Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gafol-gilda

one who pays

Entry preview:

Similar entries gafol,(2), Hanna mid eallum his folce wearð Rómánum tó gafolgieldum and him ǽlce geáre gesealde twá hund talentana siolfres, Ors. 4, 6; S. 170, 26. v. Similar entries gafol, (7), Gafolgilda fenerator, Wrt. Voc. ii. 33, 43

Linked entry: gafol-gildere

of-sníðan

(v.)

to kill by cutting, to slaughter

Entry preview:

Ðá námon hig ân biccen and ofsnidon hit, 37, 31. Swilce se sunu wǽre geoffrod and se ramm ofsniden, Homl. Th. ii. 62, 27

Linked entry: sníðan

on-hupian

(v.)

to draw back, recoil

Entry preview:

to draw back, recoil Ðonne ðæt mód ongit hine selfne on swelcne spild forlǽd ðonne wiðtremþ hé and onhupaþ and ondrǽt him ðæt ðæt hé ǽr lufode dum mens sese in praecipitium pervenisse deprehendit, gressum post terga revocet, pertimescens quae amaverat

Linked entry: -hupian

hálsigend

Entry preview:

Hé beád him ꝥ hé wǽre gehádod tó exorcista, ꝥ wé hátað hálsigend þe ðe bebýt deóflum ꝥ of gedrehtum mannum faran, Hml. S. 31, 141. Add

milts

Entry preview:

Ðá ongann hé (Orpheus) biddan hiora (the Fates ) miltse; þá ongunnon wépan mid him, Bt. 35, 6; F. 168, 28. Milse veniam, An. Ox. 5, 43. Add

ofet

Entry preview:

Sume leofodon be ofete and wyrtum, Hml. Th. i. 546, 5. Hé æt him ofet, and þæt þæt hé on wuda findan mihte, ii. 38, 8. Add

sacan

(v.)
Grammar
sacan, p. sóc , sócon; sacen.

to fight, strive, contendto disagree,to wrangleto bring a suitto accuse, blameto refuse, deny.

Entry preview:

Monige cýðnisse leóse hiǽ gicwédun tó sacanne wið him multi testimonium falsum dicebant aduersus eum, Mk. Skt. Rush. 14, 56.

regol

(n.)
Grammar
regol, es; m.

a rulea rule, pattern, standard, normprescript, a canonrule

Entry preview:

Se Hǽlend him tǽhte ðone regol, ðæt sceoldon yfel mid góde forgyldan, i. 372,31. Ðone eásterlícan regol the rule for determining Easter, Lchdm. iii. 264, 16. Ðonne byþ hé geteald tó ðam mónþe and bē his regolum ácunnod, 250, 6.

Linked entries: regol-bryce regul

Babilón

(n.)
Grammar
Babilón, e; f: Babilónie, Babilónige, an; f: Babilón, Babylón, es; f. [v. wim-man, es; f.]Babylon; Baby̆lōn, ōnis; f.
Entry preview:

Membrað], se ent, ongan ǽrest timbrian Babilónia; and Ninus, se cyning æfter him, and Sameramis, his cwén, ge-endade æfter him, on middeweardum hire ríce. Seó burh wæs getimbred on fildum lande, and on swíðe emnum.

earn

Entry preview:

'Yrn tó ðám earne and him of ánim þæs fisces dǽl . . . Syle swáðeáh sumne dǽl ðám earne tó edleáne his geswinces, Hml. Th. ii. 138, 30-140, 8. Þonne him þynce ꝥ his earn éhte, þæt bið deáð, Lch. iii. 168, 20.

gifan

(v.)
Grammar
gifan, gyfan, giefan, geofan, giofan; ic gife; ðú gifest, gifst; he gifeþ, gifþ, pl. gifaþ; p. geaf, gæf, gaf, gef, ðú geáfe, géfe, pl. geáfon, géfon; pp. gifen, giefen, gyfen

To givedareimpertire

Entry preview:

Gæf wæstm his dedit fructum suum, Ps. Spl. T. 66, 5. Him scippend geaf [gaf, MS. A.] wuldor-lícne wlite the Creator gave it wondrous beauty, Salm. Kmbl. 114; Sal. 56.

for-cuman

to seizeget hold ofto overcomeconquerto consumedestroyto reject

Entry preview:

Goth. fra-kwiman Ne mæg hit (fire) náne þára gesceafta eallunga [f]orcuman (cf. hit waldan ne mót ꝥ hit ǽnige eallunga fordó, Met. 20, 130), Bt. 33, 4; F. 130, 18.

deáþ-cwalu

(n.)
Grammar
deáþ-cwalu, e; f.

A deadly pain or plague, agony mortis dolor

Entry preview:

Ne geweóx he him to willan, ac to deáþcwalum Deniga leódum he waxed not for their benefit, but for a deadly plague to the Danes' people, Beo. Th. 3428; B. 1712

be-wépan

Grammar
be-wépan, bewopen

woe-begone

Entry preview:

A. 77. 124 Rachel beweóp hire cildra, Hml. Th. i. 84, 26. Hé beweóp ungemet*-*godra manna líf, 604, 27. þæt se Hǽlend beweópe ðǽre ceastre tó-worpennysse, 402, 6.

flet

Entry preview:

Þæt hié him óðer flet eal gerýmdon, healle and heáhsetl, 1086. Land eal geondhwearf, . . . Méda máddumselas, . . . Filistina flet, Sal. 192. II. In 1. 5 for' L. ln.' l. L. Alf., and add

níd-micel

(adj.)
Entry preview:

Andrew would hardly have spoken of his mission as unimportant

notu

Entry preview:

Hit mínra þegna . lii. tó loman gerénode þæt hié mec ǽnigre note nytte beón ne meahton (inutiles fecit), Nar. 15, 27. Ne sceolde hé nán ðing forgýman ðe ǽfre tó note mehte, Angl. ix. 265, 7: 260, 14

waefer-sín

(n.)
Grammar
waefer-sín, -sién, -sýn, -seón, e; f.

A sightshowspectacle

Entry preview:

woldon ða gymstánas tócwýsan on ealles ðæs folces gesihðe tó wæfersýne, Homl. Th. i. 60, 25: 542, 32. mé geworhton him tó wæfersýne, Rood Kmbl. 61; Kr. 31. Wé for úrum synnum tó swylcere wæfersýne synd, Homl. Skt. ii. 25, 158.

Linked entry: wlite-seón

prútian

(v.)
Entry preview:

to be proud Gif man þone ærcediácon oððe þone právost ágyte ꝥ wyllon módiggan oððe prútian si reperti fuerint superbi aut elati, Chrd. 18, 30, Gif him deóflu hwæt on heora geþance lǽren hwanon módigian magon oððe prútian ( unde laudari aut extolli

wépan

(v.)
Grammar
wépan, p. weóp, wép (wǽpde, Lind.), pl. weópon, wépon ; pp. wópen
Entry preview:

Ðæt ðætte óðre menn unáliéfedes dót hé sceal wépan suá suá his ágne scylde illicita perpetrata ab aliis ut propria deplorat, Past. 10; Swt. 61, 15. Ðá hé hine ealle wépende geseah when he saw all mourning him, Blickl. Homl. 225, 22.

Linked entries: wópen wǽpan