Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ǽrende

(adj.)

a messagean errand, a mission

Entry preview:

Medmycel ǽrende ðyder habbað, and ús is þearf ðæt hit þéh gefyllon, Bl. H. 233, 11. Sǽdon ðæt hí hæfdon nyt ǽrende (ǽrend, v. l.) and nytne intingan sumne haberent aliquid legationis et causae utilis, Bd. 5, 10; Sch. 600, 9

Linked entry: ǽrend

rícsian

(v.)
Grammar
rícsian, p. ode.

to exercise or have powerto rulegovernreignto domineerdominatetyrannizeexercise violenceto prevail

Entry preview:

Gif áslaciaþ ðæs weddes ðe seald habbaþ, ðonne máge wénan ðæt ðás þeófas willaþ ríxian gyta swíðor ðonne hig ǽr dydon these thieves will get the upper hand yet more than they did before, L. Ath. v. 8, 9; Th. i. 238, 23.

leás

Grammar
leás, <b>. II.</b>
Entry preview:

Se leása wéna þára dysigena monna hominum fallax opinio, 27, 3 ; F. 98, 32. Ꝥ leáse lot bewrigen mid wrencum fraus mendaci compta colore Met. 4, 46.

-en

(suffix)
Grammar
-en, <b>. I.</b> m. forms only a few masculine terminations of nouns; as, Þeóden; gen. þeódnes; m. a king, from þeód people: dryhten; gen. dryhtnes; m. a lord, from dryht

people, subjects

Entry preview:

-inde; as, Þínen, e; f. a maid-servant [Ger. dienerin], from þén [Ger. diener]; þeówen, e; f. a female slave, from þeów: wylen; gen. wylne; f. the same, from weal a slave: mennen, e; f. a maid-servant, from manna: gyden, e; f. a goddess, from god: munecen

Linked entry: -ælfen

líc-wyrþe

(adj.)
Grammar
líc-wyrþe, adj.

pleasantacceptableagreeableestimablesterling

Entry preview:

Fit to please, pleasant, well-pleasing, acceptable, agreeable, estimable, sterling [of money] Ne mæg heó nán ðæra þinga gedón ðe Gode lícwyrþe beó nequit quidquid eorum facere quæ Deo grata sunt, L. Ecg. P. ii. 16; Th. ii. 188, 5: Wulfst. 279, 17.

ymbren

(n.)
Grammar
ymbren, es; pl. ymbrenu (the reading ymbren fæstena, L. Eth. vi. 23; Th. i. 320, 20, should rather be ymbrenfæstena, as in Wulfst. 272, 16) ; n.
Entry preview:

Keep embrings well and fasting days. . . . For Friday, Saturn and Wednesday, Tusser) ; the name of the four periods of fasting and prayer appointed by the Church to be observed in the four seasons of the year respectively.

Linked entry: riht-ymbren

á-rásian

(v.)
Entry preview:

Add: to try, put to the proof Hé sceolde gecunnian and árásian, hwæþer se Drihtnes wer hæfde wítedomes gást an vir Dei prophetiae spiritum haberet, explorare conatus est, Gr.

Linked entry: rásian

ge-leáfful

Entry preview:

Ꝥ wíf bið gehálgad þurh geleáffulne wer, 15. Se eosel þe Críst on sittan wolde tácnaþ ꝥ geleáffulle folc Judéa ( those of the Jews that believed on him ), Bl. H. 79, 30. Ealle geleáffulle men all Christians, 35, 9. <b>II a.

winestra

(adj.)
Grammar
winestra, adj.

Left

Entry preview:

Eft wæs gecueden ðætte on his winestran handa wǽre wela... Godes fiónd, ðeáh hí on ðære winstran handa bión geðigene, hí beóð mid ðære swíðran tóbrocene, 50; Swt. 389, 10-25. Him wæs gelíce gewylde his wynstre and his swíðre...

Linked entries: wynstra winstre

Crúland

(n.)
Grammar
Crúland, Crúwland, es; n. [Interprete Ingulpho crūda et cænosa terra,
  • Gib. Chr. explicatio, p. 22, col. 1
]

CROWLAND or CROYLANDLincolnshire loci nomen in agro Lincolniensi

Entry preview:

Ðá wæs se eahtoða dæg ðæs kalendes Septembres, ðá se eádiga wer, Gúþlác, com to ðære fore*-*sprecenan stówe, Crúwlande. . . hæfde he ðá on ylde six and twentig wintra it was the eighth day before the kalends of September [Ang. 24th, A.

Linked entries: Gúþ-lác Crúwland

ge-bróðor

(n.)
Grammar
ge-bróðor, -bróðer, -bróðra, -bróðru, -bróðro

brethrenfratres conjuncti

Entry preview:

Wyt sind gebróðra we two are brethren; nos duo fratres sŭmus. Gen. 13, 8. Gé synt ealle gebrððru omnes vos fratres estis, Mt. Bos. 23, 8: Mk. Bos. 10, 29. Twegen ǽwe gebrððro duo germáni fratres, Bd. 1, 27; S. 490, 28.

Linked entry: BRÓÐOR

side-ful

(adj.)
Grammar
side-ful, [<b>side-full</b>] ; adj.
Entry preview:

witon ðæt manega sydefulle clericas (many honest clerks) nyton hwæt byþ quadrans, Anglia viii. 306, 27. of dress, sober, modest, decorous Mid háligre drohtnunge and sidefullum gyrlan, Homl. Th. i. 546, 25

sind

(v.)
Grammar
sind, synd, sint, sient, siont, synt, sindon, seondon, siendon, syndon
Entry preview:

are Hig sind strengran ðonne , Num. 13, 32 : Met. 10, 33. Synd, Ps. Th. 21, 26 : Cd. Th. 19, 7 ; Gen. 287. Sint, Num. 13, 17 : Andr. Kmbl. 696 ; An. 348 : Elen. Kmbl. 1484 ; El. 744. Sient (sint, Cott.

ticcen

(n.)
Grammar
ticcen, es; n.
Entry preview:

Buccan offriaþ oððe ticcen, Homl. Th. ii. 210, 32. Ne sealdest ðú mé nǽfre án ticcen (ticgen, Lind.: tycchen, later MS. ), Lk. Skt. 15, 29. Ticcenu beóþ eáðmelte, Lchdm. ii. 196, 24. Bring mé twá ða betstan tyccenu ( hoedos ) . . .

Linked entry: tyccen

twi-béte

(adj.)
Grammar
twi-béte, adj.
Entry preview:

H.) swá ǽr be lǽwdum men fundon (in the case of a nun the bót for the offences referred to was twice that in the case of a lay woman; the case of the latter is the subject of sect. 11; Th. i. 68, 13-70, 2), L. Alf. pol. 18; Th. i. 72, 10.

Linked entry: -béte

þweorness

(n.)
Grammar
þweorness, e; f.

crookednessoppositionperversityiniquityevildepravity

Entry preview:

Hrædlíce bið se Déma tó úrum bénum gebíged, gif fram úrum ðwyrnyssum beóð gerihtlǽhte, Homl. Th. ii. 124, 35: Lchdm. iii. 276, 18. Manna þwyrnyssa hominum prauitates, Scint. 44, 9

þóþer

(n.)
Grammar
þóþer, (-or, -r), es; m.
Entry preview:

Ðú leornodest ðone cræft ðe hátaþ geometrica; on ðam cræfte ðú leornodest onn ánum þóðere oðþe on æpple átéfred, ðæt ðú meahtest be ðære téfrunge ongytan ðises rodores ymbehwirft ...

weorod

(adj.)
Grammar
weorod, werod (-ed); adj.
Entry preview:

Hwæðer hit bið ðe wered ðe biter ðe ðicgaþ, 372, 29: Ex. 15, 25. Weredre mulsae, Hpt. Gl. 413, 40. Þurh weredre pro dulci, 462, 66. Weredre itel wynsumre dulcisone, i. blanda, weredum beóbreáde vel swǽsum dulci favo, Wülck. Gl. 225, 17, 20.

á-gildan

Entry preview:

eall ágyldan sceolan ꝥ hé ús ǽr sealde, Bl. H. 51, 25. to render, pay what is due (v. riht, ) Ic ágylde dependo, i. reddo, persolvam , Wrt. Voc. ii. 138, 80. Ágilst þú ( reddis ) Drihtene þás þing? Deut. 32, 6.

Linked entries: á-geldan on-gildan

deórwyrðlíce

(adv.)
Grammar
deórwyrðlíce, (-wi(e)rþ-); adv. I.
Entry preview:

II. in high esteem, as of great value :-- Þí hé elcað ðæt we sceolon deórwyrðlíce healdan Godes gife. Swá hwæt swá man eáðelíce begyt, þæt ne bið ná swá deórwyrðe swá þæt þæt earfoðlíce bið begyten, Hml. Th. i. 248, 28.