ge-rídan
Entry preview:
Ðus se preóst hit gerád and se geneát mid hine (cf. hé héht his geneát rídan mid preóste, and hé hine ðá gelǽdde ealle ðá gemǽru, 140, 30), 141, 24.
seonoþ
Entry preview:
Gif preóst sinoþ forbúge, gebéte ðæt, L. N. P. L. 44; Th. ii. 296, 16. Monega þeóda Cristes geleáfan onféngon; ðá wurdon monega seonoþas gegaderode, L. Alf. 49; Th. i. 58, 2.
bí
By, near to, at, in, upon ⬩ juxta, prope, apud, in ⬩ Of, about ⬩ de, quoad ⬩ By, through, because of, after, according to, in comparison with ⬩ per, secundum, pro, ex
Entry preview:
dat. By, near to, at, in, upon; juxta, prope, apud, in Arás bí ronde oretta the champion arose by his shield, Beo. Th. 5069; B. 2538. He bí sesse geóng he went by the seat, 5506; B. 2756. Bí staðe fæste fast by the shore, Exon. 96 b; Th. 361, 11; Wal
ranc
Entry preview:
Songs 341, 390.] applied to dress, showy (cf. brave in Shakspere) Witaþ ðæt ne mót mid rihte nán preóst beón ne on his girlum tó ranc ne mid golde oferglæncged, L. Ælfc. P. 49; Th. i. 386, 10. Ne gé ne sceolon beón rance mid hringgum geglengede, L.
Linked entry: ranc-strǽt
gift
a gift; as a technical term ⬩ the amount to be given by a suitor in consideration of receiving a woman to wife ⬩ marriage ⬩ nuptiæ
Entry preview:
Æt ðǽm giftan sceal mæsse-preóst beón at the nuptials there shall be a mass-priest, L. Edm. 13, 8; Th. i. 256, 6. Wífigende and gyfta syllende nubentes et nubtum tradentes, Mt. Bos. 24, 38: Lk. Bos. 20, 34.
wiþerian
to be against ⬩ be hostile ⬩ to strive ⬩ struggle ⬩ dispute ⬩ to resist ⬩ oppose ⬩ to make hostile ⬩ provoke ⬩ to become provoked
Entry preview:
Gif preóst ongeán biscopes gerǽdnesse wiðerige, L. N. P. L. 45; Th. ii. 296, 18. Se ðe sóðlíce God lufaþ, nele hé wiðerian ongeán his bebodum, Homl. Th. ii. 522, 18. to resist, oppose Wiðstód ł wiðerode refragabatur, resistebat, Hpt. Gl. 426, 41.
for-stelan
Entry preview:
.) :-- Gif preóst mycele stale forstele si presbyter furtum magnum commiserit, Ll. Th. ii. 140, 14. Gif man mycelre þýfðe forstele, feoðerfót neát ... forgylde hé ꝥ hé forstolen hæbbe ...
á-dwǽscan
to extinguish fire, light ⬩ to put an end to, put dawn, suppress a practice, doctrine, &;c. ⬩ to put down, suppress, destroy a person
Entry preview:
Se preóst is ádwǽsced he was killed by a fall Hml. Th. ii. 164, 8. Ádwǽsced explodatur i. deleatur (draco), An. Ox. 814
lah-slit
Entry preview:
Gif preóst fulluhtes forwyrne ðam ðe ðæs þearf sý, gylde wíte mid Englum and mid Denum lahslit, ðæt is twelf óran, 10-13. Gylde swá wífe swá lahslitte [lahslite, MS. B], 2; Th. i. 168, 3.
stalu
Entry preview:
Gif preóst mycele stale forstele, L. Ecg. C. 11; Th. ii. 140, 14. Gif hwylc man medeme þing stele, ágyfe ða stale ðam ðe hig áhte, L. Ecg. P. ii. 25; Th. ii. 192, 20: iv. 24; Th. ii. 212, 1. a fine payable for theft, Chart. Th. 138, 17.
turf
Entry preview:
Genim feówer tyrf on feówer healfa ðæs landes . . . drýpe on ðone staðol ðara turfa . . . bere ða turf tó circean and maesse*-*preóst ásinge feówer mæssan ofer ðan turfon, and wende man ðæt gréne tó ðan weofode, and siþþan gebringe man ða turf ðǽr hí
Linked entry: tyrf
weorþ-full
Entry preview:
having worth, worthy, honourable, glorious, excellent Beó preóst, swá his háde gebyraþ, wís and weorðfull, L. Edg. C. 58; Th. ii. 256, 17. Búton gé ondrédon Drihtnes wurðfullan naman nisi timueris nomen ejus gloriosum, Deut. 28, 58.
clǽnsian
To CLEANSE, purify, chasten, clear oneself ⬩ mundare, purgare, castigare, se liberare
Entry preview:
Preóst hine clǽnsie sylfes sóþe let a priest clear himself by his own truth, L. Wih. 18; Th. i. 40, 14, 16: 19; Th. i. 40, 17: 20; Th. i. 40, 19: L. Eth. ii. 8; Th. i. 288, 19: ii. 9; Th. i. 290, 10. Hine geréfa clénsie let the reeve clear him, L.
Linked entries: be-clǽnsian clǽnsnian clǽsnian clénsian
Mirce
The Mercians ⬩ Mercia
Entry preview:
In Mercum preóst, 731; Erl. 47, 10. On Myrcean, L. C. S. 14; Th. i. 384, 1. On West-Sexan and on Myrcan and on Eást-Englan, 72; Th. i. 414, 14: Swt. A. S. Rdr. 100, 146. Hine on Mierce (Myrce,MS. E.) lǽddon, Chr. 796; Erl. 58, 12.
Linked entry: Myrce
sceran
Entry preview:
Se ylca preóst com tó Gúðláce, ðæt hé hine wolde scyran, Guthl. 7; Gdwin. 44, 20.
lǽwede
Lay ⬩ laic ⬩ lewd
Entry preview:
Ðara manna sum wæs bescoren preóst sum wæs lǽwede sum wæs wífmon e quibus hominibus quidam erat adtonsus ut clericus,quidam laicus, quædam femina, Bd. 5, 12; S. 628, 35.
Linked entry: lǽwed
pleoh
Entry preview:
Swylce hit nán pleoh ne sý, ðæt se preóst libbe swá swá ceorl, L. Ælfc. C. 6; Th. ii. 344, 18 : Wulfst. 269, 28. Læsse pleoh byþ ðam men, ðæt hé flǽsces brúce on Lenctenfæstene, ðonne hé wífes brúce, 286, 3 : Homl. Th. i. 178, 34.
Linked entry: pleón
ge-neát
Entry preview:
Hé héht his geneát, Ecgláf hátte, rídan mid ceastersétna preóste, Wulfhún hátte, and hé hine gelǽdde ealle ðá gemǽra . . and se ceastersétna preóst hit gerád and se Æðelwaldes geneát mid hine . . . Ðus him gewísede se Æðelwaldes mon ðá gemǽru, C.
gylt
Entry preview:
Gif hwilc preóst ágilte . . . hé þone gilt gebéte, Ll. Th. ii. 290, 19. Gyltum gehrodene, Wal. 74. a debt Eallne þínne gylt (debitum) ic þé forgeaf, Mt. 18, 32. Borh-hande for geltum vades pro debitis, Kent. Gl. 849. <b>II a.