wunian
To dwell ⬩ remain ⬩ to dwell ⬩ abide ⬩ stay ⬩ remain ⬩ live ⬩ to inhabit a place, live in or on ⬩ to live, be in certain conditions or circumstances, ⬩ to abide ⬩ be present with a person to comfort or help ⬩ to be ⬩ rest ⬩ reside ⬩ remain ⬩ occupy a position ⬩ to consist of or in, ⬩ subsist, exist ⬩ to remain ⬩ last ⬩ continue ⬩ endure ⬩ to be wont
Entry preview:
Wé cómun tó ðam ðæt wé wunedon on ðínum lande, Gen. 47, 4. Ðá hig wunedon on Galiléa conversantibus eis in Galilaea, Mt. Kmbl. 17, 22. Hié ealle onyppan wunedon, bídende ðæs Hálgan Gástes, Blickl. Homl. 133, 26.
þanne
Entry preview:
Leófre ys ús beón beswungen for láre þænne hit ne cunnan, Coll. Monast. Th. 18, 20: 24, 23. (1 a)) Næfþ nán mann máran lufe þonne ðeós ys, Jn.
a-gifan
To restore ⬩ give back ⬩ give up ⬩ leave ⬩ return ⬩ repay ⬩ render ⬩ pay ⬩ give ⬩ reddere ⬩ restituere ⬩ tradere ⬩ relinquere ⬩ exsolvere ⬩ dare
Entry preview:
He agæf him his leóda láfe he restored to him the remnant of his people. Cd. 196; Th. 244, 24; Dan. 453. Ne agife non restituet, Ex. 22, 13. Hy fæder ageaf on feónda geweald her father delivered her up into her foes' power.
FLǼSC
FLESH ⬩ căro
Entry preview:
Lamb; 55, 4: 77, 39. Ge-endung ealles flǽsces com ætfóran me fīnis ūnĭversæ carnis vēnit cōram me, Gen. 6, 13, 19: Jn. Bos. 1, 13. In flǽsce in the flesh, Bt. Met. Fox 20, 475; Met. 20, 238: Apstls. Kmbl. 73; Ap. 37.
FLEÓGAN
To FLY as with wings ⬩ vŏlāre ⬩ To flee ⬩ flee from ⬩ fŭgĕre ⬩ effŭgĕre
Entry preview:
Lamb. 17, 11: Cd. 72; Th. 87, 29; Gen. 1456. Ða englas twegen him on twá healfaflugon the two angels flew on both sides of him, Bd. 3, 19; S. 548, 32: Exon. 43a; Th. 146, 14; Gú. 709. v. intrans.
for-stelan
To steal with violence ⬩ rob ⬩ deprive ⬩ fūrāri ⬩ surrĭpĕre ⬩ prīvāre
Entry preview:
Lamb. fol. 142, 8. Gif ceorl ceáp forstelþ [-stylþ MS. B; -steleþ MS. H.] if a churl steal property, L. In. 57; Th. i. 138, 15: L. Alf. 15; Th. i. 48, 5, MS. H.
FRIGNAN
To ask ⬩ inquire ⬩ interrŏgāre ⬩ sciscĭtāri
Entry preview:
Frægin he of hwylcum lande hí brohte wǽron interrŏgāvit de qua terra essent adlāti, Bd. 2, i; S. 501, 9: 4, 5; S. 572, 21.
FRÓD
wise ⬩ prudent ⬩ sage ⬩ skilful ⬩ săpiens ⬩ prūdens ⬩ sciens ⬩ perītus ⬩ Advanced in years ⬩ aged ⬩ old ⬩ ancient ⬩ ætāte provectus ⬩ sĕnex ⬩ vĕtus ⬩ priscus
Entry preview:
Gemyne fróde fæder láre remember [thy] father's wise lore, Exon. 81 a; Th. 305, 26; Fa. 94. Þurh fród gewit through wise mind, Exon. 25 a; Th. 72, 26; Cri. 1178. Fródra and gódra gumena of wise and good men, Elen. Kmbl. 1270; El. 637.
Linked entry: wita
eardian
To dwell, live, feed ⬩ habĭtāre ⬩ To inhabit ⬩ inhabĭtāre
Entry preview:
Abram eardode on ðam lande Chanaan Abram habĭtāvit in terra Chanaan, Gen. 13, 12. Eardodon, Beo. Th. 6093; B. 3050. Se me be healfe eardade who dwelled by my side. Exon. 129 b; Th. 496, 26; Rä. 85, 20. Eardedon, 9 b; Th. 8, 30; Cri. 125. v. trans.
módor
A mother
Entry preview:
Ðé læs hé ofsleá ðás módra, Gen. 32, 11
Linked entries: médder móddor módor-healf
be-scerian
To deprive, separate, defraud ⬩ privare, separare, fraudare
Entry preview:
Lamb. 77, 30
Linked entries: be-scirian be-scyrian be-scyrigan bi-scerian
ge-gán
to go ⬩ go or pass over ⬩ come to pass ⬩ happen ⬩ ire ⬩ præterire ⬩ evenire ⬩ to occupy ⬩ overcome ⬩ overrun ⬩ subdue ⬩ occupare ⬩ vincere ⬩ subigere ⬩ to observe ⬩ practise ⬩ exercise ⬩ effect ⬩ accomplish ⬩ observare ⬩ exercere ⬩ perficere ⬩ efficere
Entry preview:
Th. 5826; B. 2917. used with an adjective [cf, such an expression as 'to go lame'] He was wérig gegán fatigatus ex itinere, Jn. Bos. 4, 6
Linked entry: ge-yde
síðian
Entry preview:
Hig síðodon ealle tó Egipta lande, Ælfc. T. Grn. 5, 3. Síðedon, Cd. Th. 121, 13 ; Gen. 2009. Hine cneówmǽgas mid síðedon, 104, 13 ; Gen. 1734. Ðæt ic hláfordleás hám síðie, wende fram wíge, Byrht. Th. 139, 9 ; By. 251. Ðǽr gé síðien, Cd.
streám
Entry preview:
Ymbútan ðone weall is se mǽsta díc, on ðæm is iernende se ungefóglecesta streám fossa extrinsecus late patens, vice amnis circumfluit. Swt. 74, 18. Ealle ða gewítaþ swá swá wæteres streám, Blickl. Homl. 59, 20.
stíg
Entry preview:
Stíge ( semitas ) ðíne lǽr mé, Ps. Surt. 24, 4. Gif se níðsceaþa nearwe stíge mé on swaþe séceþ if the foe seek narrow paths in my track, Exon. Th. 397, 24; Rä. 16, 24. Steáp stánhliðo, stíge nearwe, enge ánpaðas, Beo. Th. 2823; B. 1409
Linked entries: stíga gát-ánstíg
under-hnígan
to descend beneath ⬩ go lower than a place ⬩ to submit to what is laborious or painful ⬩ be subjected to evil ⬩ undergo punishment
Entry preview:
Ðonne sceal hé underhnígan ðære steóre regollícre láre, R. Ben. 16, 4. Hí sceoldon underhnígan nacodum swurde, Homl. Skt. i. 5, 28. Hét se réða cwellere hine underhnígan swurdes ecge, Homl. Th. i. 428, 8.
ymb-sittan
Entry preview:
Lamb. 21, 13. Ðá com micel werod werigra gásta and ðis hús útan ymbsǽtan (domum hanc et exterius obsedit), Bd. 5, 13; S. 633, 2. <b>II a.
Linked entry: emb-sittan
be-þurfan
Entry preview:
Hí nabbað þá láre þe hi beþorftan, Ll. Th. ii. 328, 37. Gif þú ǽgera beþurfe, Techn. ii. 124, 1. Gif þú taperas ( = es?) beþurfe, 120, 16. Gif he máran gærses beðyrfe, Ll. Th. i. 434, 17.
búgan
Entry preview:
Nis ús betere þæt wé búgon ongeán tó Egipta lande ( reverti in Aegyptum )?, Num. 14, 3. Heó nǽfre ne wolde on hús búgan, Lch, iii. 34, 29, Wæs him in bogen báncoða, Gú. 997. <b>III a.
cunnan
Entry preview:
Leófre ys ús beón beswungen for láre þænne hit ne cunnan ( nescire ), Coll. M. 18, 22. Hé wilnade mé tó cunenne cupidus me nosse, Nar. 18, 1. Ic getnune . . . cunnendum [mé] memor ero . . . scientium me, Ps.