ymb
Entry preview:
Nú wylle ic bysne ætíwan ymbe þá þing þe wé nú handledon, Angl. viii. 304, 24. cf. Dict. 3 d. Nú wé sculon fón ymb þæt Punica gewin, Ors. 4, 4; S. 164, 8. Þá þíng þe wé fæste ymbe wǽron, Angl. viii. 304, 24.
lóc
Entry preview:
Its force in the latter combination, ever, is seen in the following gloss Lóc hwæt tó láfe beó quodcumjue restat, Germ. 388, 78. with nú, bespeaking attention Lóce nú age, Germ. 393, 168. Lóca nú be þǽre sunnan . . . Bt. 6 ; F. 14, 21.
dǽl
- Wrt. Voc. ii. 104, 79
Entry preview:
., some (in contrast with none), a deal, lot, portion Nǽnig dǽl regnes ne ungewidres in cuman ne mæg, Bl. H. 125, 33. Ne wund ne láðes dǽl neither wound nor any hurt, An. 1476. Bicgað ús sumne dǽl metes (pauxillum escarum ), Gen. 43, 2.
FRIÐIAN
to keep the peace ⬩ towards, make peace ⬩ to protect ⬩ defend ⬩ keep ⬩ pācĭfĭcāre protĕgĕre ⬩ tuēri
Entry preview:
E. 14; Th. i. 368, 9, note 8
Linked entry: freoðian
rǽcan
Entry preview:
Ne hé sóðfæste lǽteþ ðæt hí tó unrihte willen handum rǽcean ut non extendan justi ad iniquitatem manus suas, Ps. Th. 124, 4. trans. To reach, hold forth, offer, present Ic rǽce porrigo vel porgo, Ælfc. Gr. 28, 5; Som. 31, 46.
Linked entry: a-rǽcan
segl
Entry preview:
Hæfde God sunnan síðfæt swegle ofertolden, swá ða mæstrápas men ne cúðon, ne ða seglróde geseón meahton, 182, 26 ; Exod. 81. Fyrd geseah, hú ðǽr hlifedon hálige seglas, 183, 10 ; Exod. 89. a veil, curtain Ðæs temples segl, Exon.
þrǽl
Entry preview:
Ne cweðo ic iów ðrǽlas (ðrǽllas, Lind.), for ðon ðrǽl (ðrǽll, Lind.) nát hwæt wyrceð hláford his, 15, 15. Wé witan ðæt þurh Godes gyfe þrǽl wearð tó þegene, and ceorl tó eorle, L. Eth. vii. 21; Th. i. 334, 8.
under-niman
to take surreptitiously ⬩ to steal ⬩ to take into the mind ⬩ receive what is said, taught ⬩ to take upon one's self ⬩ to blame ⬩ resent
Entry preview:
Ne underfóð ealle menn ðis word ... Undernyme se ðe undernyman mæge (cf. ne underneomeð (uoð, MS. B.) nawt þis ilke word alle ... Hwase hit me underneomen, underneome, H. M. 19, 27) non omnes capiunt verbum istud ... Qui potest capere, capiat, Mt.
Linked entry: under-fón
ge-reordan
Entry preview:
Ðonne hiera niéhstan ðurh hié beóð gereorde (reficiuntur) dæt hié selfe ne fæsten. Past. 137, 24. Hié nǽfre ne beóð gereorde mid gódum weorcum, 283, 12. <b>II a.
ge-þyld
Entry preview:
D. 289, 27. ge-þyld; n. Ðæt geðyld, Past. 219, 6. Seó gedréfednys wyrcð geðyld, and ꝥ geðyld áfandunge, Hml. Th. i. 554, 26. Ne sealde hé ús náne bysne his geðyldes, 226, 12: R. Ben. 135, 8; Guth. 50, 26: Gr. D. 20, 16.
á-dón
Entry preview:
Ðanon (from hell) ne byð ǽnig upp ádón, Nar. 50, 24. út, Similar entries v. út, I. 4 Út ádyde excepit, Wrt. Voc. ii. 32, 33. Hí ðá fýlðe ádydon út, Hml. S. 25, 381. Him hét se cyng ðá eágan út ádón, Chr. 1096; P. 232, 22
á-dwǽscan
to extinguish fire, light ⬩ to put an end to, put dawn, suppress a practice, doctrine, &;c. ⬩ to put down, suppress, destroy a person
Entry preview:
Ðæt wæter and seó eorþe eallunga ne ádwǽsceþ ðæt fýr, Bt. 33, 4; F. 130, 14.
ǽrendian
to go on an errand (acc.), act as emissary or advocate in a matter ⬩ to go on an errand to (tó) a person ⬩ to go on an errand for a person (dat.) to (tó) another, intercede ⬩ to go on a mission for an object (gen.), negotiate for
Entry preview:
Gif hé mé cúð ne bið, ic wille him cueðan: 'Ne mæg ic ðæt ǽrendigean (ǽrendian, Cott.
smirwan
To smear, anoint ⬩ unctus ⬩ to anoint
Entry preview:
Hý hine smyrigon . . . ǽr hé hyne smyrige . . . hine ne mót nán mann smyrigan L. Ælfc. C. 32; Th. ii. 354, 21-31. Hié selfe mid smirenessum hié smerwan Lchdm. ii. 224, 1. Ða menn ðú scealt smerwan mid ðý ele 194, 18: 156, 4.
hlinian
To lean, ⬩ bend, ⬩ lie down, ⬩ recline, ⬩ rest
Entry preview:
Ne hlina [hliona, Rush.] ðú non discumbas, Lk. Skt. Lind. 14, 8. Hí sécaþ ðæt hie fyrmest hlynigen æt ǽfengieflum primos in cœnis recubitus quærunt, Past. 1, 2; Swt. 27, 7.
timber
material for constructing a house, ship, etc., ⬩ timber ⬩ material of which anything is formed ⬩ a structure, ⬩ building, ⬩ edifice ⬩ the building of a house, ship, etc.
Entry preview:
Addit. 16; Th. ii. 234, 16, Ðætte ne meahten godo beón ða ðe monna hondum geworhte wǽron of eorðlícum timbre oðþe of treóm oðþe of stánum deos esse non posse, qui hominum manibus facti essent; dei creandi materiam lignum vel lapidem esse non posse, Bd
Linked entry: and-timber
hláford
a ruler ⬩ sovereign ⬩ governor ⬩ captain ⬩ a master ⬩ a major-domo ⬩ an owner ⬩ a proprietor ⬩ a husband ⬩ the husband ⬩ a ruler ⬩ lord
Entry preview:
chief Se hláford (Nero), Met. 9, 55.
dýre
dear, beloved ⬩ cārus, dilectus ⬩ dear of price, precious, costly
Entry preview:
Kmbl. 583; El. 292. dear of price, precious, costly; prĕtiōsus, magni æstimandus On ðisum gére wæs corn swá dýre swá nán man ǽr ne gemunde, swá ðæt se sester hwǽtes eóde to lx penega, and eác furðor in this year [A.
Linked entry: DEÓRE
FELA
Many ⬩ much ⬩ multum ⬩ multa ⬩ many things ⬩ much ⬩ very ⬩ multa ⬩ multum ⬩ in primis ⬩ cum maxĭme ⬩ so many ... as ⬩ tot ... quot
Entry preview:
Many, much; multum, multa Nis nú fela folca there is not now much people; multum pŏpŭlōrum, Exon. 81 a; Th. 304, 8; Fä. 67. Náh ic fela goldes I have not much gold; multum auri, Exon. 119 b; Th. 458, 14; Hy. 4, 100.
ge-sceótan
to shoot forward, to rush or dart forward with a quick motion, send forth, expend, pay, to fall to any one's share, be allotted to ⬩ cum impetu movere vel ruere, expendere, cedere in partem alicujus ⬩ to bring before or refer to any one ⬩ referre ad aliquem
Entry preview:
Th. ii. 272, 2: Jos. 9, 7. to bring before or refer to any one; referre ad aliquem We lǽraþ, ðæt nán sacu ðe betweóx preostan sí, ne beó gescoten to worldmanna sóme we enjoin that no dispute that be between priests be referred to the adjustment of secular
Linked entry: ge-stoten