sceótan
Entry preview:
Sceóte ǽlc gegylda ǽnne gyldsester fulne clǽnes hwǽtes, 606, 6. Sceóte man ælmessan, Wulfst. 170, 18. Sceóte man æt ǽghwilcre híde pænig oððe pæniges weorð, 181, 4.
ge-met
Entry preview:
L. 2, 6 margin. a line Ne beó ǽnig metegyrd lengre þonne óðer, ac be þæs scriftes gemete ealle gescyfte, and ǽlc gemet on his scriftscíre and æghwylc gewihte beó be his dihte gescyft swíþe rihte, Ll. Th. ii. 314, 5-8.
ceorl
Entry preview:
Hæbbe ǽlc monn his wíf, and ǽlc wíf hiere ciorl, Past. 99, 12. Wóhhǽmed begangan mid óþerra ceorla wífum, Bl. H. 61, 14. a man of inferior class, peasant, rustic Hwæt is þes ceorl ( rusticus )?, Gr. D. 35, 2: 45, 24. Se mǽra landbegenga ( St.
fédan
to suckle ⬩ nurse ⬩ to feed up ⬩ fatten ⬩ to support ⬩ maintain ⬩ nurture ⬩ educate ⬩ foster ⬩ to nourish ⬩ sustain ⬩ to bring forth ⬩ To graze
Entry preview:
Ǽlc oferfyl and ǽlc ýdel fét unhǽlo, Prov. K. 60. to bring forth Ðá ðe ne foedað ł ne alað quae non parent, Lk. L. 11, 44. intrans. To graze Wæs worn berga michil foedende erat grex porcorum magnus pascens, Mk. L. R. 5, 11.
bútan
Entry preview:
Þǽm þe búton þeówdóme wǽron, Ors. 2, 4; S. 72, 7. without, free from, not provided with Bútan ǽnigre hǽse abs quolibet jussu, Ælfc. Gr. Z. 271, 14.
seón
Entry preview:
Wénaþ ða dysgan, ðæt ǽlc mon sié blind swá hí sint, and ðæt nán mon ne mǽge seón (gesión, Cote.
drincan
DRINK, imbibe ⬩ bibĕre, potāre, imbĭbĕre
Entry preview:
Unhealthiness cometh after [over] drinking, Ælfc. T. 43, 6-17
Linked entries: DRENCAN druncennes drynge druncen
EARN
An eagle ⬩ aquĭla
Entry preview:
Earn aquĭla, Ælfc. Gl. 36; Som. 62, 107; Wrt. Voc. 29, 5: 62, 1: 77, 12: 280, 1.
Linked entries: ern here-fugol
FRIÐIAN
to keep the peace ⬩ towards, make peace ⬩ to protect ⬩ defend ⬩ keep ⬩ pācĭfĭcāre protĕgĕre ⬩ tuēri
Entry preview:
Ǽlc ðæra landa, ðe ǽnigne friðige ðæra ðe Ængla land hergie each of those lands which may keep the peace towards, afford protection to, any of those who ravage England, L. Eth. ii. 1; Th. i. 284, 17.
Linked entry: freoðian
leód-scipe
A people ⬩ nation
Entry preview:
Th. i. 454, 11, Hí cyning habban woldon swá swá óðre leódscipas hæfdon they wanted to have a king, as other nations had, Ælfc. T. Grn. 6, 45. Tó ðám leódscipum ðe tó geleáfan bugon, 14, 3.
lutian
lurk ⬩ skulk
Entry preview:
To lie hid, be concealed, lurk, skulk, be latent Sum gedwyld lutaþ ðǽr aliquis latet error, Ælfc. Gr. 44; Som. 45, 46. Of ðam fýre ðe him on lutaþ from the fire that is latent in it, Lchdm. iii. 274, 4.
MǼD
MEAD ⬩ meadow
Entry preview:
MEAD, meadow Mǽd pratum, Ælfc. Gl. 57; Som. 67, 75; Wrt. Voc. 38, 1 : 96; Som. 76, 45; Wrt.
rǽcan
Entry preview:
To reach, hold forth, offer, present Ic rǽce porrigo vel porgo, Ælfc. Gr. 28, 5; Som. 31, 46. Hé ys se ðe ic rǽce ( porrexero ) hláf, Jn. Skt. 13, 26. For hwon ne rǽcst ( porrigis ) ðú ús ðone hwítan hláf ? Bd. 2, 5; S. 507, 14.
Linked entry: a-rǽcan
gift
a gift; as a technical term ⬩ the amount to be given by a suitor in consideration of receiving a woman to wife ⬩ marriage ⬩ nuptiæ
Entry preview:
Grammar gift, in pl. f. and n. gifta, giftu marriage; nuptiæ Giftu nuptiæ, Ælfc. Gr. 13; Som. 16, 22: 28, 4; Som. 31, 20: Mone Gl. 433 a. On ðam þriddan dæge wǽron gifta gewordene die tertia nuptiæ factæ sunt, Jn. Bos. 2, 1: Mt. Bos. 22, 3.
ge-lǽran
To teach ⬩ educate ⬩ instruct ⬩ advise ⬩ persuade ⬩ induce ⬩ dŏcēre ⬩ erŭdīre ⬩ persuādēre
Entry preview:
Gelǽred doctus, Ælfc. Gr. 8; Som. 7, 41 : 39; Som. 42, 47, 56. Ic eom gelǽred dŏceor; ðú eart gelǽrd dŏcēris; he is gelǽrd dŏcētur, 27; Som. 29, 21. Beóþ gelǽrede gé ðe démaþ eorþan erŭdīmĭni qui judĭcātis terram, Ps. Spl. 2, 10
Linked entry: ge-lǽred
seld-
Entry preview:
Ælfc. C. 6 ; Th. ii. 344, 16 : Wulfst. 269, 26. Is ðæt sellíc þincg, ðæt hí ne wundriaþ hú . . ., Met. 28, 53. Næfde sellícu wiht sýne ne folme, Exon. Th. 415, 2 ; Rä. 33, 5. Glóf síd and syllíc searobendum fæst, Beo. Th. 4178 ; B. 2086.
segl
Entry preview:
Ðes segl hic carbasus, ðás seglu haec carbasa, Ælfc. Gr. 13 ; Zup. 86, 3. Ðá wæs be mæste merehrægla sum, segl sále fæst, Beo. Th. 3816 ; B. 1906. Ðæt scip wæs ealne weg yrnende under segle, Ors. 1. 1 ; Swt. 19, 34. Nefne hé under segle yrne, Exon.
slǽpan
Entry preview:
Mé lyste slǽpan dormiturio, Ælfc. Gr. 34; Zup. 211, 12 note. Ongunnon slépan dormitaverunt. Ps. Th. 75, 5. Wæs ic slǽpende 56, 4: 77, 65. Ðá gemétte hé his geþoftan slǽpendne. Bd. 3, 27 ; S 559, 15: Beo. Th. 1486; B. 741.
Linked entry: slépan
wicu
Entry preview:
A week Wucu ebdomada, Ælfc. Gr. 5 ; Zup. 14, 17 : Wrt. Voc. i. 76, 56 : ebdomada vel septimana, 53, 19. On ðam seofoðan dæge God geendode his weorc and seó wucu wæs ðá ágán, Lchdm. iii. 234, 16 : Anglia viii. 310, 23.
blinnan
to cease
Entry preview:
Him ǽlc mennisc fultum blonn humanum cessabat auxilium, Bd. 1, 14; Sch. 38, 5. Blan se wind cessavit ventus, Mt. R. 14, 32