> es; m. An enclosed pasture, a park Edisc, deórtuun broel, Wrt. Voc. ii. 102, 20. Broel, hortus cervorum deórtún vel edisc, 127, 23. Ad illum agellum qui dicitur Tatan edisc, C. D. iii. 383, 11. Greótan edesces lond
ellen
Entry preview:
In elne in agonia, Wrt. Voc. ii. 46, 48. Hé áweóx in gástlicum elne in spirituali zelo excreverat, Gr. D. 205, 19. Swá hwæt swá wé tó góde dóþ on elne gástlices mægenes, Bl. H. 29, 9. Swá hwylc swá on elne oþ his ende wunað qui perseveraverit usque in
feorh-lege
death
Entry preview:
Life-laying [cf. lecgan; II. to slay], death Hú wolde þæt geweorðan þæt on þone hálgan handa sendan tó feorhlege fæderas ússe how should that come to pass that our fathers should lay hands on the holy one to the end that they might slay him, El. 458.
firdian
march
Entry preview:
Take here passages under flerdian, fyrdian, and add: To go on an expedition, march, be on active service Swá oft swá hý fyrdedon oððe tó gefeohte woldon, þonne offrodon hý heora lác, Wlíst. 106, 28. used of a leader Fyrdode (mid fierde férde, v.l. /
ge-síþcund
Entry preview:
Add: in a general sense, gentle by birth, gentle in contrast with simple Gif his sunu and his sunu sunu ꝥ geþeóð ꝥ hí swá micel landes habban, siþþan bið se ofsprinc gesíðcundes cynnes be twám þúsendum, Ll. Th. i. 188, ll. Drihten on ðreó tówearp þá
ge-sóþian
Entry preview:
Add: to prove the truth of a. statement, charge, &c. Gif hé gewyrce ꝥ man hine áfylle þurh ꝥ þe hé ongeán riht geanbyrde, gif man ꝥ gesóðige (gesóðian mæge, v.l.), licge ǽgilde, Ll. Th. i. 404, 13. <b>I a.</b> gesóþian on ánum to
gebed-hús
Entry preview:
Gebedhús oratorium vel oraculum, Wrt. Voc. i. 58, 64. Be mynstres gebedhúse (oratorio). Gebedhús sý tó þan ánum þe hit gecweden is, þæt is þæt þǽr nán þincg elles geworht ne sý bútan þám ánum weorce . . . þæt is gebedrǽden, R. Ben. 81, 2-5. Æghwǽr, ge
hangra
Entry preview:
A wood on a hill-side, and add Tó foxhangran; of ðám hangran, C. D. vi. 106, 1. Of ðám ellenstubbe on ðone yfemestan hangran, iii. 384, 5. [For a discussion of the word and for a number of compound forms in which it occurs see Cht. Crw. p. 134. Other
láreów
Entry preview:
Se æðele þeóde lárðeáw, Angl. xi. 374, 59. See N. E. D. lorthew, and Verc. Först. 167] Héhfæder, láreów archimandrita An. Ox. 3720. Ǽs lárwu (láruw, R.) doctor Mt. L. 22, 35. Ðú láruu (láreu, R.) magister 36. Lá láruua (lárwa, R.), Mk. L. 9, 17. Hál láruwa
tó-twǽman
Entry preview:
add: local, not to allow to remain together Gelície þé on úrum líchaman ꝥ hí ne beón tótwǽmede, ac lǽt hí beón hér ætgædere geléde, Hml. S. 30, 443. not to allow companionship Oda arcebiscop tótwǽmde Eádwí cyning and Ælgyfe, for þǽm þe hí wǽron tó gesybbe
treów
Entry preview:
a tree. Add Andlang hearpaðes on Frígedæges treów, C.D. vi. 8, 15. v. béc-, bóc-, ellen-, gemǽr-, mæsten-, mearc-treów. Add Man swá mearcað mid medmicelum treówe (ligno) þeorfe hláfas ꝥ hí beóð gesewene swylce hí beón on feówer feórðandǽlas tódǽlede
of-dæle
A downward slope, descent, incline ⬩ at ibdaljin this fairgunjis ad descensum montis ⬩ downwards.
Entry preview:
A downward slope, descent, incline Hié nyllaþ gepyndan hiera mód swelce mon deópne pól gewerige ac hé lǽt his mód tóflówan on ðæt ofdæle (ofdele, Hatt. MS.) giémeliéste and ungesceádwísnesse they will not dam up their minds, as one banks up a deep pool
stæf-gefég
a combination of letters ⬩ a forming of letters in writing
Entry preview:
a combination of letters that forms a syllable Syllaba is stæfgefég on ánre orðunge geendod. A domo fram húse; hér is se a for ánum stæfgefége; ab homine; hér is se ab án stæfgefég. Hwílon byþ ðæt stæfgefég on ánum stæfe, hwílon on twám, etc., Ælfc.