Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-witan

Entry preview:

Hió wolde gewitan ( dignoscere ) mid hire eárum æt his nosþyrlum hweþer ǽnig líflic oroð him inne wǽre, 276, 16

hringan

(v.)
Grammar
hringan, p. de; v.

To ring

Entry preview:

To ring His searo hringeþ his armour rings, Salm. Kmbl. 534; Sal. 266. Byrnan hringdon their byrnies rang, Beo. Th. 660; B. 327. Hí ringden ða belle they rang the bells, Chr. 1131; Erl. 259, 37. Hringe tácn sonet signum, Lye.

myrre

(n.)
Grammar
myrre, myrra, an; f.

Myrrh

Entry preview:

Uton him bringan myrran, Homl. Th. i. 116, 25 : 118, 17

Linked entry: murre

hand-preóst

(n.)
Entry preview:

V. has 'chief about the king') Þrengde hé his handpreóstas and eác sume of his túnpreóstan ꝥ hí scoldan helpan þan feáwan munecan precepit capellanis clericis suis, ut essent cum monachis, Chr. 870; P. 284, 1. Cf. hand-þegn, hand-gesella

Medeshámstede

(n.)
Grammar
Medeshámstede, es; m.

Peterborough

Entry preview:

Nama hit gáuen Medeshámstede, forðan ðæt ðǽr is án wæl ðe is geháten Medeswæl, Chr. 654; Erl. 29, 9. Hé geaf hit ðá tó nama Burch ðe ǽr hét Medeshámstede, 963; Erl. 123, 34. See also Cod. Dip. Kembl. vi. 312

dagian

(v.)
Entry preview:

On morgne mid þý hit dagode þá onbrǽd ic postero die matutino expergefactus diluculo, Nar. 30, 30: Hml. S. 21, 172. On niht ǽr hyt dagige, Lch. i. 398, 4. Ðá hit þá on mergen dagian wolde on the morrow when day was about to break, Guth. 40, 23: Hml.

líc-tún

Entry preview:

Gif þonne ou hwylcere stówe swá fela þǽra byrgena sý ꝥ hit to earfoðlic sý tó dónne, þonne lǽte man þá stówe tó líctúne, Ll. Th. ii. 408, 2-15

hlec

(adj.)
Grammar
hlec, adj.

Having cracks or rents

Entry preview:

Swíðe lytlum síceraþ ðæt wæter and swíðe dégellíce on ðæt hlece scip, and ðeáh hit wilnaþ ðæs ilcan ðe sió hlúde ýþ déþ on ðære hreón sǽ búton hit mon ǽr útáweorpe hoc agit sentina latenter excrescens, quod patenter procella sæviens, Past. 57, 1; Swt.

Linked entry: lec

freoðo-beácen

(n.)
Grammar
freoðo-beácen, es; n.

A sign of peace ⬩ sign granting safety ⬩ pācis signum ⬩ signum incolumĭtātem præbens

Entry preview:

A sign of peace, sign granting safety; pācis signum, signum incolumĭtātem præbens Hine Waldend on tácen sette, freoðobeácen, ðý-læs hine feónda hwilc mid gúþ-þræce grétan dorste the Lord set a token, a sign of peace, upon him [Cain], lest some enemy

wela

(n.)
Grammar
wela, weola, weala, an; m.

wealth ⬩ riches ⬩ abundance ⬩ wealth ⬩ weal ⬩ prosperity ⬩ happy estate

Entry preview:

Sege mé nú hwæþer se ðín wela (divitiae) ðínes þances swá deóre seó . . . ða welan beóþ leóftǽlran ðonne ðonne hié mon selþ, ðonne hié beón ðonne hí mon hesly . . .

Linked entries: wala weala weola

þrúh

(n.)
Grammar
þrúh, (also þrýh, Bd. S. 580, 14); gen. dat. þrýh, and dat. þrúh; f.: dat. þrúge; m. n.

Wood or stone hollowed out ⬩ a trough ⬩ pipe ⬩ conduit ⬩ a box ⬩ chest ⬩ a coffin ⬩ sarcophagus ⬩ tomb

Entry preview:

Ðá gearwodan hí his líchoman tó bebyrigeanne on stǽnenre ðrúh (byrgenne stǽnenne ðrúh, MS. T.) ... ðá wæs se líchoma sponne lengra ðære ðrýh (ðonne seó ðrýh, MS. B.) ... Hí tóætýcton lengeo ðære ðrýh ... Ðá ðóhton hí ðæt hí óþre ðrýh (ðúrh, MS.

Linked entry: þrýh

un-wís

(adj.)
Grammar
un-wís, adj.

unwise ⬩ foolish ⬩ stupid ⬩ ignorant ⬩ ignorant of something

Entry preview:

Wénaþ unwíse lǽcas ðæt ðæt sié lendenádl, ac hit ne bið swá, Lchdm. ii. 232, 8. Unwísum ignaris, Wrt. Voc. ii. 44, 23: imperitis, Mt.

á-lynian

(v.)
Grammar
á-lynian, -lynnan.
Entry preview:

Hí þæs þeófes fót áhlinode ( solvit ) of þám hege þe hé ǽr fæste on clifode, Gr. D. 25, 10. Hí ðæs scræfes locstán út álynedon, Hml. S. 23, 426. Áhlinnað ł áhebbað gatu attollite portas, Ps. L. 23, 9.

mete

Entry preview:

Wermód drincan ǽr þon þe hié mete þicgan, 32, 1. Ne reccaþ hí þára metta, Bt. 25 ; F. 88, 19. Hú sió womb weorðe mid swótlecustum mettum gefylled, Past. 311, 9. a meal, meat as in at meat Þonne hí hira hláf brǽcon æt mete, Shrn. 30, 8.

be-dydrian

(v.)

to delude ⬩ to conceal from (wið)

Entry preview:

Se swicola feónd hí swíðe bedydrode, swilce ðǽr sum hús sóðlíce forburne, Hml. Th. ii. 140, 15: 166, 9. Þá dwolmen hine bedydrodon, Hml. S. 3, 316, 320. God sylf forbeád ꝥ wé swefnum ne folgion, þe lǽs ðe se deófol ús bedydrian (bedrian, Glostr.

Linked entry: bedrian

Lǽden

(n.)
Grammar
Lǽden, es; n.

Latin ⬩ speech ⬩ language

Entry preview:

Ǽfre se ðe áwent of Lédene on Englisc, ǽfre hé sceal gefadian hit swá ðæt ðæt Englisc hæbbe his ágene wísan, elles hit biþ swíðe gedwolsum tó rǽdenne ðam ðe ðǽs Lédenes wísan ne can, Ælfc. Gen. Thw, 4, 5-11.

Linked entries: Léden lýden

brǽdan

(v.)
Grammar
brǽdan, brédan; to brǽdanne, brédanne; part. brǽdende; he brǽdeþ, brǽd; p. brǽdde, pl. brǽddon; pp. brǽded, brǽdd, brǽd [brád
broad; latus
].

broad ⬩ latus ⬩ To make broad, BROADEN, extend, spread, stretch out ⬩ dilatare, propalare, expandere ⬩ To be extended or developed, grow or rise up; ⬩ dilatari, adolescere

Entry preview:

Ðæt hí his naman brǽden [MS. brǽdan] that they spread his name, Bt. 30, 1; Fox 108, 11.

tácn

(n.)
Grammar
tácn, ,es; n.

A token, sign ⬩ a sign, significant form ⬩ an ensign ⬩ a token, a credential ⬩ a sign, monument ⬩ a sign of the Zodiac ⬩ a sign, distinguishing mark (lit. or fig.) ⬩ a sign to attract attention, a signal ⬩ a sign of anything future, a prognostic ⬩ a sign, an action that conveys a meaning ⬩ a sign, indication, mark which shews condition or state ⬩ </b> as a medical term, a symptom ⬩ a sign, symbol, emblem ⬩ a sign which shews the truth or reality of anything, proof, demonstration, evidence ⬩ a supernatural sign, miracle, prodigy ⬩ a signal event, remarkable circumstance

Entry preview:

Ðæs abbudes tácen is ðæt mon his twégen fingras tó his heáfde ásette and his feax mid genime, Techm. ii. 118, 1-5, and often. Treófugla tuddor tácnum cýðdon eádges eftcyme, Exon.

stæf

Entry preview:

Add Álecge þonne his wǽpna, and nime stæf him on hande, and gá bærfót, Ll. Th. ii. 286, 19. <b>I a.

bǽtan

to bait ⬩ worry with dogs, ⬩ to beat ⬩ make way against the wind or current

Entry preview:

bǽtte, warenað hé hine wið ðæt weder a good pilot perceives a great wind on a rough sea before it comes on him, and orders the sail to be furled, and also sometimes the mast to be lowered and to leave off beating; if he have before in an adverse wind