fiþer-féte
Entry preview:
Wæs þǽra feðerfóta niétena micel mænigeo, 9, 4. Se wind ússe feþerfót niétenu swencte quadrupedia uexabantur, 22, 30. used substantivally: Feoðorfðta (-o. R.) his ł néteno pecora ejus, Jn. L. 4, 12.
Linked entry: feówer-féte
géna
Entry preview:
Take here geána, geóna in Dict. and add In Ongel-cyricean, on þǽre þú ána nú géna (gyt, gyta, v. ll.) eart bysceop ge-méted in Anglorum ecclesia, in qua adhuc solus tu episcopus inueniris, Bd. l, 27 ; Sch. 73, 3. Geóna (geáne, L., nú gyt, W.
ge-offrian
Entry preview:
Add: to sacrifice, immolate Offrunga þǽre ealdan ǽwe wé ná ne geoffriaþ ( immolamus ), An. Ox. 40, 20. Hé funde him ánne ram Gode tó geoffrigenne, Prud. 1 b. Eástrun úre geoffrud ( immolatus ) is, An.
múl
Entry preview:
Martinus rád him wið gescrýd mid sweartum cláþum; þá á Ðá cempan þá woldon mid þám cræte forð, ac þá múlas ealle endemes ástifodon tó þǽre eorðan áfæstnode, 985.
tó-sceád
Entry preview:
) hwæðere þætte fore missenlicre heora feaxes híwe óðer wæs cweden se blaca Heáwold, óðer se hwíta Heáwold, Bd. 5, 10; Sch. 599, 18. add: of difference in material objects Æteówde seó hand swutole ... and wǽron fægere fingras, smale and lange, and þǽra
ge-tellan
Entry preview:
Ox. 1733. phrase Þæt hé sý tóforan óðrum mannum þurh his glencge geteald, Hml.
self-líce
Entry preview:
Self-love, self-complacency, self-satisfaction, -conceit, arrogance Ðonne ðæt selflíce gegriépþ ðæt mód þæs recceres amor proprius cum rectoris mentem ceperit, Past. 19, 1; Swt. 143, 5.
be-rípan
To strip ⬩ despoil ⬩ plunder
Entry preview:
Ná berýp ðú þeów wísne ne defraudes seruum sensatum, Scint. 190, 1. þæt hé ðá unstrangan berýpe. Hml. Th. i. 164, 4. ꝥ hé inne oþþe úte cirican berýpe, Ll. Th. i. 334, 31.
Linked entry: be-rýpan
for-ceorfan
to cut up ⬩ to cut off ⬩ to cut down
Entry preview:
Add: to cut up, cut asunder Hé gelæhte his sex and forcearf his basing ... þá hlógon his geféran þæs forcorfenan basinges, Hml. S. 31, 69-72. Heó wæs forcorfen on middan on twá styccu per medium secabatur, Gr.
fót
Entry preview:
Th. 8, 7: 46, 3. a foot as a measure of length Seó eá þæt land oferfleów mid fótes þicce flóde, Ors. 1. 3; S. 32, 6. Eahta fóta brádne and twelf fóta heánne, Bd. 1. 12; Sch. 34, 2.
ge-grétan
Entry preview:
Nó hé mid hearme gæst gegrétte, æc cwæð þæt wilcuman Wedera leóde fóron, B. 1893. Gegrétte salutavit, Lk. L. R. 1, 40. Hyt geríst ꝥ wé þá regulares feriarum mid leóðe gegrétun, Angl. viii. 302, 6. Gegroeta salutare, Mk. L. 12, 38. Gegroetæ, 15, 18.
ge-swǽs
Entry preview:
Lufa ðínne néxtan, 314, 6-9) mid weorce, 316, 4. of things, kind, pleasant, alluring, agreeable, persuasive Wolde se heofenlica lǽce mid geswǽsum bigspelle þæt geswell heora heortan gelácnian, hml. Th. i. 338, 22.
grimme
Entry preview:
Þæt sceal wrecan sweart líg sáre and grimme, Gen. 2415: Cri. 971. Secg wundað grimme, Rún. 15. Ofn wæs gegléded swá hé grimmost mihte, Dan. 227
híw-cúþ
domestic ⬩ familiar
Entry preview:
Th. 3, 4. figuratively: Hwæt is ꝥ þǽm men sý máre þearf tó þencenne þonne embe his sáuwle þearfe, ... and hwylce látteówas hé hæbbe, and hwyder hé gelǽded sý ...
hlýdan
chatter
Entry preview:
Hé onféng þæs hlýdendan folces andgyte tumultuantis turbae suscepit sensum, Gr. D. 265, 6. Hlýdende menio turbam tumultuantem, An. Ox. 61, 7: Wrt.
hreósan
Entry preview:
On þæt éce fýr gé hreósan sceal, Cri. 1524. Hreósende cassabundus (cf.(?) in tetrumtartarum cassabundus, Ald. 10, 35), Wrt.
íren
Entry preview:
Wæs þǽm hæftméce Hrunting nama . . . ecghwæs (ecg wæs, MS. ) íren, B. 1459 : 2778. Íren ecgheard, An. 1183. Méce, . . . dýre íren, B. 2050. Him írenna ecge ne mihton helpan æt hilde, 2683. írenum chalibis, Wrt. Voc. ii. 19, 40. <b>II b.
mæsse
Entry preview:
Wæs his gewuna þæt hé wolde ǽlce dæge habban twá mæssan, bútan hit má wǽre . . . Ðá cwæð hé tó his geféran ꝥ hit betere wǽre ꝥ hig þá mæssan hæfdon, Vis. Lfc. 63-67. <b>I b.
mǽl
Entry preview:
Eten gebróþru on twá mǽl, þæt is ǽrest on ðǽre syxtan tíde and eft on ǽfen ad sextam reficiant fratres et ad seram cenent, 65, 14: 63, 15. (See also lencten; )
strícan
Entry preview:
Cyninges wífes tácen is þæt þú stréce onbútan heófod (run your hand round your head), and sete syððan þíne hand bufon þín heófod, 128, 25. <b>I a.