Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

reótig

(adj.)
Grammar
reótig, ;adj.;

Sad, mournful, tearful;

Entry preview:

; Sad, mournful, tearful; Ðonne hit wæs rénig weder, and ic reótugu sæt, Exon. Th. 380, 19; Rä. 1, 10

hagalian

(v.)
Grammar
hagalian, p. ode
Entry preview:

To hail Hit hagalade stánum ofer ealle Rómáne saxea de nubibus grando descendens, Ors. 3, 5; Swt. 104, 20

ofer-níd

(n.)
Grammar
ofer-níd, -neód, e; f.

Extreme need

Entry preview:

Extreme need Gif hit oferneód beó si valde necesse sit L. Ecg. P. iii. 14; Th. ii. 200, 33

lencten

(n.)
Grammar
lencten, lengten, lenten, es; m.

SpringLent

Entry preview:

Swá nú lencten and hærfest; on lencten hit gréwþ, and on hærfest hit fealwiaþ, Bt. 21; Fox 74, 22. Gif middes wintres messedeg biþ on sunnandeg, ðonne biþ gód winter and lengten windi, Lchdm. iii. 162, 26.

Linked entry: lengten

séftness

(n.)
Grammar
séftness, e ; f.
Entry preview:

Quiet, repose, freedom from disturbance Hié woldon hiera dagas on séftnesse geendian ut in privato otio consenescerent, Ors. 6, 30 ; Swt. 280, 22. gewurdon on ðære séftnysse ( of the seven sleepers ), Homl. Skt. i. 23, 261

Súþr-íg

(n.)
Grammar
Súþr-íg, the people or
Entry preview:

the district of Surrey Cantwara him tó cyrdon and Súðríg and Súð-Seaxe, Chr. 823; Erl. 63, 20. heafdon ofergán ealle Centingas and Súð-Seaxe and Súðríg and Bearrucscíre, 1011; Erl. 144, 28. v. next word

bí-leofen

Entry preview:

Hé beget him biglyfne mid his weorce, Hml. S. 30, 214. Þá gesettan bíleofene (annonam), R. Ben. 55, 11. Heó bíleofenæ fundon, Hml. A. 85, 121. Add

féþe

Entry preview:

Petrus cwæð: 'Árís hál on þínum fótum' . . . and hé hleóp sóna cunnigende his féðes hwæðer hé cúðe gán, Hml. S. 10, 33. Mengu folgedun him on foeðe turbae secutae sunt eum pedestres, Mt. R. 14, 13. Þæt hé fǽrlíce his féðe forlure, Hml.

þreát

(n.)
Grammar
þreát, es; m.

a troopbandcrowdbody of peopleswarmpressthrongviolencecompulsionforceoppressionpunishmentill-treatment

Entry preview:

Stódan him ábútan swearte gástas and mid micclum ðreáte ( with great violence ) him onsigon, Homl. Th. i. 454, 9. Ða ðe hæfdon sum þing lytles tó bigleofan, ðæt gelæhton reáferas and of ðam múðe him ábrudon unmǽðlíce mid þreáte, Homl. Ass. 68, 73.

lange

Entry preview:

Lengde hit man swá lange ꝥ seó scipfyrd eall beláf, Chr. 1052; P. 177, 23. Hé leofode swá lange ꝥ man his cynn nyste, Angl. vii. 44, 417. Hé forweornde swá lange oð his sciperes geféngon hine, Chr. 1046 ; P. 169, 8.

fracoþ

(adj.)
Grammar
fracoþ, fracuþ, fracod, fraced; adj.

Vilefilthyunseemlyhatefulabominableworthlessuselessturpisdetestābilisindĕcōrus

Entry preview:

On his fracedum dǽdum in his abominable deeds, Ælfc. T. 34, 25

BLÍCAN

(v.)
Grammar
BLÍCAN, ic blíce, ðú blícest, blícst, he blíceþ, blícþ, pl. blícaþ; p. ic, he blác, ðú blice, pl. blicon; pp. blicen; v. n.

to shine, glitter, dazzle, sparkle, twinklelucere, fulgere, coruscare, micareto shine by exposure, as the bonesdenudando in conspectum dariapparerepallescerefulgerepallescereI shineto shine

Entry preview:

him with points of twigs until his bones appear [shine], Salm.

Linked entry: BLÆC

ge-lengan

(v.)
Grammar
ge-lengan, to lengthen.
Entry preview:

Munecas þǽre tíde lof mid kyrriole gewurðiað; hwæt hig oft ꝥ lof gelengað, Angl. viii. 320, 7. gelencgdon ðá gebedu, Hml. S. 9, 22. Þæt hé his gebed gelenge (his gebed beó gelend oratio pretendatur, R. Ben. I. 53, 12), R. Ben. 46, 2.

heáhþu

(n.)
Grammar
heáhþu, héhþo, hiéhþo; generally indecl; f.

Height, high place, gloryheight, loftiness, exaltationaltitudo, culmen

Entry preview:

Height, high place, glory Hé his áras of heáhþu hider onsendeþ he will send his messengers hither from above, Exon. 19 a; Th. 47, 24; Cri. 760: 19 b; Th. 49, 21; Cri. 789: 69 b; Th. 258, 10; Jul. 263. On héhþo on high, Andr.

wróht

(n.)
Grammar
wróht, e; f. : es; m.

accusationa false accusationslandercalumnyfaultcrimeoffencea quarrelstrifecause of complaintinjuryhurt

Entry preview:

Hé gewrégde his bróðru tó hira fæder ðære mǽstan wróhte accusavit fratres suos apud patrem crimine, Gen. 37, 2. Gangende on eallum his bebodum bútan wróhte (sine quaerela), Lk. Skt. 1. 6. Ðone wróht abominationem, Mk. Skt. Lind. Rush. 13, 14.

for-warnian

(v.)
Grammar
for-warnian, for-warenian; p. ode.

to forewarn

Entry preview:

Ealle þás þing him wǽron ætýwede tó ðám ꝥ sceoldon ús forewarnian, ib. to take heed beforehand Forewarna þú uideas, Hpt. 31, 9, 160

ge-meltan

(v.)
Grammar
ge-meltan, -myltan; p. -mealt, pl. -multon; pp. -molten

To melt, digest

Entry preview:

Gif his mete gemyltan nelle if his meat will not digest, Herb. i. 90, 9; Lchdm. i. 196, 6 : 1, 19; Lchdm. 76, 15. Ðæt sweord eal gemealt íse gelícost the sword all melted just like ice, Beo. Th. 3220; B. 160S : 3235; B. 1615.

Linked entry: ge-molten

treówe

(adj.)
Grammar
treówe, triéwe, trýwe; adj.
Entry preview:

Hé spræc to his onbehtþegne, to his treówum gesíþe. Exon. Th. 179, 29; Gú. 1269. Hié ne beóþ nánum men getreówe (ne treówe. Bod. MS. ), Bt. 7, 1; Fox 16, 17. Búton hé habbe twégra trýwra manna gewitnesse, L. Eth. iii. 9; Th. i. 296, 18.

Linked entry: trýwe

fox

Entry preview:

Hú Bonefatius ádýdde þone fox þe bát his módor henna ... His módor gewunode tó fédenne henna, ac hig gelómlíce áweg bær and ábát án fox cumende of þám neáhlande ... Þá cóm se fox, swá his gewuna wæs, and gelæhte áne henne, Gr. D. 69, 22-70, 2.

stæf

Entry preview:

Add Álecge þonne his wǽpna, and nime stæf him on hande, and gá bærfót, Ll. Th. ii. 286, 19. <b>I a.