Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lǽce-dóm

(n.)
Grammar
lǽce-dóm, es; m.

Medicinea medicineremedycure

Entry preview:

Þurh his lǽcedóm by means of the remedy he has provided, Cd. 226; Th. 301, 30; Sat. 589. Lǽcedóm findan, Exon. 31 a; Th. 96, 13; Cri. 1573. Lǽcedómas, see Lchdm. ii. pp. 2-16: pp. 158-174.

Linked entry: lǽce-cræft

þrítig

(n.; num.; adj.)
Grammar
þrítig, þrittig; num.

Thirtythirty (years old)

Entry preview:

Th. 296, 16; Sat. 503. Eahta and þrittig (ðrittih, Lind.: ðrítig, Rush.) wintra, Jn. Skt. 5, 5. Hé ríxode twá læs xxx geára, Chr. 641; Erl. 27, 26. Mid feówer hunde scipa and þrítigum, Ors. 4, 6; Swt. 172, 31. Grammar þrítig, as a plural with gen.

ǽmettig

Grammar
ǽmettig, ǽmetig, ǽmtig.
Entry preview:

Martha swanc, and Maria sæt ǽmtig, Hml. Th. ii. 440, 1. Se ǽmettega (ǽmetiga, Hatt. MS.), Past. 190, 18. Ðonne hig bysega nabbon and ǽmtige synd, R. Ben. 84, 19. Swá hié ǽmettegran (ǽmetegran, Hatt. MS.) beóð ðonne óðre men, Past. 190, 14.

Linked entry: ǽmtig

á-mirran

Entry preview:

D. 114, 2: both passages describe the same incident), Hml. Th. ii. 162, 12

brecan

(v.)

to shatterdemolishto subduetamereflexto strugglestrive

Entry preview:

Th. i. 56, 1. to fail to perform: Banan grimme ongildað, ðæs hié gilp brecað, Sal. 132. to subdue, tame Urne willan tó brecanne, Past. 307, 9. to force a way into a place, break into a house, storm a town Gif man þeóf geméte and hé hús brece si effrin-gens

fæstnung

stabilityfixityfortifyinga fasteningbinding an exhortationconfirmationratificationa covenantassurance

Entry preview:

Ðá ðá Landfranc crafede fæstnunge his gehérgumnesse mid áðswerunge, þá forsóc hé and sǽde ꝥ hé hit náhte tó dónne when Lanfranc required that his profession of obedience should be confirmed by an oath, he refused and said that he was not obliged to do

feówer

Entry preview:

Wyl ealle feówer on buteran, Lch. ii. 128, 8. with a multiple of ten Weaxeð ꝥ flód ðæs sǽs feówer and twéntigum síða, Shrn. 63, 29

ge-stillan

(v.)
Entry preview:

Gestilled, Sal. 117. Ne magon þá nnstillan woruldgesceafta weorþan gestilde, Met. Ii, 19. ' with rfat. Godes engel gestillde ðǽm horsum. Shrn. 72, 3. in reference to sound, to silence, to prevent a sound Hi willað gestillan his stemne. Hml.

horn

Entry preview:

Atol deór monig írenum hornum, Sal. 470. <b>I a.</b> </b> Fearres horn gebrǽdedne tó acsan, 366, 9. v. cú-, wesend-horn. horn as emblem of power and might (Biblical use) Hé ús hǽle horn árǽrde, Lk. i. 69.

ǽstel

(n.)
Grammar
ǽstel, es; m.

A tableta table for notesa waxed tabletindicatoriumastulapugillaris

Entry preview:

Sax. Gospels, gebedenum wex-brede a waxed tablet being asked for. William of Malmsbury may have alluded to one of these waxed tablets in Gesta Reg. ii. § 123, — 'Cum pugillari aureo in quo est manca auri.'

BÝSEN

(n.)
Grammar
BÝSEN, bísen, býsn, e; f.
Entry preview:

Th. arg. 28: Cd. 217; Th. 276, 29; Sat. 196. On býsene ðære frymþelícan cyricean in exemplum primitivæ ecclesiæ, Bd. 4, 23; S. 593, 40. Be sumere bísene by some example, Bt. 22, 2; Fox 78, 13.

Linked entries: bigsen bísen bísen

for-gitan

(v.)
Grammar
for-gitan, -gytan, -gietan; ic -gite, ðú -gitest, -gitst, he -giteþ, -gitt, -git, pl. -gitaþ; p. ic, he -geat, -gæt, ðú -geáte, pl. -geáton, -gǽton, -géton, impert. -git , pl. -gitaþ; subj. pres. -gite, pl. -giton; p. -geáte, pl. -geáten; pp. -giten; v. trans. gen. acc. [for-, gitan to get]

To FORGETneglectoblīviscineglĭgĕre

Entry preview:

Lamb. 105, 21: 118, 139: Cd. 227; Th. 305, 6; Sat. 642. Hig forgǽton his welldǽda oblīti sunt benefactōrum, Ps. Lamb. 77, 11. Hig forgéton ðæt hig hláfas námon oblīti sunt pānes accĭpĕre, Mt. Bos. 16, 5: Cd. 149; Th. 186, 25; Exod. 144.

Linked entry: for-gietan

hwǽr

(adv.)
Grammar
hwǽr, [or hwær?], hwar; adv.

Whereanywheresomewherewheresoeverwherever

Entry preview:

Exon. 77 b; Th. 291, 34; Wand. 92: Cd. 213; Th. 267, 11; Sat. 36. in dependent clauses Gif ic cweþe tu scis ubi liber tuus est ðonne biþ ubi relativum.

Linked entries: hwára hwar

láð

(n.; adj.)
Grammar
láð, es; n.

harmevilinjuryhurttroublegriefpainannoyanceenmity

Entry preview:

Ðú míne sáwle of deáþes láðum wiðlǽddest eripuisti animam meam de morte, Ps. Th. 55, 11

til

(adj.)
Grammar
til, adj.
Entry preview:

Th. 303, 10; Sat. 610. Hí (devils) duguðe beswícaþ and on teosu tyhtaþ tilra dǽda, Exon. Th. 362, 10; Wal. 34.

Linked entries: ticlum til-líc

þrowing

(n.)
Grammar
þrowing, þreowing, e; f.

suffering as opposed to doingsuffering which is painfula painful symptomsuffering that is undergone for the sake of religionsuffering of persecution, crosssuffering which ends in death, passion, martyrdomthe anniversary of a martyr's suffering

Entry preview:

Homl. 153, 35. as a medical term, a painful symptom : -- Tácn ðæs ofercealdan magan, ðæt ða men ne þyrst, ne hí swól gefélaþ on magan, and ne biþ him ǽnig wearm þrowung getenge, Lchdm. ii. 194, 13. suffering that is undergone for the sake of religion

æþelo

(n.)
Entry preview:

Sax. aðali; n. noble family: O. H. Ger. adal, edeli; n. prosapia, genus, nobilitas; edií; f. generositas: Icel. aðal; n. nature.]

ge-beorgan

Entry preview:

Th. 93, 12 : 59, 4 in Dict.] (1 a) with dat. of object alone, to protect, save, guard :-- þonne gebyrhst (-birhst, v. l. ) ðú þínre ágenre sáwle, Wlfst. 7, 9.

ge-ceósan

(v.)
Grammar
ge-ceósan, to geceósanne, geceósenne; ic -ceóse, ðú -ceósest, -cýst, -císt, he -ceóseþ, -cýsþ, -cýst, pl. -ceósaþ; p. -ceás, pl. -curon; pp. -coren

To electchoosedecideproveapproveeligerepræeligereseligereasciscerepeterenancisci

Entry preview:

He wolde geceósan he would choose, Bd. 4, 11; S. 579, 9 : Salm. Kmbl. 780; Sal. 389. Swá ðé leófre biþ to geceósanne ut tibi placeat eligere, Elen. Kmbl. 1210; El. 607. To geceósenne to choose, Beo. Th. 3706; B. 1851.

feoh

cattlepropertywealthmoneyrichestreasurebribegiftmetalcoin

Entry preview:

Add: cattle, tame beasts as opposed to wild Fugel oððe fisc on , oððe on eorðan neát, feldgangende feoh bútan snyttro, oððe wildra deóra þæt grimmeste, Seel. 81. Inc is hálig feoh and wilde deór on geweald geseald, Gen. 201: 1517.