Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gagátes

Grammar
gagátes, l. gagates

jet,

Entry preview:

., and add Hér bið geméted gagates stán; bið swylce blæc gim, gif mon déð on fyr, nǽdran fleógaþ áweg ðone stenc gignit lapidem gagatem; est nigrogemmeus, et ardens igni admotus incensus serpentes fugat, Bd. 1, 1; Sch. 9. 5

Gyrwas

(n.)
Grammar
Gyrwas, pl.

The people of a district in which Peterborough was situated

Entry preview:

The people of a district in which Peterborough was situated Se wæs of Gyrwa mǽgðe de provincia Gyrviorum, Bd. 3, 20; S. 550, 22.

HRÍM

(n.)
Grammar
HRÍM, es; m.

RIME

Entry preview:

Gl. 94; Som. 75, 102; Wrt. Voc. 52, 52. Hrím and forst háre hildstapan, Andr. Kmbl. 2516; An. 1259. Se hearda forst-hrím heorugrimma, Exon. 111 a; Th. 425, 12; Rä. 41, 55.

feórþa

Entry preview:

Huic quartae si . . . subtraxeris, Bt. 18, 1; F. 62, 8-12

gryre

Entry preview:

Add: the state of being terrified Ðurh hine gewyrð swá micel gryre, swá nǽfre ǽr on worulde ne gewearð, Wlfst. 19, 6. Gryre se mǽsta, 25, 19: 203, 4. Ásprang micel óga and gryre ofer ealle ðá ungeleáffullan, Hml. Th. i. 470, 8. Gryre and ege, Hml.

nearu-ness

Grammar
nearu-ness, <b>. I.</b> add: <b>I a.</b>
Entry preview:

Add Geseah hé fréfrende gesyhðe, seó him ealle þá nearonesse (neara-, v.l.) þǽre gemyngedan sorge (omnem anxietatem memoratae sollicitudinis) áfyrde, Bd. 4, II; Sch, 406, 9.

æcer

field, land of arable landthe crop raised on the landa definite quantity of land, an acre

Entry preview:

Si jaceat, jaceat in ungildan ækere, Ll. Th. i. 301, 23. Similar entries (v. un-gilde.) of arable land :-- Gesáwen æcer vel land seges, Wrt. Voc. i. 53, 55. Se æker, Past. 411, 18.

brǽdan

(v.)
Grammar
brǽdan, brédan; to brǽdanne, brédanne; part. brǽdende; he brǽdeþ, brǽd; p. brǽdde, pl. brǽddon; pp. brǽded, brǽdd, brǽd [brád
broad; latus
].

broadlatusTo make broad, BROADEN, extend, spread, stretch outdilatare, propalare, expandereTo be extended or developed, grow or rise up;dilatari, adolescere

Entry preview:

He gesihþ brimfuglas brǽdan feðra he sees sea-fowls spread their wings, Exon. 77 a; Th. 289, 13; Wand. 47. Ge wilniaþ eówerne hlísan to brédanne ye wish to spread your fame, Bt. 18, 1; Rawl. 38, 33, MS. Cot.

ceác

(n.)
Grammar
ceác, es; m. A pitcher, jug, basin, laver; urceus, caucus = καῦκος , luter = λουτήρ
Entry preview:

Se ceác wæs swá micel ðæt he oferhelede ða oxan ealle, búton ða heáfudu totodon út a brazen laver stood before the temple, upon twelve brazen oxen. . .

Linked entries: céc ceác ful

be-healdan

(v.)
Grammar
be-healdan, bi-healdan, ic -healde, ðú -healdest, -hylst, he -healdeþ, -hylt, -hilt, pl. -healdaþ; p. ic, he , -heóld, ðú -heólde, pl. -heóldon; pp. -healden; v. trans. [be near, healdan to hold, observe] .

to hold by or nearpossessobserveconsiderbewareregardmindtake heedbehaveto meansignifytenereinhabitareservarecuraregerereto BEHOLDseelook onobservareaspicerevidere

Entry preview:

He gemetfæstlíce and ymbsceáwiendlíce hine sylfne on eallum þingum beheóld se modeste et circumspecte in omnibus gereret Bd. 5, 19; S. 637, 5.

Linked entries: be-held bi-healdan

for-gán

(v.)
Grammar
for-gán, to -gánne; he -gǽþ; p. -eóde, pl. -eódon; pp. -gán

To FOR-GOabstain frompass overneglectabstĭnēretranscendĕreprætĕrire

Entry preview:

To FOR-GO, abstain from, pass over, neglect; abstĭnēre, transcendĕre, prætĕrire Ðæt he smeáge hwæt him to dónne and to forgánne that he meditate what is for him to do and what to forgo, L. C. S. 85; Th. i. 424, 6.

tam

(adj.)
Grammar
tam, adj.

Tame, the opposite of wild

Entry preview:

Seó leó, ðeáh hió wel tam , Bt. 25; Fox 88, 9. Tiles and tomes meares, Exon. Th. 342, 13; Gn. Ex. 142.

Linked entries: teoma tom

þider-inn

(adv.)
Grammar
þider-inn, -in; adv.
Entry preview:

S. 76; Th. i. 418, 5. Ic mé þyderinn eode, Homl. Skt. ii. 23 b, 500. Hié þyderin wǽron gesamnode they were got together into the place, Blickl.

un-gewemmed

(adj.)
Grammar
un-gewemmed, adj.

unspottedimmaculateuncorrupteduninjuredundefiledunstainedinviolateimmaculate

Entry preview:

Seó hálge stód ungewemde wlite, Exon. Th. 277, 33; Jul. 590. Eall ða hrægel ungewemmed ( intemerata ) wǽron, Bd. 4, 30; S. 608, 40.

Linked entry: ge-wemman

drohtian

(v.)
Entry preview:

Git hé self drohtað on ðám eorðlicum tielongum si in terrenis negotiis ipse versatur, Past. 133, 4. Menn wéndon ðæt hé ǽfæsðlíce drohtode ( degere religiose ), 24. Lifde oððe drohtode degebat, Wrt. Voc. ii. 27, 47.

ge-cnyssan

Entry preview:

Spl. C. 145, 7

standan

(v.)
Grammar
standan, p. stód, pl. stódon; pp. standen
Entry preview:

Homl. 227, 24. of things Se port stent betuh Winedum and Seaxum andAnglum, Ors. 1, 1; Swt. 19, 23. Se steorra ána stent, Met. 29, 16. Nis ðæt feor heonon, ðæt se mere standeþ, Beo. Th. 2729; B. 1362. Se tóð se ðe bí ðam standeþ, L.

Linked entries: stondan for-stent

be-geondan

(prep.)
Grammar
be-geondan, be-iundan; prep. acc. [be by, geond, geondan over]

BEYONDpertrans

Entry preview:

Begeondan in transmarinis partibus Bd. 5, 19; S. 639, 10. Gewendon begeondan went beyond sea Chr. 1048; Erl. 180, 16. Beiundan Iordane trans Jordanem Deut. 1, 5

Linked entries: be-giondan be-iundan

holh

Entry preview:

Gif þonne seó nǽdre befleáh hine in hwylc holh, gif hé þonne gebletsode þæs hóles múð mid þǽre halgan róde tácne, sóna ofer ꝥ wæs seó nǽdre getogen deád of þám hóle quem si quando serpens in foramine fugerit, signo cruces os foraminis benedicit, statimque

wǽðan

(v.)
Grammar
wǽðan, p.de

To hunt

Entry preview:

Hwæþer gé willen wǽþan mid hundum on sealtne (cf. hwæþer gé eówer hundas út on lǽdon, ðonne gé huntian willaþ, Bt. 32, 3;Fox 118, 14), Met. 19, 15

Linked entry: wǽðe-burne