þracu
Entry preview:
not in a bad sense, power, force Þracu (-a, MS.) wæs on óre, heard handplega, hægsteald módige, wígend unforhte, Cd. Th. 198, 22; Exod. 326. Sigores tácn wið þeóda þræce a token of victory against the power of nations, Elen. Kmbl. 369; El. 185.
þryccan
To press ⬩ crush ⬩ oppress ⬩ repress ⬩ trample ⬩ To press ⬩ force a way
Entry preview:
Hé mid wédenheortnesse módes ðrycced wæs mentis vesania premebatur, Bd. 2, 5; S. 507, 4. Untrumnesse ðrycced and hefigod infirmitate pressus, 4, 24; S. 598, 25. Grammar þryccan, intrans.
á-lǽtan
Entry preview:
Th. 540, 22. of grant, delivery Heofonan ríce wæs álǽten þisnm gebróðrum for heora nette, Hml. Th. i. 580, 22. <b>IV a.
án-gild
Entry preview:
Gylde hé ángyldes ꝥ hé mid beléd wæs, 354, 15. Forgylde ꝥ yrfe ángylde, 236, 24. Gilde hé ángylde ( or acc. ?), 294, 17. Cf. twi-gilde in Dict., and next word
bold
a dwelling ⬩ a town
Entry preview:
Add: a dwelling Þǽr wæs ðá kyninges bold (uilla regia), hét Eádwine þǽr cyrican timbrian, on Donafelda, þá þá hǽðenan mid ealle þí bolde [boðle, v. l.] forbærndon . . .
eást-ern
Entry preview:
Se wer ( Job ) wæs swíðe mǽre betwux eallum Eásternum, Hml. Th. ii. 446, 15. marking direction of the wind, east, from the east Feówer heáfodwindas synd: se fyrmesta is eásterne wind, Lch. iii. 274, 13: Gen. 315
georn-ness
Entry preview:
Se árwyrða fæder wæs geswænced mid unluste his swíðlican geomnesse (nimietatis ejus taedio affectus ), Gr. D. 156, 6. Fore giornise his áríseð propter inprobitatem eius surget, Lk. L.
leger
Entry preview:
Heó wæs gestelled mid líchamlicre mettrumnesse and seomode (seon- MS.) laman legre ea quam medici paralysin vocant molestia corporale percussa est Gr. D. 284, 2.
ǽmetgian
to empty ⬩ to be at leisure. ⬩ to devote one's self to, take time for
Entry preview:
Similar entries v. ǽmettig, II His sprǽc wæs ǽmetegod vacua ðǽre mycelnyssé his gódan mægnes, Gr. D. 151, 1. to be at leisure. Similar entries v. ǽmettig, III Ne on dæge ðú aemtiga vaces Scint. 31, 8. Aemetgiað vacate, Ps. Srt. 45, 11.
oroþ
Breath, breathing
Entry preview:
Hé oroþ stundum teáh . . . swá wæs óþ ǽfen oroþ up hlæden, Exon. Th. 178, 17-30; Gú. 1245-1252. Heora oruþ biþ swylce líg ignem et flammam flantes, Nar. 34, 32; Beo. Th. 5107; B. 2557.
freónd
Entry preview:
Selle hé his wǽpn his freóndum tó gehealdanne, 60, 8.
settan
Entry preview:
Þá hé bebyrged wæs hié settan him hyrdas tó, Bl. H. 177, 26. Add Hí úre béc setton swá swá hí geleornodon æt heora láreówe Críste, Hml.
mǽrþu
greatness ⬩ honour ⬩ glory ⬩ fame ⬩ a great ⬩ honourable ⬩ glorious action ⬩ a wonderful thing ⬩ mighty work
Entry preview:
Ðǽr wæs Beówulfes mǽrþo mǽned there was celebrated Beowulf's glory. Beo. Th. 1718; B. 857: 1322; B. 659. Mǽrþo fremman to achieve glory, 4274; B. 2134.
hé
Entry preview:
Þǽr wæs begyten se mǽsta bera . . ., sé wæs gewunod ꝥ hé manna líchaman slát . . . þá wæs hé mid réðnesse onǽled, and ðone biscop gesóhte; ac hé forgeat ealle þá his réðnesse and his heáfod ofdúne ásænde, Gr. D. 194, 24-195, 3.
stán-gripe
Entry preview:
A seizing of stones, stones seized Ðeáh hé stán-greopum (-greótum, Kmbl.) worpod wǽre though he was stoned with the stones that they seized, Elen. Kmbl. 1645; El. 824
Tróiesc
Entry preview:
M. 306, 20) wæle ealle ða landbigengan wolde út ámǽran tragica caede omnes indigenes exterminare contendit, Bd. 4, 16; S. 584, 6
derung
Entry preview:
Swylce hit fleónde wǽre þæs Godes weres deringe ( laesionem ), 214, 1. Add
scyfe
Entry preview:
praecipitium Þá hors . . . þǽre eá wǽtres hryne heom ondrédon, efne swá hit sum deáþes plyht oððe scyfe wǽre aquam fluminis tangere quasi mortalem praecipitium pertimescebant, Gr. D. 15, 10
tawian
Entry preview:
Hí begunnon tó áxienne hwæt se man wǽre þe hí swá wælhreówlíce beóton ... Hí urnon wépende ꝥ hí þone hálgan wer swá huxlíce tawoden, Hml. S. 31, 997. Add
þaccian
Entry preview:
Þú tó þon gelǽded wǽre ꝥ þú mid þínre brádre handa þá nunnan ofer hire eaxle þaccodest qui perductus es, ut posteriora illius alapaferires, Gr. D. 190, 14. Add