offrung
Entry preview:
</b> the bread and wine offered in the Eucharistic service :-- Gyf þú offrunga habban wille, þonne wege þú þín reáf and hefe úp þíne twá handa, Tech. ii. 120, 3. v. ǽfen- (Chrd. 30, 21), eall-, ídelgild-offrung
ofer-fón
to seize ⬩ rapere
Entry preview:
Ðá genáman him æfést tó ða ealdormen ðara sacerda, and hine sylfne oferféngon, Blickl. Homl. 177, 21. Hé hiene oferfón hét, and áhón, Ors. 4, 4; Swt. 164, 32. Oferfangen comprehensus, Wrt. Voc. ii. 133, 8
Linked entry: ofer-feng
mǽl
Entry preview:
Eten gebróþru on twá mǽl, þæt is ǽrest on ðǽre syxtan tíde and eft on ǽfen ad sextam reficiant fratres et ad seram cenent, 65, 14: 63, 15. (See also lencten; )
ge-bræcseóc
Entry preview:
cf. ge-bræc), delirious, mad Sum gebræcseóc man (freneticus quidam ) becóm þider on ǽfenne . . . þá on morgenne gehǽlede gewitte árás, Bd. 4, 3 ; Sch. 365, 17. Gebræcsióce (-seóce, 86, 65) comitiales (cf. comitiare, loqui, Corp. Gl.
han-créd
Cock-crowing, cock-crow, a division of the night ⬩ gallicinium, galli cantus
Entry preview:
On ǽfen ðe on midre nihte ðe on hancréde ðe on morgen sero, an media nocte, an galli cantu an mane, Mk. Skt. 13. 35: Bd. 4, 23; S. 595, 27: Homl. Th. i. 74, 21. Honcréd, Exon. 99 a; Th. 370, 32; Seel. 68.
Linked entry: créd
on-sígan
of gentle, gradual movement, to sink, decline, descend ⬩ of violent movement
Entry preview:
Onsígendum ( vergente ) ǽfene, Hymn. Surt. 34, 28. Fornumen mid onsígendre ylde with declining years, Basil admn. 8; Norm. 50, 20. of violent movement Gif hí oncneówon ða geniðerunge ðe him onsíhþ, Homl. Th. i. 408, 8.
nyttian
To make use of ⬩ enjoy
Entry preview:
Ðises ðú nytta ge on ǽfenne ge on underne, Lchdm. ii. 184, 25 : 28, 16 : 32, 25. Nyttigen baþes, 240, 24. Gehwæðeres ( both methods of cure ) sceal mon nyttian, 22, 7
merigen
morning ⬩ the morning of the next day ⬩ morrow
Entry preview:
On ðam dæge worhte God merigen and ǽfen, Homl. Th. i. 100, 5. On mergen mane, Ps. Spl. 89, 6. the morning of the next day, morrow Ðú ðe nást hwæðer ðú merigenes gebíde thou that knowest not whether thou wilt live to see the morrow, Homl.
afor
Entry preview:
Ox. 2828. severe in its operation, of a remedy Gehwæ-þeres sceal mon nyttian and miscian, ꝥ þone líchoman hǽle and ǽfer mægen hæbbe. Lch. ii. 22, 7. Gif se maga þæs ne féle, lege óþra on-legena on strengran and áferran, 192, 21
lencten
Entry preview:
Ofer eal lencten (in quadragesima ) oþ eástran hý oð ǽfen fæsten, R. Ben. 66, 4-6. Be lenctenes gýmene de Quadragesime observatione 76, 2. On lænctenes fæstenes dagum in quadragesime diebus R. Ben. I. 82, 15.
undern
The third hour of the day ⬩ nine in the morning
Entry preview:
Wé étaþ on ðam Sunnandagum on undern and on ǽfen, Homl. Skt. i. 12, 3. Sele drincan on þreó tída, on undern, on middæg, on nón, Lchdm. ii. 140, 1. Fram hancréde óð undern, Homl. Th. i. 74, 21: Chr. 538; Erl. 16, 2. Ofor undern, Blickl. Homl. 93, 15.
rignan
- Cf.
- Piers P. 14, 62.
to rain, to cause rain to fall ⬩ to rain, to fall (of rain)
Entry preview:
Kmbl. 5, 45. to rain, to fall (of rain) Ríneþ blódig regn æt ǽfen a bloody rain shall fall at even, Blickl. Homl. 91, 34.
scíma
Entry preview:
Metod æfter sceáf scírum scíman ǽfen, Cd. Th. 9, 5; Gen. 137. Ðá gesundrode Waldend sceade wið scíman, 8, 22; Gen. 128. Se móna gehrán mid his scíman (splendore) ðǽm treówum ufeweardum, Nar. 30, 7.
Linked entry: scímian
dreám
Entry preview:
Þá eáran ásláwiað þe wǽron ful swifte tó gehýrenne fægere dreámas and sangas, Wlfst. 148, 3. v. ǽfen-, píp-, sang-, wóden-dreám
ge-lóme
Often, frequently, continually, repeatedly ⬩ sæpe, frĕquenter, contĭnuo, crebro ⬩ frequenter
Entry preview:
Wæs he se mon ǽfest on his dǽdum and gelóme on hálgum gebedum ĕrat relĭgiōsis actĭbus, crebris prĕcĭbus, Bd. 4, 11; S. 579, 6. Oft and gelóme very frequently, Bt. Met. Fox 30, 10, 14; Met. 30, 5, 7 : Chr. 887; Erl. 86, 11 : 959; Erl. 119, 25.
Linked entry: -lóme
weorc
Entry preview:
tó geþoligenne, An. 1661. v. æfer-, ælmes-, ban- (Ll. Lbmn. 244, 34), ciricsceat-, eorþ-, leóþ-, morþ-, yfel-weorc
Æðelflǽd
Æthelfled ⬩ Æthelfleda
Entry preview:
Erl. 100, 30, and his widow Æthelfled governed Mercia most efficiently for about ten years Hér com Æðelflǽd, Myrcna hlǽfdige, on ðone hálgan ǽfen Inuentione Sanctæ Crucis, to Scergeate, and ðǽr ðá burh getimbrede; and, ðæs ilcan geáres, ða æt Bricge
Linked entry: Æðelrǽd
ǽr
Early ⬩ former ⬩ preceding ⬩ ancient ⬩ prior ⬩ præcedens ⬩ antiquus
Entry preview:
Fram ǽrne mergen óþ ǽfen from early morning till evening, Bd. 2, 14; S. 518, 8. Swá he wæs gyrstan dæg and ǽran dæg sicut erat heri et nudius tertius, Gen. 31, 5. Ðæs ǽran tácnes prioris signi, Ex. 4, 8.
ge-béd
Entry preview:
Hé féng on his gebedo, swá his gewuna wæs, for þǽr. wæs án forehús æt þǽre cyrcan duru, 32. v. ǽfen-, cneów-, in-, úht-, wíg-gebed
ESNE
A man of the servile class, a servant, retainer, man, youth ⬩ mercēnārius, servus, vir, jŭvĕnis
Entry preview:
Gif esne ofet dryhtnes hǽse þeów-weorc wyrce an Sunnan ǽfen, efter hire setlgange, óþ Mónan ǽfenes setlgang, lxxx scillinga se dryhtne gebéte.