Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bróþor-rǽden

Entry preview:

Add: fellowship Sóþe lufe bróþerrǽdenne eów betwýnan lufiaþ caritatem fraternitatis diligite. Scint. 1, 7: 14, 3. Bróþorrǽdene, R. Ben. 132, 6. Wunige betwux eów lufu sóðre bróðerrǽdenne let brotherly love continue , Hml. Th. ii. 286, 10. Éstfulre bróðerrǽdene

cyre

(n.)
Entry preview:

Add: choice, &c. Cyri (printed cyni, Wrt. Voc. ii. 106, 27) detectum vel electio, Txts. 57, 664. Gyre optio, Germ. 396, 217. Freólicum sylflíces willan cyre ( munus quod) libero spontaneae voluntatis arbitrio (offertur ), An. Ox. 1290. Þæt folc

durran

Entry preview:

Add: subj. prs. dyrre, durre Ich darr audeam, Mt. p. 1, 9. Ne dear man gewanian, Wlfst. 157, 15. Hǽlda ic ni darstæ, Txts. 126, 5. Húmeta dorstest ðú gán?, Hml. Th. i. 530, 2. Darston (-un, R.) audebant, Lk. L. 20, 40. Ðæt ic ðé ne dyrre ofstingan, Past

eáþe-lic

Entry preview:

Add Eáðelic facilis, Ælfc. Gr. Z. 16, 5. easy, presenting little difficulty Gif hé ðæt eáðelice bebod geheólde, Hex. 24, 16. Seó ealde ǽ wæs eáðelicre þonne Crístes gesetnys sý, Hml. Th. i. 358, 28. inconsiderable, slight. of living things, weak, tender

Linked entry: íþe-lic

fæsten

(n.)
Entry preview:

Add: abstinence from food Fæsten, behæfednes (q. v.) parsimonia, Wrt. Voc. ii. 83, 26. Fæstern jejunium, Mk. p. 1, 16. a fast on grounds of health. Similar entries v. dæg-fæsten; fæstan, I a. a fast as ecclesiastical discipline Hié gulpun hiera fæstennes

ge-hwider

Entry preview:

Add: where there is motion, to every place, to all parts, in all directions. used generally Hé ðanon eóde gehwyder (-hwider, on gehwylce healfe, v. ll.) ymb þá stówa, and þǽr godcunde láre bodode inde ad praedicandam circumquaque exire consueverat Bd

ge-líffæstan

(v.)
Grammar
ge-líffæstan, ge-líffæstian; p. ge-líffæste, ge-líffæstade; pp. ge-líffæst, ge-líffæsted.
Entry preview:

to make alive. of physical life Se Fæder áwecð þá deádan and gelíffæst, Jn. 5, 21. Þurh þone gást syndon gelíffæste ealle þá gesceafta þe se Fæder gesceóp, Hml. A. 2, 20. of spiritual life Þú gelíffæst mé viuificabis me, Ps. L. 137, 7: 142, II. Swá

ge-sundfulnes

Entry preview:

Dele last passage, and add: good health Gesuntfulnessa incolomitati (pristinae valetudinem restituit), An. Ox. ii. 147. Is on líchaman se lǽssa man betere mid gesundfulnysse þonne se unhála beó and hæbbe Golian mycelnysse, Hml. A. 40, 410. good fortune

ge-teórian

(v.)
Grammar
ge-teórian, l. ge-teórian,
Entry preview:

and add: of persons, to be exhausted, be fatigued. of bodily weariness Gif mon fram longum wege geteórod sié, Lch. ii. 150, 19. Mé genihtsumiað þás tintrega, for þon ic eom geteórod . . . þú wást þá menniscan týddernysse, Bl. H. 243, 27. of mental weariness

geára

Entry preview:

Take here <b>geára, geáro</b> in Dict. and add Geára oþþe geógára jam Wrt. Voc. ii. 48, 11. Geára gewunan oððe gewunede obtani 65, 3. Þǽm þa geára ábolgen wæs for manna synnum, Bl. H. 9, 6. Swá swá geára beboden wæs Godes folce, 35, 19 ;

ge-feccan

Entry preview:

Substitute: <b>ge-feccan, ge-fecgan</b> to fetch, to go in quest of and bring back, the object a person Hé him hét tó wífe gefeccan Cleopatron Cleopatram sibi occurrere imperavit, Ors. 5, 13; S. 246, 1: Hml. S. 8, 9. Héht Neron Petrus and

ge-treówlíce

(adv.)
Entry preview:

Add: truly, honestly, v. ge-treów; Hé getreówlíce (-trýw-, v. l.) gelýfde ꝥ hé mihte gefultumed beón se ipsum fideliter credidit iuuari, Bd. 3, 23; Sch. 299, 17. Þá ðe hira bebodu getreówlíce gefyllað, Hml. A. 147, 79. Hé gegæderaþ geféran ꝥ hié getreówlíce

gewrixlian

(v.)
Entry preview:

Substitute: to change. Cf. ge-wrixl; to alter the character of Ðǽm ána ðá ðóht geségon geuixla gémendum his tantum quae sensum videbantur mutare correctis, Mt. p. 2, 17. to transfer the possession of Nis ná álýfed ꝥ þæs mynstres hláford sylle þǽre cyrcean

heáh

(adv.)
Grammar
heáh, adv.
Entry preview:

Add: physical. so as to extend to a great height Be ðám heán muntum and dúnum þá ðe heáh standað ofer ealne middaneard, Wlfst. 262, 13. Hlǽw sceal heáh hlifian, B. 2805: Ph. 23 : Dan. 603. at or to a position of great height Hí him ásetton segen gyldenne

hú-lic

Entry preview:

Add: in direct questions. qualifying a noun, what sort of Húlic heáfod hæfð se Pater Noster?, Sal. K. 148, 14. predicative, of what sort Húlig is ðes? qualis est hic?, Mt. L. 8, 27. in indirect questions. qualifying a noun, what sort of Gecunnia and

man

Entry preview:

Add: with correlative he Ðonne mon má fæst ðonne hé ðyrfe, Past. 313, 1. On ðǽre gesundfulnesse mon forgiett his selfes, 35, 6. Hit is áwrieten ðæt mon ne scyle cweðan tó his fríend . . . 325, 1. Seó hróf wæs ꝥ man mid his handa gerǽcean mihte, Bl. H

on-þracian

(v.)
Entry preview:

Andþraciaþ herescunt (horrescunt seems to have been read, Cf. horrescunt andþrachiað, Hpt. Gl. 481, 24: both are glosses on Ald. 43, 38). Hî anðraciað tô gefarenne lîfes wegas, andswá ðeáh ne wandiað tó licgenne on stuntnysse heora ásolcennysse they dread

reccan

Entry preview:

add: to cite an instance Þæs þe rechþ ut fert, Germ. 399, 347. Eft rehþ infra subdit, An. Ox. 5167. Rehte protulit (ad exemplum militiae Christianorum agonem protulit gymnicorum), An. Ox. 57; ederet, i. enarret, 8, 284. Þá reccinge þe hé rehte, Hml.

up-gang

(n.)
Grammar
up-gang, es; m.

a going uprising of a heavenly bodya going upa landingan incursiona way of going up

Entry preview:

a going up, rising of a heavenly body Sunnon upgong æt middan sumere ortus solis solstitialis, Bd. 5, 12; S. 627, 34. Æfter sunnan upgonge, L. Alf. 25; Th. i. 50, 20. Ǽr sunnan upgange, Lchdm. ii. 306, 17. Æt sunnan upgonge, Nar. 27, 17. Fram sunnan

Linked entry: up-gange

ǽg-hwǽr

Grammar
ǽg-hwǽr, Dele á-hwǽr, and add: -hwár, -wern.

in every place,to every place, in every directionin every casein every respect

Entry preview:

local, in every place, referring to the whole of space God bið á wesende and ǽghwǽr ondweard, Bl. H. 19, 26. Ǽghwár, 23, 21. of limited space Oeghuer, -huuér, óghuuaer vulgo, passim, Txts. 107, 2173. Ǽgiwern passim, An. Ox. 11, 160. Wé forhealdað ǽghwǽr