múl
Entry preview:
Him cóm ongǽn se ealda feónd sittende on ánum múle on lǽces ansýne, Gr. D. 161, I. Martinus rád him wið gescrýd mid sweartum cláþum; þá á Ðá cempan þá woldon mid þám cræte forð, ac þá múlas ealle endemes ástifodon tó þǽre eorðan áfæstnode, 985.
CUMBOL
a sign, image, military standard, ensign, banner ⬩ signum, imago, signum militare, vexillum ⬩ morbi signum, vulnus
Entry preview:
Kmbl. 2409; An. 1206: Judth. 12; Thw. 26, 18; Jud. 333 . a sign or evidence of disease, a wound ; morbi signum, vulnus Se lǽce, ðonne he cymþ ðone untruman to sníðanne, ǽrest [MS. æresð] he sceáwaþ ðæt cumbl [cuml MS.
þearf-líc
Entry preview:
On gódum lǽce biþ gelang þearflíc broces bót, L. Pen. 9; Th. ii. 280, 13. Ðæt him ðearflíc nǽre, ðæt hé ðǽs hálgan hǽse forhule his hláforde that it would not be well for him to conceal the saint's bidding from his lord, Homl. Skt. i. 21, 80.
á-sceótan
Entry preview:
D. 49, 7. to shoot, strike an object Hí cwǽdon ꝥ se lǽce sceolde ásceótan ( lance ) ꝥ geswell; þá dyde hé swá, and þǽr sáh út wyrms, Hml. S. 20, 63. Ásceótende eviscerando, An. Ox. 46, 47.
léf
Weak ⬩ injured ⬩ infirm
Entry preview:
Léf mon lǽces behófaþ a sick man needs a doctor, Exon. 89 b; Th. 336, 8; Gn. Ex. 45. On féðe líf seonobennum seóc weak for walking, sick with sinew-wounds, 87 b; Th. 328, 16; Vy. 18.
lácnung
Entry preview:
Gif hé his seócum dǽdum ealle lácnunge gegearewade si morbidis earum actibus universa fuerit cura exhibita, 11, 5. a medicine, medicament, means of healing Þá hálan lǽces ne lácnunge ne behófiað, R. Ben. 50, 19. Lác[nunge] medecinae, An.
ge-swǽs
Entry preview:
Lufa ðínne néxtan, 314, 6-9) mid weorce, 316, 4. of things, kind, pleasant, alluring, agreeable, persuasive Wolde se heofenlica lǽce mid geswǽsum bigspelle þæt geswell heora heortan gelácnian, hml. Th. i. 338, 22.
íren
Entry preview:
Th. i. 489, 19, 21. v. brand-íren, cimb-íren, gád-íren, lǽce-íren, writ-íren, ypping-íren
bærnett
burning ⬩ cauterizing ⬩ a burn ⬩ burning heat ⬩ consuming by fire
Entry preview:
Similar entries v. bærnan Lǽce-dóm medicina, bærnet arsura vel ustulatio, Wrt. Voc. i. 74, 6. Mid bærnette gelácnian, Hml. Th. i. 472, 14. Hátum bærneytte torrido cauterio, An. Ox. 1983.
síde
Entry preview:
Ealra lǽca ðæra ðe gewurde wíde oððe síde, Hy. 1, 7. [Þis wes itald wide and side, Laym. 29902. Wide and side spelledd iss, Orm. 5900. Sidder (hanging) lower, Piers P. 5, 193.] Cf. preceding word
bærnan
to expose to the action of heat ⬩ to cauterize ⬩ to cause to give light ⬩ to consume by fire
Entry preview:
Voc. ii. 150, 77. to cauterize:-- Se lǽce cyrfð oððe bærnð, and se untruma hrýmð, Hml. Th. i. 472, 15.
latian
To be slow ⬩ to linger ⬩ loiter ⬩ delay
Entry preview:
Hwí latast ðú swá lange ðæt ðú ðé lǽce ne cýðst why dost thou delay so long to show thyself to the leech? Dóm. L. 6, 66. Lataþ tardat, Wrt. Voc. ii. 138, 48. Deáþ ne lattaþ mors non tardat, Rtl. 11, 7.
Linked entry: elcian
séfte
Entry preview:
Weorð úrum synnum séfte and milde propitius esto peccatis nostris, 78, 9. of medicine, mild, not strong Ðæt is, for hwí se góda lǽce selle ðam hálum men séftne drenc and swétne, and óðrum hálum biterne and strangne, Bt. 39, 9 ; Fox 226, 11. of rest,
Linked entry: sófte
ge-lícnes
a likeness ⬩ image ⬩ resemblance ⬩ similitudo ⬩ imago ⬩ a parable ⬩ proverb ⬩ parabola ⬩ proverbium
Entry preview:
Gé secgaþ me ðas gelícnesse, Eálá lǽce, gehǽl ðé sylfne dicetis mihi hanc similitudinem [proverbium], Medice, cura teipsum, Lk. Bos. 4. 23
ge-þwǽnan
To moisten ⬩ wet ⬩ soften ⬩ irrigare ⬩ emollire
Entry preview:
His lǽcas tiloden and ðone swile mid sealfum and mid beþenum geþwǽnan woldon curabant medici tumorem adpositis pigmentorum fomentis emollire, Bd. 4, 32; S. 611, 20
for-sacan
renounce ⬩ abandon ⬩ forsake
Entry preview:
Mid árwurðnysse underfón þone þe hí ǽr forsócon, 26, 189. to decline to bear: Se lǽce wile dæt se untruma his lǽceseax gefréde ǽr hé hit geseó, for ðǽm hé wénð, gif hé hit ǽr geseó, ðæt hé hit wille forsacan ut secantem gladium sentiret aeger antequam
hwettan
Entry preview:
Se lǽce hýt his seax and hwete (hwæt, v. l. ), Past. 166, 6. Þá undeádlican wyrmas hwettað hyra téð tó þon ꝥ hig. . . úrne líchoman slítan, Ll. Th. ii. 396, 6. Hí hwetton tungan heora acuerunt linguam suam, Ps.
ísern
Iron
Entry preview:
Se lǽce hýd his ísern wið ðone moon ðe hé sníðan wile the surgeon hides his knife from the man he wants to cut, 26, 3 ; Swt. 185. 25
ge-blówan
Entry preview:
Secgeað lǽcas ꝥte geblówene wyrta þonne sién betste tó wyrcenne tó drencum, Lch. ii. 146, 17. of a place, blooming with plants Hí becómon to sumum felda fægre geblówen, Hml. S. 21, 351 : Gú. 715. Is þæt æðele lond blóstmum geblówen, Ph. 21.
ge-beðian
To wash ⬩ bathe ⬩ foment ⬩ cherish ⬩ warm ⬩ lăvāre ⬩ fŏvēre
Entry preview:
Wearþ his lǽcum geþúht ðæt hí on wlacum ele hine gebeðedon it seemed good to his physicians that they should bathe him in lukewarm oil. Homl. Th. i. 86, 23.