toll-setl
A toll-booth, ⬩ custom-house
Entry preview:
Ðá geseah hé sittan sumne mannan æt tollsetle (in teloneo; in a tolbothe, Wick. Mt. 9, 9), Homl. Th. ii. 468, 9. Matheus nǽfre æfter his gecyrrednysse æt tollsetle ne sæt, 288, 18
Linked entry: toll-sceamol
rýman
to make roomy, extend, spread, enlarge,amplify ⬩ to clear a way ⬩ yield, give place
Entry preview:
Ic wille rýman mínne bertún and míne beornu geeácnian (I will pull down my barns and build greater, Lk. 12, 18), 104, 1 : Wulfst. 286, 19.
Linked entry: rúmaþ
hefig
ponderous ⬩ dense ⬩ weighty ⬩ important ⬩ grave ⬩ severe ⬩ serious ⬩ deep ⬩ profound ⬩ mist ⬩ fog ⬩ cloud ⬩ slow ⬩ dull ⬩ troublesome ⬩ oppressive ⬩ onerous ⬩ burdensome ⬩ oppressive ⬩ grievous ⬩ difficult ⬩ laborious ⬩ toilsome ⬩ overpowering ⬩ weariness
Entry preview:
Wiht hafað hefigne steort, Rä. 59, 7. a. fig. Hiá gebindas byrðenna hefiga (hæfige, R.) in scyldrum monna, Mt.
Linked entry: hefe-lic
ELLEN
The elder-tree ⬩ sambūcus nigra, a small tree whose branches are filled with a light spongy pith. The fruit is a globular, purplish-black berry, of which wine is often made, called elder-berry wine. It is quite distinct from alor the alder-tree
Entry preview:
The elder-tree ; sambūcus nigra, a small tree whose branches are filled with a light spongy pith. The fruit is a globular, purplish-black berry, of which wine is often made, called elder-berry wine.
Linked entry: ellm
GEÁP
Open ⬩ spread out ⬩ extended ⬩ broad ⬩ roomy ⬩ spacious ⬩ wide ⬩ pătens ⬩ pătŭlus ⬩ amplus ⬩ lātus
Entry preview:
Open, spread out, extended, broad, roomy, spacious, wide; pătens, pătŭlus, amplus, lātus Gim sceal on hringe standan, steáp and geáp a gem shall stand in a ring, prominent and broad, Menol. Fox 505; Gn. C. 23. Steáp and geáp high and wide, Salm.
beþian
To warm ⬩ foment
Entry preview:
þá breóst mid wine, 232, 19. Is sió tó beðianne mid hátan wætre, 206, 14. Bæðþenda smerwunga wyrce of ele and wíne, beþe ðonne, smire mid þý, 182, 16. Take together, and add: generally used as a medical term
máðum
A precious or valuable thing ⬩ a treasure ⬩ jewel ⬩ ornament
Entry preview:
Wine Scyldinga fættan golde fela leánode, manegum máðmum, 4212; B. 2103
Linked entry: máðm
ǽr
early ⬩ expressing readiness, quickness, soon ⬩ earlier, before ⬩ previously, beforehand ⬩ sooner ⬩ before ⬩ sooner ⬩ first
Entry preview:
Fela þing wiste se hálga wer on ǽr, lange ǽr hí gelumpon, Hml.
éðm
Breath, steam, vapour ⬩ hālĭtus. spīrĭtus, văpor
Entry preview:
Breath, steam, vapour; hālĭtus. spīrĭtus, văpor Hú síd se swarta éðm seó how wide the black vapour is, Cd. 228; Th. 309, 4; Sat. 704. Ne lǽte on ðone éðm let him not allow the vapour on [it ], L. M. 1, 32; Lchdm. ii. 78, 24
frǽcne
Fiercely ⬩ severely ⬩ hardly ⬩ dūre ⬩ atrōcĭter ⬩ audacter
Entry preview:
Fiercely, severely, hardly; dūre, atrōcĭter, audacter Abrahames cwén spræc frǽcne on fǽmnan Abraham's wife spoke severely against the damsel, Cd. 103; Th. 136, 22; Gen. 2262: Ps. Th. 64, 3: 90, 12.
ge-hón
To hang ⬩ hang with
Entry preview:
To hang, hang with Ðætte he gehongiga that he hang, Mt. Kmbl. Lind. 18, 6. He sé gehoen crucifiga'ur, 26, 2. Wudu biþ blédum gehongen the wood will be hung with fruits, Exon. 56 a; Th. 200, 9; Ph., 38 : 566; Th. 202, 18; Ph. 71
ge-léfan
To believe ⬩ confide ⬩ trust ⬩ crēdĕre ⬩ confīdĕre
Entry preview:
To believe, confide, trust; crēdĕre, confīdĕre Gif gé willaþ mínre mihte geléfan if ye will believe my power, Cd. 219; Th. 280, 6; Sat. 251. Geléfst ðú ðæt seó wyrd wealde disse worulde dost thou believe that fortune governs this world?
druncennes
Entry preview:
Wínes druncennes and synlustas synt forbodene, næs meoloc ne cýse, Ll. Th. ii. 438, 17. Ðá ðe wódlíce drincað ... swá þ hí dwǽsiað for heora druncennyssum. ... Úre Hǽlend forbeád þá druncennysse, Hml. A. 6, 148.
ed-winde
Entry preview:
Substitute: <b>ed-winde,</b> an: -wind, e; f. A vortex, whirlpool, abyss Deópnyss abyssus, edwinde vortex, swelgend vorago, Wrt. Voc. i. 54, 36. Edwindan uoraginis, An. Ox. 4, 10. Swyliendes, eadwindan, 636.
Linked entry: -winde
egesung
Entry preview:
Send hé him tó swá fela eóroda þe mihton gebígan ꝥ mennisc him tó, oþþe mid egsunge þæt hig bugon tó sibbe, oþþe mid wíge ꝥ hí wurdon gewylde, Jud. Thw. 161, 37. Hé ondrǽde [þæs wítegan] egesunge metuat prophete comminationem, R. Ben. I. 58, 13. Add
-geaplíce
Entry preview:
Hig tósceádað ꝥ stæfgefég on þrým wísan geáplíce swíðe, Angl. viii. 313, 17
ge-éþian
Entry preview:
Wé magon witan ꝥ þonne se gást wile hé geéðað tó þæs mannes mode sciendum est quia quando vult spiritus aspirat, Gr. D. 146, 14
Linked entry: éþian
grund-wela
Earthly wealth
Entry preview:
Earthly wealth Him grundwelan ginne sealde hét ðám sinhíwum sǽs and eorþan tuddorteóndra teohha gehwilcre wæstmas fédan he gave them ample riches of earth, bade for the man and wife each of sea's and land's productive tribes bring forth fruits, Cd. 46
þing
Entry preview:
Þing sceal gehégan fród wiþ fródne, biþ hyra ferð gelíc, Exon. Th. 334, 19; Gn. Ex. 18. Ic wið Grendel sceal ána gehegan ðing, Beo. Th. 856; B. 426
þeáh
Entry preview:
Gif ðú þeáh mínum wilt wordum hýran, Cd. Th. 35, 24; Gen. 559. Hé ne wisse word ne angin swefnes sínes, hét him secgan þeáh, 223, 28; Dan. 126.