Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

worms

(n.)
Grammar
worms, worsm, wurms, wursm, es; n.

Corrupt matter

Entry preview:

Eall ðæt fole wæs on blǽdran and ða wǽron swíðe hreówlíce berstende and ða worms út siónde vesicas effervescentes, ulceraque manantia, Ors. I. 7 ; Swt. 38, 7

Linked entries: worsm wurms wursm

á-hón

(v.)
Entry preview:

Hé sǽde ꝥ hé on dá lyfte áhénge (ic wæs áhónde, v. l.) ꝥ mynster dixit se cellulam in aera suspendisse. Gr. D. 30, 17. Sié áwegen oððe áhangen expendatur, Wrt.

á-fyllan

Entry preview:

Seó dene wæs áfylled mid manna sáwlum, ii. 350, 9. to fill, supply abundantly, with gen. Þán heáhsetl is þrymmes áfylled, Wlfst. 254, 18. with mid Gebytla mid wistum áfyllede and mid écum leóhte, Hml.

á-sceótan

(v.)
Entry preview:

D. 12, 8. of position, to make prominent, thrust out Se stán wæs ásceoten gecyndelíce of þám munte saxum naturaliter egrediens, Gr.

be-sceáwian

(v.)

to contemplatebeholdto considerto see about take care of

Entry preview:

Gl. 404, 34. to consider For hwig ne besceáwost þú on þýnre heortan . . . hú Crýst on Iudéa lande geboren wæs. St. A. 32, 13. Hé besceáwað considerat (Prov. 5, 21), Kent. Gl. 115. Hé besceáwode ꝥ hí mid Drihtne habbað þá sélestan gife, Hml.

be-míðan

(v.)
Entry preview:

God gecýþde ꝥ mannum bemiðen wæs, Bl. H. 199, 32: Gr. D. 174, 31. In þám hláfe næs ná bemiþen (forholen, v. l. ) ꝥ wól, 118, 10. Benedicte ne mihte beón nán þing bemiþenes, 144, 33. Bemiðenum dissimulato, Wrt. Voc. ii. 27, 36. intrans.

clif

Entry preview:

Ꝥ wæter wæs sweart under þǽm clife neoðan, Bl. H. 211, 2: 209, 34. Ðá stánas swá of óðrum clife út sceoredon, 207, 20. On ðǽm sǽs clife, Ors. 4, 13; S. 210, 31. Abies ꝥ treówcyn þý clyfe weóx, Nar. 8, 22. Ofer clif per preceps (v. Mt. 8, 32), Wrt.

eáste-weard

(adj.)
Entry preview:

. ¶ used substantively :-- Þæt Babylonicum (ríce) wæs þæt forme and on eáste weardum Babylonium regnum ab oriente, Ors. 2, l; S. 60, 2

efesian

(v.)
Entry preview:

S. 32, 192. (2 a) with head as object :-- Wæs wel gecweden ðæt se efsigenda (efsienda, v. l.) efsode his heáfod bene dicitur: 'Tondentes tondent capita sua,' Past. 141, 3.

ge-fyrþran

(v.)
Entry preview:

Datius wæs gefyrðrod mid trymnesse rihtes geleáfan, Gr. D. 184, 15. Gefyrþredo fulta, Wrt. Voc. ii. 34, 52. Gefyrþrede freti, 33, 47. <b>I a.

ge-gremian

(v.)
Entry preview:

Hé geseah þæt hé wæs bepǽht, and wearð þearle gegremod, Hml. Th. i. 80, 14: 512, 14. to irritate an animal Hí gebundon þone bysceop on sumne fearr, and þone gegremedon ꝥ hé hleóp on unsméðe eorðan, Shrn. 152, 1

ge-martyrian

(v.)
Entry preview:

gemartrode (-martirode, v.l.) weorðaþ, þe God sylfa fela hund wintra geheóld, Wlfst. 85, 19. to put to a cruel death, slay an innocent person Ongan Þunor þone cyning biddan ꝥ hé móste þá æþelingas dearnunga ácwellan . . . hé dyde swá hé ǽr gyrnende wæs

geómor

Entry preview:

Him wæs geómor sefa, . . . hyge murnende, Cri. 499. Geómor sefa, murnende mód, B. 49. Geómor sefa, hyge gnornende, Gú. 1181. Sefa geómor, mód morgenseóc, Hy. 4, 94. Hé geómor wearð, sárig for his synnum, Dóm. 87.

ge-wéman

Entry preview:

D. 117, 11. what is wrong, undesirable Hé wæs biddende ꝥ heó Chrisantum gewémde fram Críste mid sprǽce, Hml. S. 35, 86. Gif þú wille þínne sunu gewéman fram Críste, 40

glíw

Entry preview:

Þá sóna se hálga wer wæs forhycgende ꝥ glíg cum simia vir adstitit, et cymbala percussit. Quem sanctus sonitum audiens dedignatus, Gr. D. 62, 18. Pleglican glía beclyppinga iocosos ludorum amplexus, An.

Linked entry: gleó

hátian

(v.)
Entry preview:

wæs byrnende and hátiende for þám heáfe þǽre ásteópnesse orbitatis luctu aestuans, 165, 12. Hátigendre synne aestuante culpa, Germ. 391, 23. of that which causes pain, to be fierce, intense, raging.

óga

Entry preview:

Hé gesette þá lǽssan beboda Iúdéisces þéode þe mid ógan ðágýt gebunden wæs, 548, 22. For ógan Iúdéisces folces, 324, 5. Ógan oferswíðdan worulde terrore victo saeculi, Hy. S. 130, 5. For hellewítes ógan, Lch. iii. 440, 33.

Linked entry: on-égan

pund

Entry preview:

</b> add :-- Man geald ǽrest gafol Deniscan mannum . . . ꝥ wæs .x. þúsend punda, Chr. 991; P. 127, 5. Twá and twéntig þúsend punda goldes and seolfres mon gesealde þám here of Ænglalande wið friðe, Ll.

sáwan

Entry preview:

Wæs heora lár sáwen and strogden betuh feówer sceátum middangeardes, Bl. H. 133, 33

stede

(adv.)
Entry preview:

Mathias wæs gecoren on Iúdan stede, Ælfc. T. Grn. 15, 39. v. beán-, ceáp-, ciric-, cwealm-, hám-, hleów-, hlós-, mynster-, plog-, treów-, tún-, wáfung-, wer-stede; in-stede; adv

Linked entry: welig-stedende