ge-frignan
Entry preview:
Ic þæt wundor gefrægn, Rä. 48, 2. Hié wuldor gesáwon, swá hæleð gefrúnon, Exod. 388. Medoærn micel gewyrcean, þonne yldo bearn ǽfre gefrúnon, B. 70. with acc. and infin. Ic þæt wíf gefrægn cýðan módes sorge, Gen. 2242: Sal. 179.
furþor
Entry preview:
Th. 104, 29. of time, later Gé sægdon þæt gé cúðon míne aldorlege, swá mé ǽfre wearð oððe ic furðor findan sceolde, Dan. 140. Hé furðor cymeð ufor ánre niht ús tó túne, Men. 33. Ofer midne winter furðor fíf nihtum, 125
for-gildan
to pay back ⬩ restore ⬩ pay damages ⬩ to pay for ⬩ buy off ⬩ to repay ⬩ pay out ⬩ requite ⬩ to pay ⬩ perform
Entry preview:
Þæt ic ðé forgulde ealle þá gehát, Ps. Th. 65, 13
beótian
to threaten ⬩ to threaten ⬩ to threaten with ⬩ a weapon ⬩ a penalty, ⬩ to promise
Entry preview:
eágan forwyrd tó beótade tumor oculo interitum minaretur, Bd. 4, 32; Sch. 545, 6. to promise Ymbe þæne circul wé beótedon ymbe tó sprecanne, Angl. viii. 325, 14
gramlic
Entry preview:
Ealle þǽra hǽðenra godas synd gramlice deófla omnes dii gentium demonia, 14, 18. Ne cwæð þú ná goda, ac gramlicra deófla, 8, 59. of things Nǽron hí geneádode tó ðám gramlican geþeahte, Hml. S. 27, 166.
for-wyrcan
Entry preview:
-wyrht. to do wrong, be guilty Búton hé forworhte, ꝥ hé þǽre hádnote notian ne móste, Ll.
for-spillan
Entry preview:
D. vi. 190, 17, Þæt ísen befeóll on ðone seáð ... forspilledum (-lorenum, v. l., perdito ) þám ísene, Gr. D. 114, 2
ge-swígian
Entry preview:
Ácsode hine hwæþer him þ úhte ꝥ hé úþwita wǽre . . . ' Ic wolde cweþan ꝥ þú úþwita wǽre, gif þú geswugian (-sugian, v.l. ) mihtest, ' 18, 4; F. 68, 4. trans. with gen. to refrain from the saying of something þæt wé sceolan ídelra worda geswigian a mails
ge-dwimor
Entry preview:
Sum gedwola mid manegum gedwimorum þæt landfolc bedydrode lange, 31, 834. Hé (St. Martin) geseah gelóme þá deóflu mid mislicum gedwymorum (cf. þá deófla mid heora searocræftum him (St. Martin) cómon gelóme tó, Hml.
ge-þingian
Entry preview:
Þæt heó ús geðingige tó hyre ágenum suna, i. 204, 29. Geþingie, Wlfst. 299, 24. to intercede for something from a person Hys frýnd bǽdon Onian ꝥ hé his lífe geðingode æt Gode, Hml.
Þú
Thou
Entry preview:
Þæt þú þa beorhtan ús sunnan onsende, and þé sylf cyme, Exon. Th. 8, 8; Cri. 114. Hwí swingst þú ána? ... Ne miht þú ána hit ácuman, Ex. 18, 14, 18. Þú ána canst ealra gehygdo, Andr. Kmbl. 135; An. 68.
flíma
a run-away ⬩ deserter ⬩ an apostate ⬩ an outlaw ⬩ exile ⬩ an outcast ⬩ wretch
Entry preview:
Ic þé hálsie, Drihten, þæt þú mé underfó, ðínne flýman (fugitivum tuum), Solil. H. li, 21: Angl. xii. 511, 21. one who deserts a faith, an apostate Flýmena apostatarum, An.
Linked entry: flýma
preóst
Entry preview:
Th. i. 2, 5. (1 a) a priest who served the church of a particular person, a chaplain :-- On þám ilcan geáre forðférde Ælfsige biscop on Winceastre, and Ælfwine þæs cynges preóst (capellanus regis ) féng þǽrtó, Chr. 1032; P. 159, 7.
burg-leód
Entry preview:
Hé gelende tó þǽre byrig, and mid micle gefeán þára burgleóda ( ciuium ) onfangen wæs, Ors. 3, 1; S. 98, 24. Siracussa cyning þára burgleóda rex Syracusanus, 4, 1; S. 158, 14. Buruhleóda oppidorum, ciuium, Germ. 392, 65. Burhleódum civibus, Hy.
ceaster-gewara
Entry preview:
Hé cóm tó þǽre byrig ... ðá ceastergewaran wundrodon, Hml. S. 24, 131: Shrn. 98, 33: 151, 34. Wé syndon þýne ceastergewaran, Ap. Th. 20, 1. Gé Tharsysce ceastergewaran, 26, 2. Godes ceastergewaran. Hml. Th. i. 38, 34.
Linked entry: ge-wara
delfan
Entry preview:
Þá dulfon hí in þǽre ylcan stówe, Shrn. 113, 13. to dig the ground Genam hé áne spada and dealf þá eorþan, H. R. 13, 13. Hé hét delfan þá eorðan, Hml. S. 27, 37.
fágian
to vary
Entry preview:
L. 16, 3. to vary Swá hit nú fágað, Freán eald geweorc þætte winnende wiðerweard gesceaft fæste sibbe forð anhealdað (cf. swá hí hit fágiaþ ꝥ . . .
ge-sceádwíslic
Entry preview:
Voc. ii. 141, 12. endowed with reason, rational Þǽre sáwle gecynd is ðryfeald . . . þridde dǽl is gesceádwíslic, Hml. S. 1, 97.
ge-swebban
Entry preview:
</b> of the sleep of death, to cause to die, deprive of life :-- Crist wæs mid deáðe geswefod on þǽre róde Christus in mice dormivit, Ang. vii. 22, 215. þis mǽden inne læg on deáðe geswefod. of things, to calm, quiet Gelíþewǽhte, geswefede sopita
Linked entry: ge-swefian
ginne
Entry preview:
Wide, spacious, ample, broad (lands). having a large area Of þǽre ginnan byrig, Jud. 149. Seó æftre eá Ethiopia land and leódgeard beligeð úton, ginne ríce ( a broad realm ), Gen. 230.