Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fóre-seón

(v.)
Grammar
fóre-seón, to -seónne; p. ic, he -seah, ðú -sáwe, pl. -sáwon; pp. -sewen

To see beforeFORESEEprovideprævĭdēreprovĭdēre

Entry preview:

Ðæt he him on his biscopscíre gerisene stówe fóresǽge and sealde, on ðære ðe he mid his geferum wunian mihte ut in diœcēsi sua provĭdēret et dăret ei lŏcum, in quo cum suis apte dēgĕre pŏtuisset, 4, 1; S. 565, 8

HEG

(n.)
Grammar
HEG, hig, es; n.

Haygrassfœnum

Entry preview:

Ðá bebeád se hǽlend ðæt ðæt folc sǽte ofer ðæt gréne hig præcipit illis ut accumbere facerent omnes super viride fœnum, Mk. Skt. 6, 39. Heig [Rush. heg] fœnum, Jn. Skt. Lind. 6, 10.

Linked entries: hig hoeg

ídel-hende

(adj.)
Grammar
ídel-hende, adj.

Empty-handedempty

Entry preview:

Ðonne gé út faraþ ne fare gé ídelhende cum egrediemini, non exibitis vacui, Ex. 3, 21

Grécisc

(adj.)
Grammar
Grécisc, Gréccisc; adj.
Entry preview:

Greek, Grecian Heora discipulas wǽron well gelǽrede ge on Grécisc gereorde ge on Lédennisc eorum discipuli Latinam Græcamque linguam æque ut propriam in qua nati sunt norunt, Bd. 4, 2; S. 565, 27: 4, 1; S. 563, 33. Gréccisc, 5, 8; S. 622, 2.

Linked entries: Creácisc Crécisc

boga

(n.)
Grammar
boga, an; m.

A BOW, an arch, a cornerarcus, angulusarcus

Entry preview:

Ðæt híg fleón fram ansýne bogan ut fugiant a facie arcus, Ps. Lamb. 59, 6. Híg aþenodon bogan heora intenderunt arcum suum, 36, 14: 57, 8: 63, 4. Hí léton gáras fleógan, bogan wǽron bysige they let the arrows fly, bows were busy, Byrht.

Linked entries: bog-timber bogen streng

sige-dryhten

(n.)
Grammar
sige-dryhten, es ; m.
Entry preview:

Ðonc secgan sigedryhtne, ðæs ðe hé hine sylfne ús sendan wolde, Exon. Th. 9, 1 ; Cri. 128 : Andr. Kmbl. 1753 ; An. 879. Sigedrihten, mihtigne God, Cd. Th. 33, 21 ; Gen. 523 : 48, 20 ; Gen. 778

stihtian

(v.)
Grammar
stihtian, p. ode
Entry preview:

Settaþ ða tó dómerum, ðæt hié stihtien ymb ða eorðlican ðing ( ut dispensationibus terrenis inserviant ), Past. 18, 2 ; Swt. 131, 8. Ðý upplícan dóme stihtigende superno dispensante judicio, Bd. 4, 3 ; S. 567, 7. v. fore-, ge-stihtian ; stihtan

Linked entry: in-stihtian

swefel

(n.)
Grammar
swefel, swefl, es; m.
Entry preview:

Hwylce þinc gelǽdest ðú ( the merchant ) ús ? . . . mæstlingc, ǽr and tin, swefel and glæs, Coll. Monast. Th. 27, 11: Lchdm. i. 200, 2. Swefl, ii. 56, 10

þwǽnan

(v.)
Grammar
þwǽnan, p. de

To soften by moisture, ointmentto soften

Entry preview:

Sceal mon mid útyrnendum drencum áteón út ða horhehtan wǽtan. Þwǽne mid ðý ǽrest, Lchdm. ii. 222, 26. Gif ðú wylle mannes wambe þwǽran, i. 82, 11

Linked entry: þwénan

wíce

(n.)
Grammar
wíce, an; f.
Entry preview:

An office, a duty, function Ic dó ðæt gé (hyrdas) geswícaþ ðære wícan ( cessare faciam eos (pastores) ut ultra non pascant gregem, Ezech. 34, 10), Homl. Th. i. 242, 13. Bydele gebyraþ ðæt hé for his wýcan sý weorces frigra ðonne óðer man, L. R.

wíte-rǽden

(n.)
Grammar
wíte-rǽden, wíte-rǽdenn, e; f.

punishmentfine

Entry preview:

punishment Ðes cyning bebeád ðæt feówertiglíce fæsten healden beón ǽr Eástrum be wíterǽdenne jejunium quadraginta dierum observari praecepit . . . in transgressores dignas et competentes punitiones proposuit, Bd. 3, 8 ; S. 531, 11. fine. v. wíte, I b Ut

Linked entry: wíte

ǽ-spryng

(n.)
Grammar
ǽ-spryng, eá-, -sprynge; m. f. (?): -spring; n.
Entry preview:

source, fountain, spring Oft ǽspringe út áwealleð . . hé siðþan tósceáden wyrð, Met. 5, 12. Wæs se ǽspring (sió ǽspryng, Hatt. MS. ) sió sóðe lufu, Past. 48, 12. Gif wé ðone biteran wille æt ðǽm ǽsprynge forwyrcean, 307,1.

cwíþan

Entry preview:

Unsac hé wæs on lífe, Lch. iii. 288, 4. v. un-cwíd[d]

deádian

(v.)
Grammar
deádian, p. ode (in Northern specimens)
Entry preview:

Ꝥte deádege ut pereat, Mt. L. 5, 30. Ꝥte ne deádige (deódige, R.) ł nére deád quia non moritur, Jn. L. 21, 23. Uoe deádage (deódige, R.), II, 16. Ꝥte ðes ne deádade ( moreretur ), Jn. R. 11, 37. Ꝥte deádedo mori, Rtl. 86, 14.

earfoþ-líce

(adv.)
Entry preview:

Þá gelomp ús þæt wé wurdon earfoðlíce mid þurste geswencte accidit nobis siti laborare, Nar. 7, 29

ende-stæf

An endconclusiondeath

Entry preview:

Þú for his deáþe plegodest, and þú ús æt endestæfe mycel herereáf gehéte, Bl. H. 85, 19. Hit on endestæf eft gelimpeð þæt se líchoma lǽne gedreóseð, B. 1753. Him þæt gehreówan mæg, þonne heó endestæf eft gesceáwiað, Sat. 541.

fandung

trialtestingtrialexperiment

Entry preview:

God ne costnað nǽnne mannan; ac hwæðere nán man ne cymð to Godes ríce, búton hé sý áfandod; for ðí ne sceole wé ná biddan þæt God úre ne áfandige, ac wé sceolon biddan þæt God ús gescylde, þæt wé ne ábreóðon on ðǽre fandunge . . .

fót-welm

(n.)
Entry preview:

Áwendan úre fótwylmas fram deádbǽrum síðfæte, 96, 25. Oþ þá fótwylmas (-mylmas, MS., -welmes, Hpt. Gl. 472, 32) plantatenus, i. usque ad plantas, i. pedes, An. Ox. 2816

ge-neah

(v.)
Entry preview:

Substitute: ge-neah, pl. ge-nugon; p. ge-nohte. impersonal it suffices a person, a person has enough, abounds in Wé eáðe magon úpcund ríce forð gestígan, gif ús on ferðe geneah, and wé willað healdan heofoncyninges bibod, Sch. 35. [Cf. O. H.

ge-rǽde

(adj.)
Grammar
ge-rǽde, adj.
Entry preview:

Tó þig ꝥ ðá óþre ðe gerǽdran beón and ðe beteran (gelǽrede sýn and gebeterade, v. l.) ðurh his gódan gebysnunga ut eius exemplo alii erudiantur, R.