Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þing-rǽden

(n.)
Grammar
þing-rǽden, þing-rǽdenn, e; f.
Entry preview:

Mid ðínum (St. Andrew's) þingrǽdenum tuis intercessionibus, Hymn. Surt. 126, 8. Þurh heora menigfealdan þingrǽdena, Homl. Th. i. 556, 19

æt-wítan

Entry preview:

Ðý lǽs him ætwite ( exprobrarent ) his geþoftan ꝥ hé for ege ðæs deáþes ðá ðing dyde, Bd. 5, 13; S. 632, 23. Mé is mín ágen ætwiten swilce ic hit hæbbe forstolen, Hml. S. 23, 599

býge

Grammar
býge, l. byge,
Entry preview:

Tó ðǽre díce byge, 298, 12. On ðone byge ; of ðám byge, vi. 1, 20 : 2, 4. Sete þíne hand on earmes byge, Tech. ii. 128, 14. Bigum anfractibus, An. Ox. 3696. Wrǽda bíum fasciarum ambagibus, 3500.

for-lǽdan

destructionbetray

Entry preview:

Mé þás woruldsǽlða on þis dimme hol forlǽddon, Met. 2, 11. Ðæt mód ongit hine selfne on swelcre frecennesse and on swelcne spild forlǽd mens sese in praecipitium pervenisse deprehendit, Past. 441, 27. Add:

ge-hlíwan

(v.)
Grammar
ge-hlíwan, ge-hleówan; p. de
Entry preview:

Gehlýde, Job Thw. 165, 2. to refresh Spíw and hit gehlýwð ( refrigerabit ) þé and þú ná tó gelǽd líchaman ðínum untrum-nysse, Scint. 170, 6. in a spiritual sense Sé þe gehýrsumað fæder, hé gehlýwð ( refrigerabit ) mǽder, Scint. 174, 3.

Linked entries: ge-hleówan ge-hlýwan

ge-reáfian

(v.)
Entry preview:

L. 108, Ðá ðe hiora ágnu ðing sellað, and ð,á ðe wilniað óðerra monna gereáfigan (-reáfian, v. l.) qui sua distribuunt, et qui rapiunt aliena, Past. 319, 13. <b>Ia.

oft

Entry preview:

Sprec oftor ymb óðres monnes weldǽda ðonne ymb ðíne ágene, Prov. K. 10. Oftor micle þonne on ǽnne síð, B. 1579. Gif sió scyld ðára ofermétta ne gewundode ðý oftor nisi nonnunquam superbiae culpa transfigeret, Past. 311, 23. Oftost, B. 1663.

sparian

(v.)
Entry preview:

Th. i. 180, 8. (1 a) to save, store up :-- Þú híwast swilce þú ðínum cildum sparige, and nást hwám hit gescýt, Hml.

á-dílgian

(v.)
Grammar
á-dílgian, á-díligian.

to destroy, &c., obliterateto blot out iniquity, &c.

Entry preview:

Similar entries v. also a-dylegian in Dict

ofen

(n.)
Grammar
ofen, ofn, es; m.

An oven, a furnace

Entry preview:

Hí gáþ on ðíne ofnas furnos, Ex. 8, 3. Ðæt man ða ofnas ontende, Homl. Skt. i. 5, 294

Linked entry: ofn

LÁR

(n.)
Grammar
LÁR, e; f.

LOREteachinginstructionlearningknowledgecunningsciencepreachingdoctrinedogmapreceptexhortationadmonitioncounselsuggestioninstigationpersuasion

Entry preview:

Ðín ríce for his lárum gefealleþ thy kingdom will fall because of his counsels, 181, 34

Linked entries: folc-lár lǽr

wiþ-cweþan

(v.)
Grammar
wiþ-cweþan, p. -cwæþ, pl. -cwǽdon; pp.-cweden.

to replyto gainsaycontradict maintain an opposite opinionto contradictopposeresistto refuserejectnot to allow

Entry preview:

Th. ii. 412, 28. to contradict, oppose, resist Se man, ðe wiðcwið ðinum wordum qui contradixerit ori tuo et non obedient cunctis sermonibus tuis, Jos. 1, 18.

ge-gearwian

(v.)
Entry preview:

Hwæs beóð þá ðing þe ðú gegearwudest whose shall those things be, which thou hast provided?, Lk. 12, 20. Hé lífes bysene on him sylfum gegearowode exemplum uiuendi exhibens, Bd. 4, 23; Sch. 470, 21.

ge-þóht

Entry preview:

Tó ðǽm ðætte ðú mæge ðín geðóht gehealdan ut custodias cogitationes, Past. 273, 10. Médsceattas áblændað wísra monna geþóht munera excaecant prudentes, Ll. Th. i. 54, 18. Þám þe hafað wísne geþóht, Cri. 922.

Linked entry: þóht

ÉÐEL

(n.)
Grammar
ÉÐEL, æðel, ǽðel; gen. éðles; dat. éðle, éðele; m. n.

property, inheritance, country, realm, land, dwelling, home prædium ăvītum, fundus heredĭtārius, patria, terra, sēdes, domĭcĭlium, tabernācŭlum

Entry preview:

one&#39;s own residence or property, inheritance, country, realm, land, dwelling, home; prædium ăvītum, fundus heredĭtārius, patria, terra, sēdes, domĭcĭlium, tabernācŭlum Ðis is mín ágen cýþ, eard and éðel this is my own country, dwelling and home

Linked entries: ǽðel éðyl óðel

Etna

(n.)
Grammar
Etna, indecl? Etne, Ætne, es; m.

Etna, the volcano of Sicily

Entry preview:

C. 135 ], fire sprang up from Etna among the Sicilians, and burnt more of the land than it ever did before, Ors. 5, 2; Bos. 103, 16.

Linked entries: Ætne Etne

ferian

(v.)
Grammar
ferian, ferigan, ferigean, fergan; to ferianne; p. ode, ede; pp. od, ed [fer = fær a journey] .

to carryconveybearleadconductferreportārevehĕrededūcĕreafferreto betake oneself tose gerĕreversērito godepartvehiīre

Entry preview:

Folc ðín ðú feredest swá sceáp deduxisti sīcut ŏves pŏpŭlum tuum, Ps. Th. 76, 17. He ferode ðone to his mynstre mid árwurþnysse he bare it to his minster with honour, Homl. Th. ii. 358, 7: Chr. 1009; Erl. 141, 23.

Linked entries: fergan ferigan fergan

herian

(v.)
Grammar
herian, hærian, hergan; p. ode, ede; imper. hera and here; pp. ed

To praise

Entry preview:

Hie heofona helm herian ne cúðon they did not know how to praise the heaven's protector, Beo. Th. 367; B. 182. Hergan, Exon. 8b; Th. 4, 8; Cri. 49. Herigean, Bd. 4, 24; S. 597, 20. Heó is us tó herianne she is to be praised by us. Blickl.

Linked entry: hergan

neáh

(adj.)
Grammar
neáh, adj.

nighnearlaterlatterlastlatest

Entry preview:

Ðis is Byrhtríces níhsta cwide ( last will ), Chart. Th. 500, 24. Óðer is se ǽresta apostol, óðer se néhsta, Blickl. Homl. 171, 9. On ðæm néhstan dæge on the last day, 21, 35. On ða néhstan tíd ðisse worlde, on dómes dæge, 123, 32.

ge-métan

(v.)
Grammar
ge-métan, he -méteþ, -métt, -mét; p. -métte, pl. -métton; pp. -méted, -métod, -métt, -mét

To find, find out, discover, come upon, meet withinvĕnīre, compĕrīre

Entry preview:

Gif hwilc mon sí gemétod on ðínum ðam egeslícan dóme if any man be found at thy awful judgment, St. And. 47, 8

Linked entries: métan ge-mittan