Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-hrínan

(v.)
Grammar
ge-hrínan, -rínan; he -hríneþ, -hrínþ; p. -hrán, pl. -hrinon; pp. -hrinen

To touchtake hold ofseizeaffecttangĕrecontingĕrerăpĕreaffectāre

Entry preview:

Heó sóna wæs gehrinen and genumen of middanearde rapta confestim de mundo, Bd. 4, 19; S. 589, 5 : 4, 8; S. 575, 30. Hia gehrínadon ł gehrínad hæfde tetigerunt, Mt. Kmbl. Lind. 14, 36

side-ful

(adj.)
Grammar
side-ful, [<b>side-full</b>] ; adj.
Entry preview:

Se árfæst snoter eádmod sidefull séfre clǽne wæs qui pius, prudens, humilis, pudicus, sobrius, castus fuit, Hymn. Surt. 137, 1. Sidefull mann and mid þeáwum gefrætwod, Homl. Th. i. 596, 31. Sideful pudica, casta, Hpt. Gl. 439, 16.

trimes

(n.)
Grammar
trimes, trimis, es; trimessa, an; m. : trimesf[s], e; trimes[s]e, an; f. : þrimes;
Entry preview:

Ánre tremesse wǽge, 72, 11. Genim áne (anne, MS. O. ) trymesan gewǽge, 78, 13. Nime áne trymessan fulle, 76, 6. Twégra trymesa, 78, 24. Twéga trymessa, 70, 15 : 72, 26. . iiii. trymesan, 76, 22 : 78, 8. Feówer trymessan, 76, 10, 16.

twelfta

(n.; num.; adj.)
Grammar
twelfta, ord. num.
Entry preview:

wæs twelfta sylf, Andr. Kmbl. 1330; An. 665.

Linked entry: epiphania

þrosm

(n.)
Grammar
þrosm, es; m.

smokevapourdarknessa dark spacechautêrem

Entry preview:

Eft átogenum ðara fýra ðrosmum ... eác fúlnes wæs mid ðæs fýres ðrosme retractis ignium vaporibus ... et foetor cum eisdem vaporibus, Bd. 5, 12; S. 628, 24-26. Ða ðe þrosme beþeahte in þeóstrum sǽton, Exon. Th. 8, 11; Cri. 116: Elen.

þider-weard

(adv.)
Grammar
þider-weard, adv.
Entry preview:

Ðá hé ðyderweard wæs when he was on the way to it, Homl. Skt. ii. 30, 179: Chr. 1009; Erl. 142, 3. Beheóld Abraham þyderweard Abraham looked in that direction, Gen. 19, 27. Beseah hé þiderweard, Homl. Skt. i. 23, 499.

un-synnig

(adj.)
Grammar
un-synnig, adj.

innocentguiltlesswithout sinundeserved

Entry preview:

Ða unsuinnigo innocentes, 12, 7. undeserved Seó his unsynnige cwalu wæs gewrecen, Shrn. 93, 13

untrymness

(n.)
Grammar
untrymness, e; f.

Weaknesssicknessillnessinfirmity

Entry preview:

In untrymnisse wæs ðú lécedóme in infirmitate sis medicina, Rtl. 105, 11. Hé hǽlde ǽghwilce ádle and ǽghwilce untrymnisse ( infirmitatem ), Mt. Kmbl. Rush. 10, 1.

ymb-sellan

(v.)
Grammar
ymb-sellan, p. -sealde
Entry preview:

Seó fǽmne wæs ymbseald mid ðon campweorode, Blickl. Homl. 11, 24. Sondbeorgum ymbseald, Exon. Th. 360, 23; Wal. 10. Ða ymbsealde sint mid sixum eác fiðrum gefrætwad, Elen. Kmbl. 1480; El. 742

á-cennan

Entry preview:

Ácennende wæs enixa est Wrt. Voc. ii. 29, 38. Ácenned cretus 21, 23. Ðæs ácendan engles mægen, Bl. H. 165, 5. His ácænnedan dohtor, Ap. Th. 24, 19. of things Ácennede exorti (flores ), An.

Linked entry: on-cennan

án-daga

Entry preview:

Þá æteówode Benedictus . . . on þǽre nihte þe se ándaga on merigen wæs, Hml. Th. ii. 172, 9-17. Æfter þám fyrste and ándagan þe se heáhengel gecwæð tó Danihele, 14, 18. Tó þám ándagan þe hé him gewissode, Hml. A. 97, 167.

deórwyrðlíce

(adv.)
Grammar
deórwyrðlíce, (-wi(e)rþ-); adv. I.
Entry preview:

Heó wæs sumne dǽl hæbbende of þám reáfe þæs Hǽlendes and hyt swýðe deórwyrðlíce heóld, Hml. A. 187, 179. Se bisceop underféng þone cniht and hine deórwurðlíce heóld ... and hé (the young man) wunode swá mid him (the bishop ) on árwurðnysse, Ælfc. T.

flota

a shipa fleeta sailor

Entry preview:

Wæs se cyning mid þám flotan þe on Temese læg (wǽron, v.l.) . . . Se cyning gewende fram þám flotan, Chr. 1013; Th. 272, 12, 19. the crews of the skips Se flota eall gecuron Cnut tó cyninge. Chr. 1014; P. 144, 28.

frécednes

Entry preview:

Of þǽre wídgyllan sídan þæs muntes wæs swíðe hefgu frécednys (frécenes, v.l.) for ege þám niþerstígendum e devexo montis latere erat grave descendentibus in timore periculum, Gr. D. 112, 20: Hml. Th. ii. 160, 30.

ge-liþian

(v.)
Grammar
ge-liþian, ge-leoþian; p. ode
Entry preview:

Seó hálige sáwl wæs álysed and geleoðod of þám líchaman sancta illa anima carne soluta est, Gr. D. 282, 17. Seó geleoðode syn þǽre unhýrsumnesse wearð him tó deáde in þám wege peccatum inobedientiae in ipsa fuerit morte laxatum, 294, 26.

Linked entries: on-liþian ge-leoþian

ge-lómlic

Entry preview:

Voc. ii. 23, 34. that is done or happens often, frequent, constant Gelómlic ꝥ wæs . . . ꝥ . . . it often happened . . . that . . ., Bi. H. 223, 17. Gelómlic gibed continua oratio, Rtl. 74, 22. Folces men wið-hæfton þǽre gelómlican mynegunge, Ll.

Linked entry: lóm-lic

geoguþ-hád

Entry preview:

wæs þá gyt on his geogoðháde ( in annis juvenilibus ), 298, 25. Blíðsa, cniht on ðínum gioguðháde laetare, juvenis, in adolescentia tua, Past. 385, 34. On giohðháde, Kent. Gl. 1096. Fram geoguðháde a pueritia, Scint. 189, 17.

middel

Entry preview:

wæs lytel in ðám midle Crístes þegna ( in medio discipulorum), Gr. D. 218, 1. Ne wyrð seó nǽfre onwend þá hwíle þe God byð on hire midle, Ps. Th. 45, 4. the middle of the body Oð middil pube ( puue, MS. ) tenus, Hpt. 33, 251, 25

ofer-stǽlan

Entry preview:

Add: to overcome in a dispute, overthrow the case of a person by proofs Þá fuhton þá englas and þá deóflu ymbe þá earman sáwle ; and þá deóflu hý ( the soul) genáman æt þám englum, and oferstǽldon hý mid hire yfelan weorcum þe heó wyrcende wæs (confuted

on-gildan

Entry preview:

Wearð Godes wracu on Róme . . . him wæs ungemetlic moncwealn getenge, þæt nán hús næs binnan þǽre byrig þæt hit næfde þǽre wrace angolden exoritur ultio . . . incredibilium morborum pestis extenditur: nulla domus fuit, quae non illa pestilentia correpta