Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-tweógan

(v.)
Grammar
ge-tweógan, -tweón; p. -tweóde; pp. -tweód; v. pers. and impers.

To doubthesitatedŭbĭtāre

Entry preview:

Ðá gehreów him ðæt hyne ǽfre swá on his geþohte getweóde then he repented that he had ever so doubted in his mind, Shrn. 155, 19

Linked entry: tweógan

ge-wadan

(v.)
Grammar
ge-wadan, p. -wód; pp. -waden.

To wadegovadereireTo pervadego through

Entry preview:

Wundenstefna gewaden hæfde ðæt ða líðende land gesáwon the ship had gone [so far] that the sailors saw land, Beo. Th. 446; B. 220. v. trans. To pervade, go through Flód blód gewód blood pervaded the flood, Cd. 166; Th. 207, 6; Exod. 462: Elen.

ge-hwearf

Grammar
ge-hwearf, ge-hwerf.
Entry preview:

(cf. in the charter so endorsed: Placuit archiepiscopo ejusque familia . . . aliquam vicissitudinem terrarum inter se habere), C. D. B. i. 526, 19. Wes ðises gehwerfes tó gewit-nesse hic sunt testes hujas commutationis, C. D. vi. 207, 21, 26.

ge-leáfsum

Entry preview:

. ¶ tó geleáfsuman so as to produce belief :-- Uneáðe mæg mon tó geleáfsuman gesecgan swá monigfeald yfel in tanta malorum multitudine difficillima dicta fides, Ors. 3, 9; S. 128, 20.

of-munan

(v.)

to recall to mind, recollect

Entry preview:

Ic wát æác ðæt ic hyt hæfde swá cléne forgeten ðæt ic hyt nǽfre eft ne ofmunde I know too that I should have so clean forgotten it, that I should have never again recalled it Shrn. 198, 4

ge-þrǽstan

(v.)
Grammar
ge-þrǽstan, p. -þrǽste; pp. -þrǽst

To twisthurttormentafflictcontĕrĕreafflīgere

Entry preview:

Weorþen hí swá geþrǽste mid hungre ðæt hi eton swýnen flǽsc may they be so tormented with hunger as to eat swine flesh, Ps. Th. 16, 14. On ðám dagum ðe ic geþrǽsted wæs in die afflictionis meæ, 17, 19.

Linked entry: ge-þréstan

or-gete

(adj.)
Grammar
or-gete, gyte, -geate; adj.

To be perceived, manifest

Entry preview:

Is gesýne sóþ orgete cúð oncnáwen, ðæt ðú cyninges eart þegen geþungen, Andr. Kmbl. 1052 ; An. 526. Is seó wyrd mid eów open orgete, 1517; An. 760. Andrea orgete wearþ folces gebǽro, 3137; An. 1571. Ic eów secgan mæg sóþ orgete, 1702 ; An. 853.

Linked entries: -gete or-gyte

ge-lendan

Entry preview:

þú wéne þæt se wísdóm þonne gelænde, oððe seó clénnes, . . . ðonne se man gewíte, oððe hwanon heó ǽr cumen, oððe hwǽr hý síen, Solil. H. 51, 6

a-býwan

(v.)
Grammar
a-býwan, p. de; pp. ed; v. trans.

To adornpurifyclarifyexomarepurgare

Entry preview:

To adorn, purify, clarify; exomare, purgare Beóþ monna gǽstas beorhte abýwde þurh bryne fýres the souls of men are brightly adorned [clarified] through the fire's heat, Exon. 63 b; Th. 234, 24; Ph. 545

CWEAD

(n.; adj.)
Grammar
CWEAD, es; n.

Dung, filth, ordurestercus

Entry preview:

Dung, filth, ordure; stercus Sume nimaþ wearm cwead some take warm dung, L. M. 1, 50; Lchdm. ii. 124, 8: 2, 48; Lchdm. ii. 262, 18. Of cweade de stercore, Ps. Spl. 112, 6

cloccettan

(v.)
Grammar
cloccettan, p. te
Entry preview:

To palpitate, beat, throb Gif se drinca mára biþ, sóna biþ seó wamb gehefegod and cloccet swá swá hit on cylle (fylle ?) slecgete fluctuationes habeant, si id quod redundat, innatet, Lch. ii. 220, 18

ge-mang

(n.)
Grammar
ge-mang, es; n.
Entry preview:

Ne mæg ic ána eówre gemang ácuman nan valeo solus negotia vestra sustinere, Deut. l, 12

Grantabrycg-scír

(n.)
Grammar
Grantabrycg-scír, e; f.
Entry preview:

Cambridgeshire; the people of that shire Þá sóna flugon Eást-Engla; þá stód Grantabrycgscír fæstlíce ongeán, Chr. 1010; P. 140, 9. Hí heafdon þá ofergán Eást-Engla ... Oxenafordscíre and Grantabrycgescíre, 1011; P. 141, 13

bune

(n.)
Grammar
bune, an; f.

A sort of cupcarchesiumκαρχήσιονpoculi genus

Entry preview:

A sort of cup; carchesium = καρχήσιον, poculi genus,Judth. 10; Thw. 21, 14; Jud. 18: Beo. Th. 5544; B. 2775: Exon. 77b; Th. 292, 4; Wand. 94: 90a; Th. 338, 23; Gn. Ex. 83

ge-sweðerian

(v.)
Grammar
ge-sweðerian, -sweðrian; p. ode; pp. od

To weakendestroy

Entry preview:

Ðonne beoþ mín sorg gesweðrad my sorrow will be stilled, Exon. 48; Th. 164, 17; Gú. 1013

Linked entry: ge-swæðrung

ge-þencan

(v.)
Grammar
ge-þencan, -þencean, ic -þence, ðú -þencest, -þencst, he -þenceþ, -þencþ, pl. -þencaþ, -þenceaþ; p. ic, he -þohte, ðú -þohtest, pl. -þohton; pp. -þoht.

to thinkconceiveperceivereflect uponweighmeditariconsiderarepensareto think aboutrememberconsider maturelyto take to heartrecogitareiterum cogitarereminiscito think ofbear in mindrememberrecordaricogitarememor esseto excogitatedeviseinventconceiveexcogitarestruereinvenireto resolveintendwishintenderevelle

Entry preview:

Gr. 29; Som. 33, 54. Ic ánne ánlépne ne mæg geþencean I cannot remember a single one, Past. pref; Swt. 3, 18; Hat. MS. Ðæt he ne mæg ende geþencean that he cannot consider his end, Beo. Th. 3473; B. 1734.

hræfn

(n.)
Grammar
hræfn, a raven.
Entry preview:

Ðá cóm þǽr sum hrefen ( corvus ) inn; sóna swá hé þá cartan geseah, þá genam hé hig sóna and gewát mid on þæne fenn, Guth. Gr. 140, 5. Hí sǽdon þæt seó glóf of ánes hrefnes múþe feólle, 145, 27.

BEGEN

(num.; adj.; pronoun.)

Bothambobothamboambæambobothambo et ambæ vel ambæ et amboof bothamborumambarumamborumto bothambobusambabusambobusbothambosambasambobothambos et ambas velambas et ambwithby bothambobusambabusambobus

Entry preview:

Bú samod, líc, n. and sáwl, f. both together, body and soul Elen. Kmbl. 1775; El. 889 : Exon. 27 a ; Th. 81, 20; Cri. 1326.

a-rǽd

(n.)
Grammar
a-rǽd, -réd, es; m. [a intensive, rǽd counsel]

Counselwelfaresafetyconsiliumcommodumsalus

Entry preview:

D] considering about their souls' welfare, L. Edm. E. pref; Th. i. 244, 6

Linked entry: a-réd

swegel-horn

(n.)
Grammar
swegel-horn, es; m.
Entry preview:

Some kind of musical instrument Sueglhorn sambucus, Wrt. Voc. ii. 119, 56. Swegelhorna sambucorum, simphoniarum (cf. simfonia, lignum concavum, Wrt. Voc. ii. 73, 60) i. cithararum, Hpt. Gl. 445, 19