lang-fǽre
Lasting ⬩ enduring ⬩ old
Entry preview:
Swá eác treówa gif hí beóþ on fullum mónan geheáwene hí beóþ heardran and langfǽrran tó getimbrunge so too trees, if they are cut down at the full moon, are harder and more lasting for building, Homl. Th. i. 102, 23
Linked entries: leng-fǽrra -fǽre
leóhte
Brightly ⬩ clearly
Entry preview:
Homl. 127, 35: Exon. 116 a; Th. 446, 10; Dóm. 20: 26 a; Th. 76, 14; Cri. 1239: Elen. Kmbl. 2229; El. 1116: Bt. Met. Fox 9, 25; Met. 9, 13. Leóhte oncnáwan clearly recognise, Exon. 24 a; Th. 69, 12; Cri. 1119: Elen. Kmbl: 1929; El. 966.
Linked entry: líhte
líð-ness
Softness ⬩ gentleness ⬩ mildness ⬩ lenity ⬩ kindness
Entry preview:
Softness, gentleness, mildness, lenity, kindness Hí sind gesewene mid líðnysse ac heora líðnys is sóðlíce ásolcennys they appear with gentleness, but their gentleness is really sluggishness, Homl. Th. ii. 46, 11.
lustful-ness
Pleasure ⬩ delight ⬩ desire
Entry preview:
Homl. 17, 20
miltestre
A harlot
Entry preview:
Beclypte seó myltestre ðæt clǽne mǽden, Homl. Skt. 2, 169: 7, 178. Cómon tó ánre miltistran húse ingressi sunt domum mulieris meretrices, Jos. 2, 1. Melt[r]estran hús lupanar, Hpt. Gl. 500, 61. Myltistryna hús, Ælfc. Gr. 9, 16; Som. 9, 45: Howl.
mixen
A mixen ⬩ dung-heap ⬩ dung
Entry preview:
Job sæt on his mixene, Homl. Th. ii. 452, 28. Nis hyt nyt ne on eorþan ne on myxene (mixen, Lind.: mixenne, Rush.) neque in terram neque in sterculinium utile est, Lk. Skt. 14, 35. Ðeós wyrt biþ cenned on ealdum myxenum (myxennum, MS.
neorxna wang
Paradise
Entry preview:
Th. 13, 26; Gen. 208 : Blickl. 17, 15 : Homl. Th. i. 12, 32. Gif hé beget and yt rinde sió ðe cymþ of neorxna wonge, ne dereþ hím nán átter. Ðonne cwæþ se ðe ðás bóc wrát hió wǽre torbegete, Lchdm. ii. 114, 4. Neorxena wang, Gen. 2, 9 : 3, 8.
nyt-líc
Useful ⬩ profitable ⬩ beneficial
Entry preview:
Homl. 109, 26. Ic ne gýmde ðara nytlícra geþeahta mínra freónda utilia consilia spreveram amicorum, Nar. 6, 26. Monig nytlíco þing multa utilia, Bd. 5, 20; S. 642, 19
pínian
Entry preview:
.), Homl. Skt. i. 5, 371. Ðonne onginþ hé hý tó pínianne onmistlícre wísan, Wulfst. 195, 1. Gnættas ǽgðer ge ða men ge ða nýtenu píniende wǽron, Ors. 1, 7 ; Swt. 36, 31. Píniendum cruciante, Hpt. Gl. 503, 36
pól
Entry preview:
Maurus þurh Godes mihte eode uppon yrnendum wætere, on ánum wídgyllan póle, Homl. Skt. i. 6, 12. Tó ðæm póle ad natatoriam, Jn. Skt. 9, 11. In tó póle, Cod. Dip. Kmbl. iii. 424, 17. On pól ; of póle út on Auene, 456, 1-2. In póll, 399, 14.
Linked entry: pyll
gold-geweorc
Entry preview:
Gold-work, what is made of gold Ðǽr wæs ðære sunnan anlýcnys geworht of golde and heó wæs on gyldenum scryd and æt ðam wǽron gyldene hors ... ðá eode ðǽr egeslíc deóful út of ðam goldgeweorce and ðæt goldgeweorc eall todreás swá swá weax gemylt æt fýre
seón
- Lchdm. ii. 26, 11
Entry preview:
Ðæt se lǽce sceolde ásceótan ðæt geswell; ðá dyde hé swá, and ðǽr sáh út wyrms, Homl. Skt. i. 20, 64. Wið seóndre exe, Lchdm. iii. 70, 20. Wið seóndum geallan, Lchdm. ii. 314, 7, 10. Wið seóndum ómum, 102, 9.
ge-fyllednes
A fulness ⬩ satiety ⬩ completion ⬩ finishing ⬩ end ⬩ plēnĭtūdo ⬩ sătĭrĭtas ⬩ consummātio
Entry preview:
Óþ ðissere worulde gefyllednysse until the end of the world, Homl. Th. i. 600, 18
ge-hwæðer
Both ⬩ each ⬩ either ⬩ uterque ⬩ promiscuus
Entry preview:
Ðǽr wearþ monig mon ofslægen on gehwæðre hond there was many a man slain on each side, Chr. 853; Erl. 68, 19 : 871; Erl. 74, 12
Linked entry: ge-hwæðeres
renc
Pride, pomp, vanity, bravery, display
Entry preview:
Homl. i. 7, 27.]
Linked entry: rænc
swealwe
Entry preview:
Storc and swalewe, Homl. Th. i. 404, 25. Genim swealwan nest, Lchdm. ii. 100, 18. Swolwan, iii. 44, 13. Genim swealwan, gebærn tó ahsan, ii. 156, 8. Hú ða swalawan on him sǽton and sungon . . . .
Linked entry: swalewe
swíþlíce
Entry preview:
Ðá wunode se hálga wer on ancerlífe swíðlíce stíðe, Homl.
turnian
Entry preview:
.), revolve round an axis or centre Ða árleásan turniaþ on ymbhwyrfte, Homl. Th. i. 514, 23. Seó firmamentum tyrnþ symle onbútan ús . . . and ealle ða steorran, ðe hyre on fæste synd, turniaþ onbútan mid hyre, Lchdm. iii. 254, 16.
un-geþyld
Impatience
Entry preview:
Homl. 33, 26. Ungeðyld impatientiae culpa, Past. 43; Swt. 309, 2. Sió ungeðyld, Swt. 311, 21: 33; Swt. 220, 66. For ðæm unwrence ðære ungeðylde ... for ðæm unðeáwe ðære ungeðylde per vitium impatientiae, 33; Swt. 214, 20, 23: Swt. 224, 2.
wíd-cúþ
Entry preview:
Twégen becómon tó ús, wídcúðe ðurh heora yrmðe, Homl. Th. ii. 30, 30. of things Mid ðý ðe se cyningc gehírde ðæt Apollonius ðone rǽdels swá rihte árǽdde, ðá ondréd hé ðæt hit tó wídcúð wǽre, Ap. Th. 5, 2.