Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

CREÓPAN

(v.)
Grammar
CREÓPAN, part. creópende; ic creópe, ðú crýpest, crýpst, creópest, creópst, he crýpeþ, crýpþ, creópeþ, creópþ, pl. creópaþ; p. creáp, pl. crupon; pp. cropen

To CREEPcrawl repereserpere

Entry preview:

Ic creópe repo Ælfc. Gr. 28, 4; Som. 31, 23. Se biþ mihtigra se ðe gǽþ ðonne se ðe crýpþ he is more powerful who goes than he who creeps Bt. 36, 4; Fox 178, 16. Hí creópaþ and snícaþ they creep and crawl Bt. Met. Fox 31, 12; Met. 31, 6.

Linked entries: crypel crýpan

ge-swutelian

(v.)
Grammar
ge-swutelian, -swuteligan, -swytelian, -sweotulian, -sweotlian; p. ode, ade, ude; pp. od, ad, ud [sweotol manifest, clear, open]

To declarepublishmake knownexplainprovemanifestshowglorifymonstrāredemonstrārepublĭcāreexprĭmĕremanĭfestāresignāreexplānāreprŏbāreclārĭfĭcāre

Entry preview:

Ic geswutelige exprĭmo, Ælfc. Gr. 28, 4; Som. 31, 16: Jn. Bos. 14, 21. He inc geswutelaþ mycele healle gedæfte ipse vobis demonstrābit cænācŭlum grande strātum, Mk. Bos. 14, 15. Geswutelaþ prŏbat, Glos. Prudent. Recd. 139, 25.

hirde

(n.)
Grammar
hirde, hierde, heorde, hiorde, hyrde, es; m.

A herd, shepherd, pastor, guardian, guard, keeper

Entry preview:

Cilda hyrde vel láreów pædagogus, Ælfc. Gl. 80; Som. 72, 103; Wrt. Voc. 46, 60. Ic ðæs folces beó hyrde and healdend I will be the people's keeper and preserver, Cd. 106; Th. 139, 25; Gen. 2315.

werian

(v.)
Grammar
werian, wergan; p. ede.
Entry preview:

Ic wylle ðæt ǽlc man hæbbe symle ða men gearowe on his lande, ðe lǽden ða men ðe heora ágen sécan willen, and hý for nánum médsceattum ne werian, L. Ed. 7; Th. i. 162, 25. <b>I a.

AC

(con.)
Grammar
AC, ach, ah, oc; conj.

butsedforbecausenamenimquiabut alsobut yetsed etiamsed etsed tamen

Entry preview:

Ac swylce tunge mín ǽlce dæge smeáþ rightwísnysse ðíne sed et lingua mea tota die meditabitur justitiam tuam, Ps. Spl. 70, 26

Linked entries: ach ah oc

a-wendan

(v.)
Grammar
a-wendan, ic -wende, ðú -wendest, -wenst, he -wendeþ, -went, pl. -wendaþ; p. -wende; pp. -wended, -wend, -went.

To turn away or offavertremoveto turn upside downturnchangetranslatepervertavertereverteremutaretransferresubvertereTo turn or direct oneself to turn fromgodepartse vertereire

Entry preview:

He wæter awende to wínlícum drence he turned water into winelike drink, Ælfc. T. 27, 7: Ps. Spl. 101, 28: Gen. 19, 26: Cd. 14; Th. 17, 13; Gen. 259: Jn. Bos. 10, 35.

DEÓR

(n.)
Grammar
DEÓR, diór,es ; n.

An animal, any sort of wild animal, a wild beast, DEERfĕra, bestia

Entry preview:

Réðe deór a fierce beast; bellua, Ælfc. Gl. 18; Som. 58, 126. Ánhyrne deór a one-horned beast, unicorn, rhinoceros; unicornis vel monocĕros vel rinocĕros, μoνόκερωs vel ρινόκερωs, 18; Som, 58, 130; Wrt. Voc. 22, 43: 78, 1

Linked entries: dýr diór

lǽnan

(v.)
Grammar
lǽnan, p. de

To lendgrantlease

Entry preview:

Lǽne mé ða bóc tó rǽdenne commoda mihi librum ad legendum, Ælfc. Gr. 24; Som. 25, 20. Ne lǽne ðínum bréðer nán þing tó híre non fænerabis fratri tuo ad usuram pecuniam, Deut. 23, 19.

Linked entry: ge-léned

mótian

(v.)
Grammar
mótian, p. ode.

to address one's selfspeak (to a person)converseto address an assemblyto discussdisputemoot a question

Entry preview:

to address one's self, speak (to a person), converse (v. mótung) Man mót on eornost mótian wið his Drihten se ðe wyle ðæt wé sprecon mid weorcum wið hine the Lord, who will have us speak to him by our deeds, must be addressed in all seriousness, Ælfc

ród

(n.)
Grammar
ród, e; f.
Entry preview:

Kmbl. ii. 150, 6-9. a cross, rood (as in Holy-rood) Ðeós ród haec crux, Ælfc. Gr. 9, 67; Som. 14, 8. Ród crux vel staurus, Wrt. Voc. i. 26, 52. Wítestengces, róde eculei, róde gabuli, Hpt. 478, 70-74.

Linked entries: róde-tácen coc-ród

seldan

(adv.)
Grammar
seldan, (-on, -un, -um) ; cpve. seldnor ; adv.
Entry preview:

Seldom, rarely Seldan (-on) raro, Ælfc. Gr. 38 ; Zup. 240, 12 : Bt. 16, 1 ; Fox 50, 14. Oft nalæs seldan. Ps. Th. 74, 4. Tó seldan hit biþ, beó hit seldor on dæg ðonne seofon síðum, Btwk. 194, 11. Oft (of ? cf.

Linked entry: seldnor

be-tǽcan

(v.)
Grammar
be-tǽcan, p. -tǽhte, pl. -tǽhton; pp. -tǽeht; v. a. [be by, tǽcan to teach, shew]

to shewostendereto BETAKE, impart, deliver, commit, put in trustimpertire, adsignare, tradere, commendareto send, follow, pursuemittere, insequi, amandare

Entry preview:

Ic betǽce fram me amando, Ælfc. Gr. 47; Som. 48, 35

ge-hálgian

(v.)
Grammar
ge-hálgian, p. ode, ade; pp. od, ad

To consecratededicateinitiateordainhallowmake holysanctifyconsecrārededĭcāresacrāreinĭtĭāreordĭnāresanctĭfĭcāre

Entry preview:

Ælf. C. 25; Th. ii. 352, 13. Sý ðín nama gehálgod hallowed be thy name, Homl. Th. ii. 596, 5 : Hy. 6, 3; Hy. Grn. ii. 286, 3 : 7, 18; Hy. Grn. ii. 287, 18. He wæs gehálgod fram Scottum ordĭnātus a Scottis, Bd. 3, 24; S. 557, 22.

ge-reordan

(v.)
Grammar
ge-reordan, -reordian; p. ode; pp. ad, od

To give food to, feed, take food, satisfy, refresh, feastcibare, saturare, satiare, epulari

Entry preview:

To give food to, feed, take food, satisfy, refresh, feast; cibare, saturare, satiare, epulari Ic gereordige prandeo, Ælfc. Gr. 26; Som. 29, 8. Ic gereordige vescor, 29; Som. 33, 50. Ic gereordige reficio, ic eom gereordod reficior, 37; Som. 39, 2.

Linked entry: reordan

þrinness

(n.)
Grammar
þrinness, þriness, e; f.

Trinity

Entry preview:

Is seó hálige þrinnis on ðisum þrim mannum, Ælfc. T. Grn. 2, 8. For ði is gecweden 'uton wyrcan,' ðæt wǽre geswutelod ðære hálgan þrynnysse weorc on ánnysse. Seó hálige þrynnys is undergiten on ðam worde 'uton wyrcan,' Boutr. Scrd. 19, 12.

Linked entry: þryness

under-wreðian

(v.)
Grammar
under-wreðian, -wreoðian, -wriðian

to supportsustainsupponere

Entry preview:

O.) fulcio, Ælfc. Gr. 30, 2; Zup. 190, 5. Underwreðie, Engl. Stud. xi. 65, 34. Ðú underwreððes sustentas, Rtl. 45, 9. Underwreoðaþ his untrumnesse sustentat inbecillitatem suam, Kent. Gl. 644.

Linked entry: under-wriðian

wissung

(n.)
Grammar
wissung, e; f.

guidancedirectiondirectioninstructionteachingrulegovernmentdirection

Entry preview:

Ælfc. P. 20; Th. ii. 370, 29: Homl. Ass. 20, 156. Hí heóldon Godes ǽ æfter Móyses wissunge, 101, 319. Hí ðurhwunedon swá þurh his wissunge, 30, 149. Þurh góde wissunge, Wulfst. 32, 13: Homl. Th. ii. 482, 1: Homl. Skt. i. 3, 104.

ge-laþian

(v.)
Entry preview:

Hé wolde deófol gelaþian tó campe wiþ hine, 29, 20. to summon for a purpose Hé hæfde þá þing gefyllede þe hé fore gelaðod wæs, Ælfc. T.

Linked entry: laþian

hwettan

Entry preview:

Substitute: To whet, sharpen Ic hwette (hwætte, v. l.) acuo Ælfc. Gr. Z. 167, l. to sharpen the edge of an imple-ment (lit. or fig.) Se lǽce hýt his seax and hwete (hwæt, v. l. ), Past. 166, 6.

wǽl

(n.)
Grammar
wǽl, es; m. n.

A weela deep poolgulfdeep water of a stream or of the sea

Entry preview:

Ælfc. Gr. 9, 26; Zup. 52, 9. Wǽles stæð alvei (the Nile) marginem, Hpt. Gl. 492, 70. Scymriendes wǽles cerulei gurgitis, Germ. 401, 10.