Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lǽfan

(v.)
Grammar
lǽfan, p. de.

to leaveto remain

Entry preview:

Ne biþ lǽfed stán uppan stáne, Mt. Kmbl. 24, 2. Án byþ genumen and óðer byþ lǽfed, 24, 41. Heora landáre ðe him lǽfed wæs their landed property that was left them, Homl. Skt. 4, 82. lǽfedum sǽde non relicto semine, Mk. Skt. 12, 20.

Linked entry: be-lǽfan

be-hweorfan

Grammar
be-hweorfan, (-hwurfan, -hwyrfan).
Entry preview:

Þæt þám banan ne wearð hleahtre behworfen (turned out no laughing matter), An. 1705. to exercise, practise Begá (behwyrf) þé sylfne on þisum exerce temet ipsum in hoc, An. Th. 31, 37

ge-béd

Grammar
ge-béd, l. ge-bed, dele <b>II,</b> where for gebed l. gebod,
Entry preview:

On þám twám formum wordum ne synd náne gebedu, ac sind herunga. . . þæt forme gebed (-béd, MS.) is, ' Sý ðín nama gehálgod '. . . þæt óðer gebed (-béd, MS.) is . . . Hml. Th. i. 262, 21-32. Gebed (-bed, MS. ), 264, 16, 29: 266, 19: 268, 5: 270, 7.

ge-samnung

Entry preview:

Voc. ii. 82, 24: 26 53. a coming together, meeting, v. ge-samnian; Ne bið leófra gedál, ne láþra gesamnung, friends will not part, foes will no meet, Bl.

fylgean

to follow to pursueto followproceed alongto follow to followto followto followdevote one's self to, diligently attend to. to attend toto accommodate one's self to the will of another, yield to a thingobsequito try to gain to follow, do what has already been done by anotherto happen or come at a later time

Entry preview:

Srt. 33, 15. the subject a thing. marking association, accompaniment Ne felhð non sequetur (eum sanitas ), Kent. Gl. 1055.

geár

(n.)
Entry preview:

Gif hit gebyrað on geáre (if it happen some year) þæt náðer ne byð . . . ne æceren ne bóc ne oðer mæsten, Nap. 10, 28. <b>III b.</b> the spring season :-- Þæt geár mót brengan blósman, Bt. 7, 3; F. 20, 22.

furþor

Entry preview:

ꝥ (cf. hit is sellicre þæt . . ., Met. 11, 50) heora furþum nán búton óþrum beón ne mæg, Bt. 21; F. 74, 18.

gelíce

(adv.)
Entry preview:

Náðer ne hí þeder gelíce eáðe cumað, ne hí þér gelíce eáðe ne beóð, Solil. H. 44, 11.

eall

Entry preview:

Ne bæd hé ðæt hé hine elle (mid ealle, v. l. ) fortýnde, Past. 275, 22. (2 a) mid eallum, mid ealle. quite, altogether Ðá ðá ic myd eallum untrum wæs, Nic. 13, 15.

a-manian

(v.)
Grammar
a-manian, -manigan; p. ode, ade; pp. od, ad [a from, manian to admonish, challenge, lay claim to]

To demandexactexigere

Entry preview:

To demand, exact; exigere Gif hit se geréfa ne amanige mid rihte if the reeve do not lawfully exact it, L. Ed. 5; Th. i. 162, 12. Se biscop amanige ða oferhýrnesse æt ðam geréfan let the bishop exact the penalty for contempt from the reeve, L.

a-rǽfnan

(v.)
Grammar
a-rǽfnan, -réfnan; p. ede, de; pp. ed

To endurebearsuffersustineretolerareperferre

Entry preview:

Ðonne hí ðæt mægen ðære unmǽtan hǽto arǽfnan ne mihton cum vim fervoris immensi tolerare non possent, 5, 12; S. 627, 41. Ic þrówade and arǽfnde pertuli, 2, 6; S. 508, 21: Andr. Kmbl. 1632; An. 817. Sáwl mín symble arǽfnde sustinuit anima mea, Ps.

eafora

(n.)
Grammar
eafora, eafera, eafra, eofera, afora, afera, afara, an; m.

An offspring, successor, heir, sonprōles, successor, fīlius

Entry preview:

Ne wearþ Heremód swá eaforum Ecgwélan Heremod was not so to Ecgwela's successors, Beo. Th. 3424; B. 1710. Ðæt we on Adame and on his eafrum andan gebétan that we repair our wrongs on Adam and his offspring, Cd. 21; Th. 25, 24; Gen. 399

fullere

(n.)
Grammar
fullere, es; m.

A FULLERbleacherfullo

Entry preview:

may not make white on erthe, Wyc.

heorcnian

(v.)
Grammar
heorcnian, hercnian; p. ode

To hearkenlisten

Entry preview:

Ðæt hit tó hefigtýme ne þince ðám heorcnigendum that it may not seem too tedious to the listeners, 72, 23

Linked entry: hyrcnian

mirring

(n.)
Grammar
mirring, e; f.

hinderingleading astraywastesquandering

Entry preview:

Ða uncystgan cysta lǽre hé, swá hé ða cystgan on merringe ne gebringe sic tenacibus infundatur tribuendi largilas, ut prodigis effusionis frena minime laxentur, 60; Swt. 453, 27

réceleást

(n.)
Grammar
réceleást, e; f.
Entry preview:

Ðæt hé swá stiére ðǽm ungeþyldegum irsunga swá hé ðone hnescan þafettere on récceléste ne gebrenge sic ab impatientibus extinguatur ira, ut remissis ac lenibus non crescat negligentia, Past. 60; Swt. 453, 25

be-sencan

(v.)
Grammar
be-sencan, bi-sencan; p. -sencte; pp. -senced

To sink, immergemergere, demergere

Entry preview:

Ðe-læs me besencen ne me demergant, Ps. Th. 68, 14. Sí besenced on sǽs grúnd demergatur in profundum maris, Mt. Bos. 18, 6: Lk. Bos. 10, 15.

Linked entries: be-seah bi-sencan

ge-hérian

(v.)
Grammar
ge-hérian, [or -herian; cf. Goth. hazjan] ; p. ode, ede; pp. od, ed [hérian to praise]

To praisehonourglorifylaudārehŏnōrārecelebrāre

Entry preview:

To praise, honour, glorify; laudāre, hŏnōrāre, celebrāre Unlǽde biþ se ne can Crist gehérian wretched is he who cannot honour Christ, Salm. Kmbl. 48; Sal. 24. On Gode byþ gehérod mín siwl in Dŏmĭno laudābĭtur anĭma mea, Ps. Th. 33, 2.

un-ámeten

(adj.)
Grammar
un-ámeten, adj.

Unmeasurednot having determined limitsvery greatimmenseboundless

Entry preview:

Nis ús nán gemet on ðam ǽrran bebode, forðan ðe wé sceolon úrne Scyppend lufian mid unámetenre lufe, Honl. Th. ii. 314, 12: Homl. Skt. i. 16, 254

Linked entry: á-metan

wiþer-rǽdness

(n.)
Grammar
wiþer-rǽdness, e; f.

Contrarietyoppositionhostilityill-willunfavourablenessdisadvantageoppositeness of nature

Entry preview:

Gr. 47; Zup. 275, 7. hostility, ill-will, Similar entries v. wiþer-rǽde, I Wið hunda réðnysse and wiðerrǽdnysse; se ðe hafaþ hundes heortan mid him, ne beóð ongeán hine hundas céne, Lchdm. i. 372, 3. unfavourableness, disadvantage, Similar entries v.

Linked entry: wiþer-rǽde