líg-ræsc
Lightning
Entry preview:
His ansýn wæs swylce lígræsc, Nicod. 15; Thw. 7, 20. Ic geseah Satanan swá swá lígræsc of heofone feallende videbam Satanan sicut fulgor de cælo cadentem, Lk. Skt. 10, 18: 17, 24.
Linked entries: ræsc líget-ræsc
nefa
a nephew ⬩ nepos ⬩ a grandson ⬩ a step-son
Entry preview:
Heó wæs Édwines nefan ( nepotis ) dohtor, Bd. 4. 23; S. 593, 2. Hé swylces hwæt secgan wolde eám his nefan, Beo. Th. 1766; B. 881. a grandson Nefena bearnum pronepotibus, filiis nepotum, Hpt. Gl. 426, 50.
BINDAN
To BIND, tie ⬩ ligare, alligare
Entry preview:
Úser Hǽlend [MS. hælendes] wæs bunden fæste our Saviour was bound fast, Exon. 116 b; Th. 449, 5; Dóm. 66
ge-fultuman
To help ⬩ assist ⬩ help to ⬩ supply
Entry preview:
He wæs godcundlíce gefultumad divinitus adjutus, Bd. 4, 24; S. 596, 41
ge-lácnian
To heal ⬩ cure ⬩ sānāre ⬩ mĕdēri
Entry preview:
He wæs gelácnod he was cured, Ors. 3, 7; Bos. 61, 44. Mon geseah hine laman gelácnian people saw him healing the lame, Blickl. Homl. 177, 16. Hine gelácnode curam ejus egit, Lk. Skt. 10, 34, note
Linked entries: lácnian ge-lécnian
ge-myntan
To determine, resolve ⬩ stătuĕre, decernĕre
Entry preview:
Him wæs gesǽd ðæt hí wǽron gemynte ánum sutere he asked for whom those buildings were intended. He was told that they were meant for a shoemaker, 354, 35. Hæfdon hie gemynted to ðam they had resolved thereon, Cd. 153; Th. 190, 10; Exod. 197.
Linked entry: myntan
scrid
Entry preview:
Heó wæs on gyldenum scryd, 156, 11. Screoda siex hun[dred]a six hundred chariots (cf. Exod. 14, 7), Exon. Th. 468, 9; Phar. 5. Lígbǽrum scridum vel crætum flammigeris quadrigis, Wrt. Voc. ii. 149, 14
Linked entry: scriða
sting
Entry preview:
a sting, stab, thrust made with a pointed instrument ; the wound made by a stab or sting Beslóh se þorn on ðone fót and swá strang wæs se sting ðæs þornes ðæt hé eode þurh ðone fót the prick of the thorn was so hard, that the thorn went through the foot
treówe
Entry preview:
True, faithful, trustworthy Wæs hiera sib ætgædere, ǽghwylc ððrum trýwe. Beo. Th. 2334; B. 1165. Hé spræc to his onbehtþegne, to his treówum gesíþe. Exon. Th. 179, 29; Gú. 1269. Hié ne beóþ nánum men getreówe (ne treówe. Bod.
Linked entry: trýwe
weþer
Entry preview:
His bigleofa wæs ǽlce dæg . . . hundteóntig weðera ( centum arietes 1 Kings 4, 23), Homl. Th. ii. 576, 33. [Goth. wiþrus (Guþs) agnus (Dei): O. L. Ger. wither aries: O. H. Ger. widar aries, vervex, multo: Icel. veðr.]
wól-berende
Pestiferous ⬩ pestilential ⬩ pernicious
Entry preview:
Wæs ðæra wyrma oroð swíðe deáðberende and ǽterne (quorum halitus erat pestifer) and for hiora ðæm wólberendan oroðe monigé men swulton, Nar. 14, 17: 16, 2. Hé onsent ofer hig wólberende windas. Ps. Th. 10. 7.
æþelborenness
Entry preview:
Hé wæs æðelboren, ac hé oferstáh hís æðelborennysse mid hálgum ðeáwum, 118, 10. nobleness, nobility, dignity 'Mycel æðelborennys bið ꝥ man bé Crístes ðeów' ...
and-weard
Entry preview:
Ic wæs and*-*weard sumum bréðer, Gr. D. 267, 24. Him biþ beforan andweard engla cynn, Bl. H. 83, 11. Swá swá hé hyre andweardre tó sprǽce, Bd. 4, 8; S. 575, 32: 4, 24; S. 597, 30. Þeáh þe wé nú þǽr andwearde ne sýn, Bl.
bréme
Entry preview:
Seó (Athens) wæs þá brémost (brýmest, v. l.) on láre, Hml. S. 3, II. Se brémesta ł wyrðfullesta celeberrimus, i. nobilissimus, An. Ox. 55 : excellentissimus, 2301: opina-tissimus, 4999.
cenning
Entry preview:
Mǽden heó wæs beforan ðǽre cenninge, and mǽden on ðǽre cenninge, and mǽden æfter ðǽre cenninge. Ne bið nán mægðhád forloren on cenninge, ac bið forloren on hǽmede, Hml. Th. ii. 10, 2-5: i. 194, 10. Ðurh þíne clǽnan cenninge, 546, 12. Add
drohtnung
Entry preview:
Hé wæs mǽres lífes man on munuclícre drohtnunge, 26, 54. Ióhannes heóld þá clǽnnysse ... on micelre drohtnung ( living an excellent life ), Hml. A. 14, 23: 16, 64. Hlísful þurh his drohtnunga, 195, 16.
esol
Entry preview:
D. 185, 3, After sæt, l. 2, add: Ðæt wæs for ðǽm ðe se assa geseah ðone engel. Add:
for-gifen
forgiven ⬩ pardoned ⬩ mild ⬩ gentle ⬩ indulgent
Entry preview:
forgiven, pardoned Þé georne tó Gode bide and tó his hálgum, wið þám ðe þíne synna þæs ðe forgifenron beón, Wlfst. 290, 10. mild; remissus. of persons, gentle, indulgent Hé wæs Rómánum swá forgiefen and swá milde swá him nán onwald næs ǽr þǽm Tiberius
Linked entries: for-gifan for-gifenlic
fox
Entry preview:
Þá cóm se fox, swá his gewuna wæs, and gelæhte áne henne, Gr. D. 69, 22-70, 2. Gedón foxes gelyndes dǽl on þá eágan, Lch. ii. 308, 1: i. 338, 20: 340, 4 (and often). Wið liþádle, genim m Cf. also Tó ðǽre foxéc; of ðǽre foxéc, C.D. iv. 90, 9. Add
fracoþ
Entry preview:
Tarquinius hira eallra fracoþast wæs, Ors. 2, 2; S. 66, 28. Þá fúlan forligeras þæs fracodostan mennisces Sodomitiscra ðeóda. Hml. S. 13, 191. Cf. forcúþ. Add