Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wróht

(n.)
Grammar
wróht, e; f. : es; m.

accusationa false accusationslandercalumnyfaultcrimeoffencea quarrelstrifecause of complaintinjuryhurt

Entry preview:

ðæm sǽde ðære wróhte ad seminanda jurgia, Past. 47 ; Swt. 358, 3. Bið ðæt deófol on wróhte onlícnisse; . . . bið se Pater Noster on sibbe onlícnisse. Salm. Kmbl. p. 146, 20.

stód

(n.)
Grammar
stód, es ; n.
Entry preview:

Ic geann mínon heáhdeórhunton ðæs stódes ðe is on Colinga*-*hrycge, Cod. Dip. Kmbl. iii. 363, 25.

Linked entry: stood

un-gefóglíc

(adj.)
Grammar
un-gefóglíc, adj.

Immenseenormous

Entry preview:

cýðon, hú ungefóhlícu scyld ðæt is, L.

dægréd-sang

Entry preview:

Add: (dæge-): Matins Þæt lytel fæc gehealden sý betwyh þǽm úhtsange and þǽm dægredsange . . . and úpásprungenum dægriman dægredsang sý begunnen ( matutini subsequantur ), R. Ben. 33, 1. Dægeredsang (dæg-, v. l. ), 35, 23.

æfter-gengness

(n.)
Grammar
æfter-gengness, e; f.

posteritysuccession in an officeinferiority of position, occupation of the lowest place

Entry preview:

Th. ii. 206, 10. succession in an office For ðǽre gewissan æftergencgnysse (-gegencgednysse, v. 1.) ðæt is ðæt se sunu sceolde symle fón tó ðám háde æfter his fæder geendunge, Hml. S. 10, 219.

ge-metlic

Entry preview:

gemetgunge ðæs hwǽtes is getácnod gemetlico word (modus verbi) ðý lǽs hira mon má geóte on ðæt undiópe mód ðonne hit behabban mæge, Past. . 159, 13. gentle, mild. v. ge-metfæst, Ðǽm scamleásan ne wyrð nó gestiéred bútan miclum ðreán; ðá scamfæstan beóð

Linked entry: ge-métednes

weorold-méd

(n.)
Grammar
weorold-méd, e; f.
Entry preview:

Worldly recompense Ne sceal nán man woruld*-*méde wilnian æt ðam cuman, for ðam ðe him is geháten éce gefeá fore on Godes ríce, L. E. I. 25; Th. ii. 422, 15

wíf-cild

(n.)
Grammar
wíf-cild, es; n.

A female child

Entry preview:

A female child For wǽpnedbearne sceolde cennende wíf hí áhabban fram Godes húse ingange ðreó and ðrittig daga, and for wífcilde ( femina ) syx and syxtig daga, Bd. 1. 27 ; S. 493, 16

un-lofod

(adj.)
Grammar
un-lofod, adj.

Unpraised

Entry preview:

Unpraised Ne lǽt ðú unlofod ðæt ðú swutele ongite ðæt lícwyrðe sý; ðǽr ðé áuht tweóge, lofa ðæt gemetlíce, Prov. Kmbl. 62

fóre-cweðan

(v.)
Grammar
fóre-cweðan, p. -cwæþ, pl. -cwǽdon; pp. -cweden

To foresaypredictprædīcĕrepropōnĕre

Entry preview:

Sume men eác swylce sægdon, ðæt heó, þurh witedómes gást, ða ádle fórecwǽde [MS. -cwede], ðe heó on forþferde sunt ĕtiam qui dicant, quia per prophētīæ spīrĭtum, pestĭlentiam qua ipsa esset mŏrĭtūra, prædixĕrat, 4, 19; S. 588, 15.

ge-wyrpan

(v.)
Grammar
ge-wyrpan, p. -wyrpte; pp. -wyrped

To recoververtirecuperare

Entry preview:

He ðá befrán on hwilcere tíde he gewyrpte he then enquired at what hour he recovered, Homl. Th. i. 128, 12. Sóna ðæt him bet wæs, and gewyrpte fram ðære untrumnysse melius habere cœpit, et convalescens ab infirmitate, Bd. 3, 13; S. 539, 7

bétan

(v.)
Grammar
bétan, ic béte; p. bétte; pp. béted; trans. [Goth. ó = A. Sax. ó, é, thus Goth. bótyan = bótan = A.Sax. bétan]

to make better, to improve, amend, repair, restoreemendare, reparare, reficere, mederi, expiareto mendrepair a fireto lightmake a fire, to kindlefocum reparareto remedy, compensate, make amendscompensare

Entry preview:

to make better, to improve, amend, repair, restore; emendare, reparare, reficere, mederi, expiare Ðæt he bétte that he should improve, Bd. 5, 13; S. 632, 11: Ex. 21, 22.

Linked entry: bétte

ge-læccan

(v.)
Grammar
ge-læccan, -læccean; he -læcþ; p. he -læhte, pl. -læhton; pp. -læht

To takecatchseizeapprehendcomprehendcaperearriperecomprehendere

Entry preview:

Ða Englisce men gelæhton of ðám mannon má . . . the English men captured of those men more . . . Chr. 1087; Er1. 225, 26. Hwæt gelæhtest ðú quid cepisti, Th. An. 22, 5.

Linked entries: læccan ge-læht

ánfeald-nes

(n.)
Grammar
ánfeald-nes, -ness, e; f.

Onenessunitysimplicitysinglenesssimplicitas

Entry preview:

Oneness, unity, simplicity, singleness; simplicitas Ymbe ða ánfealdnesse ðare godcundnesse concerning the oneness of the divine nature, Bt. 35, 5; Fox 164, 18: 39, 5; Fox 218, 19.

þwínan

(v.)
Grammar
þwínan, p. þwán, pl. þwinon; pp. þwinen

To get lessdwindlebe reduced

Entry preview:

Tácn ðæt se swile þwínan ne mæg, ne út yrnan on ðære litre, 162, 3: 212, 9

hæfen

(n.)
Grammar
hæfen, e; f : hæfene, an; f.

A haven, harbour, port

Entry preview:

A haven, harbour, port Of ǽiðre healfe ðare hæfene from either side of the harbour, Chr. 1031; Erl. 162, 5. Ic ann ða hæuene on Sandwíc I grant the port of Sandwich, Th. Chart. 317, 21.

stæl-here

(n.)
Grammar
stæl-here, g. -her(i)ges; m.

A marauding bandpredatory army

Entry preview:

Drehton ða hergas West-Seaxna lond mid stælhergum, 897; Erl. 95, 9. Ðæt hié ða burga hira módes wið stælherigas behealden, Past. 33; Swt. 229, 5

un-cystig

(adj.)
Grammar
un-cystig, adj.

Niggardlyparsimoniousnot liberal

Entry preview:

Ða uncystgan hé cysta lǽre, swá hé ða cystgan on merringe ne gebringe; ond swá eft ða rúmmódan fæsthafolnesse lǽren, swá hí ða uncystegan on yfelre hneáwnesse ne gebrengen sic tenacibus infundatur tribuendi largitas, ut tamen prodigis effusionis frena

Linked entry: un-cyst

wác

(adj.)
Grammar
wác, adj.

yieldingnot rigidpliantfluidweakfeeblewanting mental or moral strengthwanting couragepoormeannot of great value or in high esteemvilis

Entry preview:

Hwí wénst ðú, ðone nú ða wácestan gesceafta eallunga ne gewítaþ, ðæt seó seóleste gescaft mid ealle gewíte? Shrn. 198, 19

tó-flówan

(v.)
Grammar
tó-flówan, p. -fleów; pp. -flówen

To flow different ways,disperse in flowing,flow awayto flow in different directions, be dispersedto melt away,be destroyed to wander,be drawn hither and thither,be distractedto be separated,take different directionsto spreadto pass away,be dissipated,scattered,rendered useless,brought to nothingto separate in confusion,become disconnected

Entry preview:

búton ða bán, Lchdm. i. 242, 26.

Linked entry: te-flówan