Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fót

Entry preview:

Th. 8, 7: 46, 3. a foot as a measure of length Seó eá þæt land oferfleów mid fótes þicce flóde, Ors. 1. 3; S. 32, 6. Eahta fóta brádne and twelf fóta heánne, Bd. 1. 12; Sch. 34, 2.

ge-grétan

Entry preview:

Nó hé mid hearme gæst gegrétte, æc cwæð þæt wilcuman Wedera leóde fóron, B. 1893. Gegrétte salutavit, Lk. L. R. 1, 40. Hyt geríst ꝥ wé þá regulares feriarum mid leóðe gegrétun, Angl. viii. 302, 6. Gegroeta salutare, Mk. L. 12, 38. Gegroetæ, 15, 18.

ge-swǽs

Entry preview:

Lufa ðínne néxtan, 314, 6-9) mid weorce, 316, 4. of things, kind, pleasant, alluring, agreeable, persuasive Wolde se heofenlica lǽce mid geswǽsum bigspelle þæt geswell heora heortan gelácnian, hml. Th. i. 338, 22.

grimme

Entry preview:

Þæt sceal wrecan sweart líg sáre and grimme, Gen. 2415: Cri. 971. Secg wundað grimme, Rún. 15. Ofn wæs gegléded swá hé grimmost mihte, Dan. 227

hlýdan

chatter

Entry preview:

Hé onféng þæs hlýdendan folces andgyte tumultuantis turbae suscepit sensum, Gr. D. 265, 6. Hlýdende menio turbam tumultuantem, An. Ox. 61, 7: Wrt.

hreósan

(v.)
Entry preview:

On þæt éce fýr gé hreósan sceal, Cri. 1524. Hreósende cassabundus (cf.(?) in tetrumtartarum cassabundus, Ald. 10, 35), Wrt.

mæsse

Grammar
mæsse, <b>: I.</b>
Entry preview:

Wæs his gewuna þæt hé wolde ǽlce dæge habban twá mæssan, bútan hit má wǽre . . . Ðá cwæð hé tó his geféran ꝥ hit betere wǽre ꝥ hig þá mæssan hæfdon, Vis. Lfc. 63-67. <b>I b.

mǽl

(n.)
Entry preview:

Eten gebróþru on twá mǽl, þæt is ǽrest on ðǽre syxtan tíde and eft on ǽfen ad sextam reficiant fratres et ad seram cenent, 65, 14: 63, 15. (See also lencten; )

strícan

Entry preview:

Cyninges wífes tácen is þæt þú stréce onbútan heófod (run your hand round your head), and sete syððan þíne hand bufon þín heófod, 128, 25. <b>I a.

bærnett

burningcauterizinga burnburning heatconsuming by fire

Entry preview:

Ben. 52, 13. of the effect of cold:-- Wið cile bærnettes frigore exustis, Lch. l. 228, 23. a burn Wæs þæt bærnet þe hé gelæhte æt ðám were on his sculdre gesewen, Hml. Th. ii. 346, 25.

be-tweoh

Grammar
be-tweoh, (i, y, u), -tuh.

betweenamongbetweenamong

Entry preview:

Betuh þǽm clife ond ðǽm wætre wǽron swylce twelf míla, Bl. H. 211, 2.

ge-méting

Entry preview:

Hé hié mid þǽm ilcan wrence beswác þe hé æt heora ærran gemétingge dyde, 4, 9; S. 188, 33. an assembly, a body of persons who have come together Ælc gemétinc omnis conventus (plebis), Bl. Gl. Háligra heáh gemétincg consilium sanctorum, Ps.

beótian

(v.)

to threatento threatento threaten witha weapona penalty, to promise

Entry preview:

eágan forwyrd tó beótade tumor oculo interitum minaretur, Bd. 4, 32; Sch. 545, 6. to promise Ymbe þæne circul wé beótedon ymbe tó sprecanne, Angl. viii. 325, 14

for-niman

to comprehendcarry offdo away withdefraudconsume

Entry preview:

Fýres gecynd is þæt hit fornimð swá hwæt swá gehende bið, Hml. Th. i. 320, 27. ꝥ fýr be fornam ne án hǽr heora feaxes, Hml. S. 30, 464. Tó fornimene voraturos (ardores), An. Ox. 3979. God is fornymende fýr (ignis consumens), Hml. Th. i. 322, 9.

Linked entry: for-nǽman

gramlic

Entry preview:

Ealle þǽra hǽðenra godas synd gramlice deófla omnes dii gentium demonia, 14, 18. Ne cwæð þú ná goda, ac gramlicra deófla, 8, 59. of things Nǽron hí geneádode tó ðám gramlican geþeahte, Hml. S. 27, 166.

eorþ-lic

Entry preview:

þǽm eorþlican ðeáþe, Bl. H. 145, 10. Ǽgþer ge eorþlice méde ge heofenlice, 49, 33: Hml. Th. i. 82, 21. Hí þone eorðlican egsan forsáwon, and hé him forgeaf éces lífes hyht, Bl. H. 137, 7. Þyses lǽnan welan ne þyssa eorþlicra geofa, 21, 11.

ge-freógan

Entry preview:

Gefriáil, 32. to free from bonds, prison, captivity, &amp; c. liberate, release Cwóm engel Godes and þæt fýr tósccáf, gefreóde fácnes clǽne (Juliana), Jul. 565.

án

(n.; num.; adj.; pronoun.)
Entry preview:

Án miht ys þysse wyrt and þæs wyrttruman and þæs sǽdes, Lch. i. 290, 2. Hú ne hæfdon wé ǽr gereht ꝥ ðá gesǽlþa and sió godcundnes án wǽre beatitudo vero est ipsa divinitas, Bt. 34, 5; F. 138, 32.

fullíce

(adv.)
Entry preview:

Ꝥ se dæg mid þǽre nihte fullíce gefrætwod sý mid feówer and twéntig tídum the full equipment is twenty-four hours, Angl. viii. 306, 13. Hié heora scriftum fullíce geandettiaþ, Bl. H. 193, 22.

gingra

Entry preview:

Him ( Lucifer ) tweó þúhte þæt hé Gode wolde geongra weorðan, Gen. 277. Hé mæg mé geofian, þeáh hé his gingran ne sende, 546. Eródes forcóm æt campe cyning Iúdéa . . .