hefig-ness
Heaviness ⬩ slowness ⬩ weight ⬩ grief ⬩ affliction
Entry preview:
Yfelra úserra hefignisse malorum nostrorum pondere, Rd. 15, 30: Mt. Kmbl. Lind. 20, 12. Hefignise gebær ægrotationes portavit, 8, 17
leód-rúne
A witch ⬩ pythonissa
Entry preview:
M. 375 on the forms of feminine names in -rín, -rúna]:-- Wið ǽlcre yfelre leódrúnan ... eft óðer dust and drenc wið leódrúnan, L. M. 1, 64; Lchdm. ii. 138, 23, 26. Cockayne translates the word 'heathen charm.' Cf.
bítan
to bite
Entry preview:
Th. i. 46, 27. of a pungent substance Þone yfelan, bítendan wǽtan, Lch, ii. 60, 23
brégan
Entry preview:
Ús deófol brégð mid yfelum geðóhtum, Hml. Th. i. 156, 30. Mid óðrum worde hé hierte, mid óðrum hé brégde (terret), Past. 53, 11. Réðe forebécna ꝥ folc earmlíce brégdon, Chr. 793; P. 55, 33.
in-gehygd
Thought ⬩ mind ⬩ intent ⬩ sense ⬩ knowledge ⬩ understanding ⬩ conscience ⬩ intention ⬩ purpose
Entry preview:
Ðá onwende heó hine fram ðare yfelan ingehygde his módes revocavit eum illa ab intentione, Bd. 2, 12; S. 574. 37.
mótan
Entry preview:
</b> add: the subject a person Eálá hú yfele mé dóþ manege woruldmenn mid ðám ꝥ ic ne mót wealdan mínra ágenra þeówa an ego sola meum jus exercere prohibebor ? Bt. 7, 3; F. 20, 20.
mǽne
mean ⬩ wicked ⬩ false ⬩ evil
Entry preview:
Eall yfel forlǽtan ge on manslihte ge on mǽnum áþum, 228, 21
Linked entry: mán
raðe
Entry preview:
Ða men wǽron swá raðe deáde swá ðæt yfel him an becom, 4, 5; Swt. 166, 7. Raðe ðæs directly afterwards, 3, 10; Swt. 138, 33. Héht lífes brytta leóht forþcuman ofer rúmne grund; raðe wæs gefylled heáhcininges hǽs, Cd.
be-cweþan
to say ⬩ to urge ⬩ press ⬩ to speak for ⬩ pray for ⬩ to bequeathe ⬩ grant by will
Entry preview:
Similar entries v. yfel-onbecweþende. to speak for, pray for Ðá cómon þá gebróðra tó ðí þæt hí his sáwle becwǽdon (cf. the same incident in Gr. D. 324, 16: Þá bróðra woldon hine scyldan mid heora gebedum and fore gebiddan (orando protegere)), Hml.
for-spillan
To spill ⬩ lose ⬩ waste ⬩ destroy ⬩ disperse ⬩ perdĕre ⬩ disperdĕre ⬩ dissĭpāre
Entry preview:
Alýfþ reste-dagum wel to dónne, hwæðer ðe yfele? sáwla gehǽlan, hwæðer ðe forspillan lĭcet sabbătis benefăcĕre, an măle? anĭmam salvam făcĕre, an perdĕre ? Mk. Bos. 3, 4.
Linked entries: for-swat spilian swítan for-spyllan spillan
sláw
Entry preview:
Ðú yfela þeów and sláwa (piger). Mt. Kmbl. 25, 26. Ðú sláwa gá ðé tó æmethylle vade ad fortnican, o piger, Past. 28, 3; Swt. 191, 25.
heorcnung
Hearkening ⬩ listening ⬩ hearing ⬩ power of hearing
Entry preview:
Hearkening, listening, hearing, power of hearing Wé sceolon úre eáran fram yfelre heorcnunge áwendan we must turn away our ears from evil listening, Homl. Th. i. 96, 23: ii. 564, 4: Ælfc. Gr. 1; Som. 2, 29.
ilce
Entry preview:
Þá yfelan hyne geseóð swá ylce swá þá gódan. Solil. H. 67, 16. Weaxe sió bót. . . swá ilce swá sió manbót déð, Ll. Th. i. 150, 15. Swá ilce (same, v. l. ) swá, 17 : 19. And swá ylce be þǽre óðerre sunnan, 45, 13. Add
un-gewit
madness ⬩ insanity ⬩ folly ⬩ stupidity
Entry preview:
Se yfela gást on ungewitte his ( Saul's ) mód áwende, Homl. Skt. i. 18, 11.
mist
Entry preview:
Mid þý miste (nebula) þæs fúlan stences. . . seó fýlnes þæs reócendan mistes, 319, 10-11. dimness of eyesight Wiþ eágna miste . . . ꝥ bið lyb wiþ eágena dimnesse, Lch. ii. 30, 11-15, Wurdon his eágan yfele gehefegode mid tóswollenum breáwum m what obscures
un-stille
Not still ⬩ unquiet ⬩ not at rest ⬩ moving ⬩ liking movement ⬩ unquiet ⬩ restless ⬩ unruly ⬩ unquiet ⬩ disturbed ⬩ not at peace ⬩ troubled
Entry preview:
.), unquiet, restless; in a bad sense, unruly Hé cwæð ðæt sió tunge wǽre unstille yfel lingua, inquietum malum, Past. 38; Swt. 281, 7. Eh byð unstyllum ǽfre frófur, Runic pm. Kmbl. 343, 9; Rún. 19. Ða unstillan ( inquietos ) hé sceal þreágean, R.
Linked entry: stille
cídan
Entry preview:
Wið ðone tó cídanne ðe yfel déð si male acta corriperent, Past. 355, 22. absolute Þreá and wítna and hálsa and cíd ( increpa ), R. Ben. 13, 9. Cíd mid wordum, Hml. A. 12, 307.
á-feorsian
Entry preview:
Áfyrsiað þone yfelan fram eów, Hml. Th. i. 124, 31. Man hí áfirsige of earde, Ll. Th. i. 348, 29. Áfírsie tollat , Num. 21, 7. Áfyrsige, Hml.
Linked entries: á-firsian afor-feorsian á-fyrsian
fæstnes
stability ⬩ tenacity ⬩ resolution ⬩ vigour ⬩ firmness
Entry preview:
Similar entries Cf. fæst; I [Seó fastnysse þæs yfeles wǽtan on þan heáfede, Lch. iii. 130, 7.] resolution, vigour, firmness. Similar entries Cf. fæst; II. Sameramis féng tó þám ríce mid mycelre fæstnesse (réþnesse, v. l.) and wrǽnnesse (cf.
un-dǽd
An ill deed ⬩ evil action ⬩ a crime ⬩ misdeed
Entry preview:
An ill deed, evil action, a crime, misdeed On yfelan geðance and on undǽde, Wulfst. 165, 5. Ðá Helmstán ða undǽde gedyde ðæt hé Æðerédes belt forstæl when Helmstan committed the crime of stealing Æthered's belt, Chart. Th. 169, 19, 28.