Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lǽce-dóm

(n.)
Grammar
lǽce-dóm, es; m.

Medicinea medicineremedycure

Entry preview:

Ús is nédþearf ðæt wé sécan ðone lǽcedóm úre sáuwle, Blickl. Homl. 97, 31. Þurh his lǽcedóm by means of the remedy he has provided, Cd. 226; Th. 301, 30; Sat. 589. Lǽcedóm findan, Exon. 31 a; Th. 96, 13; Cri. 1573.

Linked entry: lǽce-cræft

mǽrsian

(v.)
Grammar
mǽrsian, p. ode.

to make greatextendto make knownspread the knowledge of anythingdeclareproclaimannouncecelebrateto celebrateto celebrateperform a rite, ceremony, &c. with due solemnityto magnifyexaltpraiseglorify

Entry preview:

Mǽrsa ðínne Sunu ðæt ðín Sunu ðé mǽrsige clarifica filium tuum ut filius tuus clarificet te, 360, 8. Mín sáwl mǽrsaþ Drihten magnificat anima mea dominum, Lk. Skt. 1, 46. Ic onginne ðé tó mǽrsigenne incipiam exaltare te. Jos. 3, 7.

swǽsende

(n.; adj.)
Grammar
swǽsende, es; but occurring almost always in pl. swǽsendu (-a, -o); n.
Entry preview:

Swá ðæt hé nǽfre mete onféng ne swǽsendo ðeah ita ut nihil unquam cibi vel potus perciperet 4, 25; S. 599, 29. Swǽsendo þicgean jejunium solvere, prandere 5, 4; S. 617, 13, 16. Swǽsenda (up) girwan to prepare a feast Judth. Thw. 21, 7; Jud. 9.

Linked entries: swésende swoese

brecan

(v.)

to shatterdemolishto subduetamereflexto strugglestrive

Entry preview:

Hé ongan hine brecan tó spíwenne, Chr. 1003; P. 135, 13. intrans. to force a way out of confinement Up brecon erumperant (fontes aquarum), Kent. Gl. 264. Hí nǽfre siððan út (out of hell) brecan ne magon, Hml.

Linked entry: bracan

hryre

Entry preview:

Th. i. 50, 23 (in Dict.). fig. a descent from high estate, flourishing condition Ǽr ðæs monnes hryre bið ðæt mód úp áhæfen, Past. 299, 18. Hié náþer næfdon siþþan ne heora namon ne heora anweald.

of

Entry preview:

Him gewát Hróðgár út of healle, B. 663. β Add Wit unc simble ondrédon hwonne wit sceoldon feallan of þám olfende, Shrn. 38, 16. add Þá Lapithe gesáwon Thesali of hiora horsum beón feohtende wið hié, Ors. I. 9 ; S. 42, 33.

sceadu

(n.)
Grammar
sceadu, sceaduwe, sceadwe, sceade ; f.

Shadow, shadeshadow (cast by an object) darknessshadow, protectiona shady place, shade, arbouran obscure image

Entry preview:

Hí slépon úte on triówa sceadum umbras dabat altissima pinus, Bt. 15; Fox 48, 12. a shady place, shade, arbour Scadu scena (cf. geteld scena vel tabernaculum, i. 37, 15) Wrt. Voc. ii. 119, 80.

Linked entry: sceadu-genga

fundian

(v.)
Entry preview:

Cf. (1 d) Cýdde man mé ꝥ ús mára hearm tó fundode þonne ús wel lícode, Cht. E. 230, 1. Swá benne ne burston ne fundian ( not strike inwards?

bútan

(prep.; adv.)
Entry preview:

Ne bideþ hé æt ús nǽnig óþor edleán, búton ꝥ wé úrne líchoman and úre sáule unwemme him ágeofan, 103, 21. Hwæt mǽnde hé elles, búton ꝥ wé gefyllon þæs þearfan wambe?, 39, 29.

ge-déman

Entry preview:

Þonne wæs gedémed þæt hí ealle sceolden singan cum esset decretum ut omnes cantare deberent, Bd. 4, 24; Sch. 482, 16. Leng feorg gehealdan þonne him gedémed wæs, Gú. 1032. <b>I a.

on-cirran

(v.)
Grammar
on-cirran, -cerran, -cyrran; p. de.

to turn (trans.) make a change in position or directionto turn (into another form)to turn, to goto turn, make a person adopt a line of conduct, etc.to turn, changeto turn from good to bad, to pervertto turn aside, avertto turn back, reverse (a sentence), revoketo turn (intrans.)

Entry preview:

Andwlitan út oncyrran faciem avertere, Ps. Th. 131, 10. Wénst ðú ðæt ðú ðæt hwerfende hweól ðonne hit on ryne wyrþ mǽge oncyrran tu vero volventis rotae impetum retinere conaris? Bt. 7, 2; Fox 18, 36. Oncerran, Met. 10, 39.

EARN

(n.)
Grammar
EARN, es; m.

An eagleaquĭla

Entry preview:

Biþ ge-edniwad swylce earnes geógeþ ðín renŏvābĭtur ut aquĭlæ juventus tua, Ps. Lamb. 102, 5. Earnes brid an eagle's young, Exon. 59 a; Th. 214, 7; Ph. 235. Earnes mearh an eagle's marrow, Lchdm. iii. 14, 24.

Linked entries: ern here-fugol

stenc

(n.; adj.)
Grammar
stenc, es; m.
Entry preview:

Ðǽr slóh út of ðære niwelnysse ormǽte stenc, Homl. Th. ii. 350, 25. Eall forwearð for ðæm stence, Ors. 5, 4; Swt. 226, 13. Stænce, 2, 6; Swt. 90, 1. Se líchoma on ðone heardestan stenc and on ðone fúlostan biþ gecyrred, Blickl. Homl. 59, 12.

for-spillan

Entry preview:

Th. i. 562, 1) út of ðám minstre, C. D. vi. 190, 17, Þæt ísen befeóll on ðone seáð ... forspilledum (-lorenum, v. l., perdito ) þám ísene, Gr. D. 114, 2

ge-reordan

Entry preview:

Þæt hig habbon him tó gereordienne ut habeant ad vescendum, Gen. I. 30. Æfter þám ætgædere gereordende, Hml. S. 23b, 115. with object, to refresh a person with food Óþerne þú gereordst alium reficis, Scint. 160, 8.

gebyrd-tíd

Entry preview:

Th. i. 94, 19 above. ] :-- Hé cymð tó ús on þǽre þriddan gebyrtíde, Vis. Lfc. 22

ge-wanian

(v.)
Entry preview:

Voc. ii. 27, 55. the object non-material. to lessen in extent, degree Hié sint tó manianne ðæt hié nó hiera fæsten ne gewanigen admonendi sunt, ut abstinentiam suam sine imminutione custodiant, Past. 315, 9.

ge-weorpan

Entry preview:

Ꝥ salt bið geworpen út mittatur foras, Mt. L. 5, 13. Geworpene iactari (in ardentes thermarum vapores), An. Ox. 4781. where a change of position is caused by force, to cast in or out Gewarpp ðá bibyccenda ejicit vendenles, Mt. p. 18, 17.

hleahtor

a laugh

Entry preview:

ubi lucem putaveris, ne a tenebris obcaeceris), Guth.

Linked entry: hleahtrian

herigend-lic

praiseworthyapprobationexcellent

Entry preview:

syngode þá þá hé mihte . . . drecð deófol mancyn mid costnungum, ꝥ þá be-ón hergendlice and hálige þe him wiðstandað magnae laudi non esset, si ideo homo non peccasset, quia male facere non potuisset . . . genus humanum ex insidiis diaboli tentantur, ut