Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-swæncan

(v.)
Grammar
ge-swæncan, p. te; pp. ed

To afflictoppressafflīgĕreopprĭmĕre

Entry preview:

To afflict, oppress; afflīgĕre, opprĭmĕre Ða he gelomlíce geswæncte whom he repeatedly oppressed, Chr.1105; Erl. 240, 11

ge-ládian

(v.)
Entry preview:

Búton hine geládige ꝥ hine fléma nvste, 382, 22. Búton hine geládige ꝥ ná bet ne cúðe, 384, 15. Dolien ealles þæs hý ágon, gif hí wóh tǽcen, oþþe geládian hí ꝥ hí bet ne cúðon, 354, 11. where and are combined. v. 1.

mǽþ-leás

(adj.)
Grammar
mǽþ-leás, adj.

Without moderationgreedy

Entry preview:

Ðá hét Martinus ða mǽþleásan fugelas ðæs fixnoþes geswícan, Homl. Th. ii. 516, 11

geolhstor

(n.)
Grammar
geolhstor, geolstor, es; m?

Matter, corruption, poison, venomsanies

Entry preview:

Matter, corruption, poison, venom; sanies Hire geolhstor út fleów the matter flowed out from her, Bd. 4, 19; S. 589, note 3. Geolster virus, tabum, Hpt. Gl. 517, 490

ge-hýþelíce

(adv.)
Grammar
ge-hýþelíce, ge-hýþlic; adv.
Entry preview:

Conveniently, suitably Æfter þám beó him gegearewod gehýðlíce eal mennislic fremfulnes post hec omnis ei exhibeatur humanitas, R. Ben. 83, 18. Gehýþlícor commodius, congruentius, Wrt. Voc. ii. 132, 3

Linked entry: -hýþelíce

haswe

(adv.)
Grammar
haswe, adv.
Entry preview:

Greyly Ic eom wráþre þonne wermód sý [þe] hér on hyrstum heasewe (cf. wermód se hára, Lch. iii. 30, 14) stondeþ durior quam glauca absinthia campi, Rä. 41, 61

scyfe

Grammar
scyfe, <b>I a.</b> add: glossing
Entry preview:

praecipitium Þá hors . . . þǽre eá wǽtres hryne heom ondrédon, efne swá hit sum deáþes plyht oððe scyfe wǽre aquam fluminis tangere quasi mortalem praecipitium pertimescebant, Gr. D. 15, 10

tó-slítan

(v.)
Grammar
tó-slítan, p. -slát, pl. -sliton; pp. -sliten

To tear in two,tear to pieces,tear asunderto tear in two,in pieces,rend material,to give a torn appearance to anythingto serrateto rend,cleave,break asunder that which is hard or bulkyto tear the flesh,rend,bite,woundlacerateto tear asunderpartseparate what has been joinedseverto pull to piecesdestroy the existence of an object, abstract or concreteto destroydissipateto distract the mindTo be different

Entry preview:

tóslát stán dirupit petram; he opened the rock (A. V.), 104, 39. tóslát sǽ interrupit mare, Ps. Lamb. 77, 13. Stánas tósliten ł tobrocen wéron petrae scissae sunt, Mt. Kmbl.

ge-dígan

Entry preview:

(b α) of things :-- Nǽnig móste heora hrórra hrím æpla gedígean occidit moros eorum in pruina, Ps. Th. 77, 47. to escape from an enemy Þone feónd, þám wæs geseald, þone ná ne gedýgde eum hostem, cui traditus fuerat, non evasit, Gr.

fíc-treów

(n.)
Grammar
fíc-treów, es; n.

A FIG-TREEfīcus

Entry preview:

He ofslóh wíngeardas heora and fíctreów heora percussit vīneas eōrum et fīculneas eōrurn, Ps. Spl. 104, 31

ge-nípan

(v.)
Grammar
ge-nípan, p. -náp, pl. -nipon; pp. -nipen.

to darken, become darkcālīgāre, obnūbĭlārito rise as a cloud, to creep up or come suddenly upon one obrēpĕre, sŭpervĕnīre alĭcui

Entry preview:

to darken, become dark; cālīgāre, obnūbĭlāri Hú seó þrag gewát, genáp under niht-heltn, swá heó nó wǽre how the time has passed, has darkened under the veil of night, as if it had not been, Exon. 77 b; Th. 292, 8; Wand. 96. to rise as a cloud, to creep

Linked entry: nípan

strica

(n.)
Grammar
strica, an; m.
Entry preview:

Stricum apicibus literarum 501, 56. a streak, tract Hit getímaþ hwíltídum ðonne se móna beyrnþ on ðæm ylcan strican ðe seó sunne yrnþ, ðæt his trendel underscýt ðære sunnan tó ðam swíðe ðæt heó eall áþeóstraþ, Lchdm. iii. 242, 19

un-gestæððig

(adj.)
Grammar
un-gestæððig, adj.

Inconstantunstable

Entry preview:

Ða gesceaftas ðe wé embe sprecaþ, ðæt heó ús þince ungestæðþie, hý habbaþ sumne dǽl gestæþinesse, Shrn. 168, 30. Ða ungestæððegan and unfæsðrǽdan inconstantes, Past. 23; Swt. 177, 3.

camb

Entry preview:

Add: comb for the hair Genim þone camb þe heó ána hyre heáfod mid cemde . . . ꝥ on þám cambe geþolige, gesomnige, Lch. i. 332, 11-15. Ꝥ feax þe on þám cambe cleofige, 21. Ic his heáfod mid gambe gekamde, C.

brýd-búr

Entry preview:

On þǽre nyhte þá heó wæs ingelǽded on þone brýdbúr, 149, 22. Gibloetsa, Drihten, brýdbúre ( thalamum ) ðis, Rtl. 110, 38. His brýdbúras and his heáhcleofan talami cubiliaque, Nar. 5, 2

ge-ligernes

Entry preview:

Wearð Alexander ofslagen from his ágenne méder, þeh heó hiere óþerne sunu eác ǽr ofslóge, for hiere geligernesse Alexandra scelere matris occiso, quamvis ea, jam commisso adulterio et altero filio interfecto, generi nuptias mariti morte pepigisset, 3,

styrung

Entry preview:

1. add: convulsive movement of a person Heó ongann mid swá fela styrungum beón onstyred coepit tot motibus agitari, Gr. D. 74, 2. quaking, shaking of an inanimate body Beóð eorðan styrunga erunt terrae motus, Mt. 24, 7. <b>II c.

weámódness

(n.)
Grammar
weámódness, e; f.

Anger, passionateness, irascibility

Entry preview:

Ðære sáwle miht is ðæt heó sylf beó geðyldi and ǽlce weámódnysse fram hire áwyrpe, Basil admn. 3; Norm. 38, 27. [ Ira, þet is on Englisc wemodnesse, O. E. Homl. i. 103, 19.]

spearwa

(n.)
Grammar
spearwa, an; m.

A sparrow

Entry preview:

Ðá geseah heó spearwan nest, Homl. As. 120, 116. Ic spearuwan gelíce gewearð, Ps. Th. 101, 5. Spearwan nystlaþ passeres nidificabunt, 103, 16. Spearwan (hrond-sparuas, Lind.: spearwas, Rush.), Mt. Kmbl. 10, 29, 31: Lk. Skt. 12, 6.

Linked entry: spear-lira

land-here

(n.)
Grammar
land-here, es; m.
Entry preview:

Hér fór Æþelstán in on Scotland ǽgðer ge mid landhere ge mid scyphere, 933; Erl. 110, 27