ge-logian
Entry preview:
Ne mæg nán wíf hire bóndan forbeódan ꝥ hé ne móte in tó his cotan gelógian ꝥ ꝥ hé wille, Ll. Th. i. 418, 24. Hí wendan on ánum scipe mid swá miclum gaersuman swá hí mihton þǽr on mǽst gelógian tó ǽlcum mannum, Chr. 1052 ; P. 176, 19.
healf
Side ⬩ part ⬩ side ⬩ hand ⬩ beside ⬩ dispute ⬩ behalf ⬩ account ⬩ side ⬩ quarter ⬩ direction
Entry preview:
Beó on náðre healfe ná má manna þonne .xii., Ll. Th. i. 212, 7.
ge-winnan
to make war ⬩ fight ⬩ contend ⬩ pugnare ⬩ bellum gerere ⬩ to obtain by fighting ⬩ to conquer ⬩ gain ⬩ win ⬩ pugna consequi ⬩ obtinere ⬩ subjugare
Entry preview:
Ne mágon we ðæt on aldre gewinnan we cannot ever obtain that, Cd. 421; Th. 26, 6; Gen. 402. Ǽnig ne mæg friþ gewinnan no one may gain peace, Exon. 22 b; Th. 62, 14; Cri. 1001.
þrǽl
Entry preview:
Ne cweðo ic iów ðrǽlas (ðrǽllas, Lind.), for ðon ðrǽl (ðrǽll, Lind.) nát hwæt wyrceð hláford his, 15, 15. Wé witan ðæt þurh Godes gyfe þrǽl wearð tó þegene, and ceorl tó eorle, L. Eth. vii. 21; Th. i. 334, 8.
sæc
Strife, contest, conflict
Entry preview:
Nó hé him ðam sæcce ondréd, ne him ðæs wyrmes wíg for wiht dyde, 4684; B. 2347. Sæcce fremman to fight, 4991; B. 2499 : Exon. Th. 496, 28; Rä. 85, 21. Hí hæfdon sæcce gesóhte, sceolde sweordes ecg feorh ácsigan, Andr. Kmbl. 2265; An. 1134.
Linked entry: sæccan
scencan
To skink
Entry preview:
Nom heo (Rowena) ane bolle of ræde golde & heo gon scenchen, Laym. 14962. And tu . . . ne shennkesst nohht tatt wise, ne birrlesst tu þin hird, Orm. 15403. Þe drynke for to schenche, R. Glouc. 118, 12. Schenkyn drynke propino Prompt.
á-dón
Entry preview:
Ðanon (from hell) ne byð ǽnig upp ádón, Nar. 50, 24. út, Similar entries v. út, I. 4 Út ádyde excepit, Wrt. Voc. ii. 32, 33. Hí ðá fýlðe ádydon út, Hml. S. 25, 381. Him hét se cyng ðá eágan út ádón, Chr. 1096; P. 232, 22
smirwan
To smear, anoint ⬩ unctus ⬩ to anoint
Entry preview:
Hý hine smyrigon . . . ǽr hé hyne smyrige . . . hine ne mót nán mann smyrigan L. Ælfc. C. 32; Th. ii. 354, 21-31. Hié selfe mid smirenessum hié smerwan Lchdm. ii. 224, 1. Ða menn ðú scealt smerwan mid ðý ele 194, 18: 156, 4.
BEORCAN
to make a sharp explosive sound ⬩ latratum vel sonum edere ⬩ to BARK ⬩ latrare
Entry preview:
Ne mæg he fram húndum beón borcen he may not be barked at by dogs Herb. 67, 2; Lchdm. i. 170, 17
Linked entry: borcian
fleah
A white spot in the eye ⬩ albūgo
Entry preview:
A white spot in the eye; albūgo Þurh ðone æpl ðæs eágan mon mæg geseón, gif him ðæt fleah on ne gǽþ, gif hine ðonne ðæt fleah mid ealle ofergǽþ, ðonne ne mæg he nóht geseón a man can see with the pupil of the eye, if the white speck does not spread over
for-cweðan
To rebuke ⬩ censure ⬩ revile ⬩ refuse ⬩ reject ⬩ incrĕpāre ⬩ maledīcĕre ⬩ recūsāre ⬩ rejĭcĕre
Entry preview:
To rebuke, censure, revile, refuse, reject; incrĕpāre, maledīcĕre, recūsāre, rejĭcĕre Ne sceal hine mon cildgeong ne forcweðan one must not while a young child rebuke him, Exon. 89 b; Th. 336, 14; Gn. Ex. 49.
for-ealdian
To grow or wax old ⬩ become old ⬩ senescĕre ⬩ veterascĕre ⬩ inveterascĕre
Entry preview:
To grow or wax old, become old; senescĕre, veterascĕre, inveterascĕre Wyrceaþ seódas, ða ðe ne forealdigeaþ făcĭte vōbis saccŭlos, qui non veterascunt, Lk. Bos. 12, 33. Bearn elelendisce forealdodon fīlii aliēni inveterāti sunt, Ps. Lamb. 17, 46.
Linked entry: for-eald
ful-gán
To fulfil ⬩ perform ⬩ carry out ⬩ follow ⬩ accomplish ⬩ adimplēre ⬩ perfĭcĕre ⬩ perăgĕre ⬩ obsĕqui ⬩ patrāre
Entry preview:
Se ne hwyrfþ his mód æfter ídlum geþohtum, and him mid weorcum [ne] fulgǽþ he turns not his mind after vain thoughts, and does [not] carry them out with works, Ps. Th. 23, 4.
ge-mynegian
Entry preview:
Ne gemynega ðú me mínra firena ðe ic geong dyde delicta juventulis meæ ne memineris, Ps. Ben. 24, 6. Ðá wearþ he on swefne gemynegod then was he admonished in a dream, Homl. Th. i. 88, 22. Gemyngad admonitus, Mt. Kmbl. Rush. 2, 22: Mt. Bos. 14, 8.
Linked entry: mynegian
þurh-stingan
to stab through ⬩ pierce ⬩ thrust through
Entry preview:
Ðæt hé hine selfne ne ðurhstinge mid ðý sweorde unryhthǽmedes ne luxuriae se mucrone transfigant, Past. 43; Swt. 313, 8. Hé hét hine mid sweorde þurstingan, Shru. 131, 33. Þurhstungen confosa, Wrt. Voc. ii. 24, 42
andergilde
Entry preview:
Ne weorðe ðé nǽfre tó þæs wá ðæt ðú ne wéne betran andergilde, Prov. K. 41.
Linked entry: un-andergilde
be-mǽnan
Entry preview:
Wé ne sceolan ceorian ne sorh-líce bemǽnan þeáh ðe ús ungelimp getíme, Hml. S. 13, 286. with clause Hé bemǽnde þæt Maurus ðæs óðres deáðes fægnian sceolde, Hml. Th. ii. 164, 9. Hí bemǽndon sárlíce ꝥ hí swylce yrmðe gesáwon, Hml.
ege
Entry preview:
Nis þǽr ( in heaven ) ege, ne geflit, ne yrre, Bl. H. 23, 31. Orsorg ǽlces eorþlices eges, Bt. 10; F. 28, 18. For ðǽm ege ánum ðæs innecundan déman, Past. 79, 7. For ríces mannes ege, Bl. H. 43, 10. Þysne ege þrowian æt þyssum englum, 93, 34.
swǽr
Entry preview:
D. 326, 7. add: — Þá swǽran synna ne beóð nǽfre áfeormode for nánes fýres ǽlincge, Hml. Th. ii. 590, 19. add: — Swǽr piger, An. Ox. 48, 3. b. add: — Slépon þá mǽdene swá swárum slápe ꝥ man hí áwreccan ne mihte, Hml. S. 35, 68
up-heáh
tall ⬩ lofty ⬩ lofty ⬩ noble ⬩ upright
Entry preview:
tall, lofty Wæs hé .x. fóta upheáh pedum non amplius decem statura altior, Nar. 26, 28. Ða trió meahte beón hundteóntiges fóta upheáh he pedum centum alte erant arbores, 27, 28. Sindon dúna upheá, Exon. Th. 443, 15; Kl. 30.
Linked entry: up-lang