tow-cræft
Entry preview:
Skill in weaving or spinning Heó ( the Virgin Mary) weóx and wearð fulfremed on gódra mægna heányssum, and heó ðá sóna gódum towcræftum onféng, swýðor ðonne ǽnig ðara ðe heora bearn wǽron... Heó wolde beón fram ðære þriddan tíde óð ða nigoþan tíd ymbe
þreodung
deliberation ⬩ hesitation
Entry preview:
deliberation Þridung discrepatio, Wrt. Voc. ii. 25, 63. Gif hé mid þancmetunge and ðreodunge (ðrydunge, MS. B.) geþafaþ si ex deliberatione consentit, Bd. 1, 27; S. 497, 23. hesitation Geseah hé sume earme sáwle út fundigende of hyre líchaman, ac heó
un-áblinnendlíce
Unceasingly ⬩ incessantly ⬩ without ceasing ⬩ without intermission
Entry preview:
Unceasingly, incessantly, without ceasing, without intermission Unáblinnendlíce incessanter, Rtl. 3, 17: 23, 32: indesinenter, Past. 13; Swt. 77, 20. Heó ðurh syx singal geár ðære ylcan hefignesse ádle unáblinnendlíce won per sex continuos annos eadem
Linked entry: á-blinnendlíce
up-ástigenness
Entry preview:
An ascent, a going up, an ascension Be ðisse drihtenlícan upástigennesse, Blickl. Homl. 117, 6. Æt ðære upástígnesse, 121, 13: 171, 9: Shrn. 78, 10: 79, 29: Nar. 39, 14. Ða hálgan upástigenesse on heofonas, Blickl. Homl. 119, 36. Upástígnesse, 81, 11
Linked entry: á-stigenness
æle-midde
Entry preview:
The exact middle; only in the phrase on æle*-*middan=just in the middle Seó firmamentum tyrnð symle onbútan ús. . . . Seó eorðe stent on ælemiddan, Lch. iii. 254, 16. Ðǽre sunnan hǽtu wyrcð fíf dǽlas on middanearde. . . . Án ðǽra dǽla is on ælemiddan
Linked entry: midde
ampella
Entry preview:
Substitute: <b>ampelle</b> (-olle, -ulle), an; f. A bottle, flask Cróges oþþe ampellan lenticule, Wrt. Voc. ii. 94, 26: 52, 62. Se wer bletsode ele on ánum fæte þe wé anpolan hátaþ . . . on ánre glæsenan anpollan, Hml. S. 31, 1120, 1124.
be-féran
to go about ⬩ from place to place, ⬩ to come upon ⬩ overtake ⬩ catch ⬩ To get ⬩ fall among ⬩ to pass by
Entry preview:
Substitute: to go about, from place to place, Mk. 6, 6 (in Dict.). to come upon, overtake, catch (of a pursuing force) Hé beférde þæt folc þǽr hig gewícode wǽron cum persequerentur Aegyptii vestigia praecedentium, repererunt eos in castris, Ex. 14, 9
bígels
an arch ⬩ inclination
Entry preview:
Add: an arch. &c. Bígels arcus vel fornix, Wrt. Voc. i. 81, 14. Bígels, boga, incleofa camera, arcus, fornax, ii. 127, 78. Sé ðe gebígde þone heofenlican bígels, Hml.Th. i.170, 23. Bígelsa arcuum, Wrt. Voc. ii. 76, 2. Hrófum oððe bígelsum arcibus
bí-leofen
Entry preview:
Bílifen, andlifen pulmentum, Wrt. Voc. ii. 78, 5. Ásmeáge hé on þám þrím iengctenum hwæt his biglifen (-leofa, v. l.) sý computet per tres quadrigesimas quanti victus ejus sit, Ll. Th. ii. 134, 31. Tóforan gesetre bigleofene (-leofan, v. l.) super statutam
be-swíc
Entry preview:
Biswic decipula, Wrt. Voc. ii. 25, 15 : supplantatio, Kent. Gl. 347. Tó biswice weorðan offendiculum fieri, Past. 451, 33. Him Arpellas tó beswice wearð Arpellas had played him false, Ors. 1. 12; S. 54, 10. Bútan ǽlcen brǽde oððe beswice, C. D. ii. 58
be-tyrnan
Entry preview:
to turn round On ánre wendinge, ðá hwíle te he the firmament ǽne betyrnð, gǽð forð feówor and twéntig tída. Hex. 8, 13. Embhwerfte betyrndum orbis valutas, Hy. S. 96, 5. to bend the knee, prostrate one's self Betyrne þám sylfan fótum voluat si ipsius
camp
Entry preview:
Se camp (certamen) in þæs mannes breóste, Gr. D. 18, 3. Se stranga wiga, S. Paulus, sóhte þone feld þæs campes (certaminis campum), 110, 16. Fulfremede campe (compe) perfecto agone, Bd. 1, 7; Sch. 27, 22. Hé wolde deófol gelaþian tó campe wiþ hine,
disc
Entry preview:
In passage from Bede for disce l. disc, and add Disc patena(-ina), Txts. 86, 786: ferculum, 63, 852. Þǽr stód micel sylfren disc ( discus ) on, Bd. 3, 6; Sch. 209, 14. Discas (-es?) ferculi, swǽsende fercula, Wrt. Voc. ii. 35, 18. Sende se cyning þám
eft-sóna
Entry preview:
Eftsóna ibidem, An. Ox. 7, 289: 8, 213: iterum, Mt. L. 5, 33: 13, 45: 20, 5. Ne þincð mé nǽfre ꝥ hit sóð sý ꝥ þis sý Efesa byrig . . . ac ic nát eftsóna, ne ic nǽfre git nyste ꝥ ǽnig óþer byrig ús wǽre gehende búton Ephese ánre methinks it cannot be true
fefer
Entry preview:
Þǽr (in heaven) ne byð fefor ne ádl, Wlfst. 139, 28. Eft cume an lytel febbres (fefres, v. l.), Past. 229, 3. Mid þreóra daga fefre, Bt. 32, 2; F. 116, 31. Gedreht mid langsumum feofore, Hml. S. 2, 135. Þá hors þá þe sýn on feofre (fefore, v. l.) oþþe
féþe
Entry preview:
Se foreda fót á bið ǽlces féðes bedǽled, Past. 67, 12. Læg þǽr sum creópere lama fram cildháde . . . Petrus cwæð: 'Árís hál on þínum fótum' . . . and hé hleóp sóna cunnigende his féðes hwæðer hé cúðe gán, Hml. S. 10, 33. Mengu folgedun him on foeðe turbae
freóls-tíd
Entry preview:
Add: a festival of the Church, an anniversary Ðára seofen háligra slǽpera freólstíd bið on geáre fíf nihton ǽr hláfmæssan, Hml. S. 23, 7. On þurhháligere freólstíde iu sacrosancta (palmarum) solemnitate i. festiuitate, An. Ox. 2601. Tó dæg Godes gelaðung
ge-hú
Entry preview:
Substitute: In every way, in all sorts of ways Ðeáh ðe seó sǽ sý gebýged gehú ( is bent in all sorts of ways ), heó wunað swá ðeáh on ðǽre eorðan bósme binnan hyre gemǽrum. Hex. 10, 30. God hit gewræc, ꝥ hí swultan gehú ( they died by all manner of deaths
ge-neádian
Entry preview:
Add: construction uncertain Geneádode coegit, An. Ox. 1941. Hé wæs geneádod cogeretur, i. compelleretur, 1846. Geneádod coacta, 4365. Beón geneádode compellantur, 1257. absolute Geneádod bryce debitus usus, Wrt. Voc. ii. 139, 74- Ge-neáded inuitus,
ge-þringan
Entry preview:
Add: intrans. To press, force one's way Ic wolde on sume wísan inn geþringan, Hml. S. 23 b, 412. trans. To exert pressure on an object. lit. Ðá menigo ðec geðringað turbae te comprimunt, Lk. L. R. 8, 45. to use violence with a person, oppress, conquer