Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ÉCE

(n.; adj.)
Grammar
ÉCE, ǽce; gen. m. n. éces; gen. f. écre, écere; dat. m. n. écum; f. écre, écere; def. se écá, écea; seó, ðæt éce; gen. écan, écean; adj.

Eternal, perpetual, everlasting sempĭternus, æternus

Entry preview:

Eternal, perpetual, everlasting; sempĭternus, æternus Ðis ys sóþlice éce líf hæc est autcm vīta æterna. Jn. Bos. 17, 3. Onwód éce feónd folcdriht wera the eternal foe pervaded the nation of men. Cd. 64; Th. 76, 23; Gen. 1261.

Linked entry: ǽce

fiðere

(n.)
Grammar
fiðere, es; n.

A wingālaWingsālæpennæ

Entry preview:

A wing; āla:Wings; ālæ, pennæ Gif his óðer fiðere forod biþ if one of its wings [lit. one wing of it] is broken, Homl. Th. ii. 318, 29. Fiðera [Spl. fyðera: Lamb. fyðeras] beóþ culfran fegeres seolfres pennæ cŏlumbæ sunt deargentātæ, Ps.

Linked entries: FEÐER fyðera

for-bærnan

(v.)
Grammar
for-bærnan, -bearnan, to -bærnenne; part. -bærnende; p. -bærnde, pl. -bærndon; pp. -bærned, -bærnd; v. trans.

To burn upconsumeŭrĕrecombūrĕre

Entry preview:

Líg forbærnde ða árleásan flamma combussit peccātōres, Ps. Lamb. 105, 18: Boutr. Scrd. 22, 40: Chr. 685; Erl. 40. 20. Hí ǽr Mul forbærndon they had formerly burnt Mul, Chr. 694; Erl. 43, 21: 894; Erl. 91, 25: 1001; Erl. 136, 31: 1055; Erl. 190. 4.

Linked entries: for-bearnan for-bernan

sceþþan

(v.)
Grammar
sceþþan, p. sceþede
Entry preview:

Se líg ne mæg ná sceþþan ðisse fǽmnan, Shrn. 130, 32: Blickl. Homl. 129, 15: 221, 17: Ps. Surt. 104, 14: Cd. Th. 273, 33; Sat. 146. Scyþþan, Andr. Kmbl. 2096; An. 1049. Ðæt Scottas him nóht sceþþende ne áfuhton, Bd. 4, 26; S. 602, 25. with acc.

Linked entry: sceaþan

timbran

(v.)
Grammar
timbran, timbrian; p. ede, ode.
Entry preview:

to build (lit. or fig.), construct Ic timbrige struo, construo, Ælfc. Gr. 28, 5; Zup. 175, 11. Tóweorp hié, ne dú timbres ( aedificabis ) hié, Ps. Surt. 27, 5. Timbreþ Dryhten Sion, 101, 17: Ps. Th. 146, 2: Exon. Th. 450, 25; Dóm. 93.

þweores

(prep.; adv.)
Grammar
þweores, þwires, þwyres.

across as opposed to alongathwarttransverselycrosswise as opposed to lengthwayson the flankperverselywrongly

Entry preview:

Andlang ðære þorngrǽfan þwyres ofer Hysseburnan on gósdæne; ðonne andlang ðæs weges ðe líð andlang gósdæne þwyres ofer in waldes weg, Cod. Dip. Kmbl. v. 148, 4-7. Þwyres ofer þrý crundelas; ofer ða strét; þwyres ofer ða dúne, 13, 32: vi. 226, 15.

Linked entries: þwires þwyre

a-fíndan

(v.)
Grammar
a-fíndan, l. á-findan ; p. -fand, -funde; pl. -fundon; pp. -funden,
Entry preview:

Bt. 31, i; F. 112, 19. to find, discover, meet with a person, lit. Hí forléton hine tó ánum treówe gebun-denne. Hé wearð áfunden fram ðám folce þǽr, Hml. A. 107, 158. fig. Hí blissodon ꝥ hí swilcne foresprecan him áfunden hæfdon, 101. 317

feormian

(v.)

to maintainfosterto feast

Entry preview:

Brond . . . fealo líg feormað flammam parturit ipse calor, Ph. 218. Fúl náwár friðian ne feormian, Ll. Th. i. 162, 26. to entertain a guest Gif man cuman feormæð .iii. niht an his ágenum háme, Ll. Th. i. 32, 16.

ge-rǽdnes

Entry preview:

Salomon gedyde ofer eall gemǽne-líce þás gerǽdnesse mid þysum wordum spiritus hominum atque jumentorum tanta distinctione discernis. . . quibus verbis generalem definitionem subinfert, Gr. D. 264, 13 — 22.

ge-tenge

Entry preview:

Ic (the furrow made by a ship) . . . ánum getenge líðendum wuda lice mine, ll, 4.

á-weorpan

to throwcastcause rapidviolent movement of a body,to throw awayto throw upfoodto throw offfree one's self fromto cast out expelto rejectcast away or offrenounce,to cost downtrouble

Entry preview:

Add: lit. to throw, cast, cause rapid or violent movement of a body, the agene personal Hé út áwearp þá sceomolas and þá setl, Bl. H. 71, 18. Hé þone ealdan feónd on helle grund áwearp, 87, 20. Bútan man ðá mǽdene áwurpe of þám búre, Hml.

EARNIAN

(v.)
Grammar
EARNIAN, p. ode, ade, ede; pp. od, ad; v. trans, gen. acc. To

EARN, merit, deserve, get, attain, labour for mĕrēri

Entry preview:

Bos. 21, 43, Hú monna gehwylc earnode éces lífes how every man merited eternal life, Exon. 23 a; Th. 65, 9; Cri. 1052. Ðá he ne earnade elles wuhte when he did not earn anything else, Bt. Met. Fox 9, 39; Met. 9, 20.

ge-téman

(v.)
Grammar
ge-téman, -týman; p. de; pp. ed
Entry preview:

A process by which a person, in whose possession lost or stolen property was found, was compelled to show from whom he bought or had it, which latter was, in like manner, obliged to declare how it came into his hands, and so on to a third holder, beyond

Linked entry: tíman

ge-meltan

(v.)
Grammar
ge-meltan, -myltan; p. -mealt, pl. -multon; pp. -molten

To melt, digest

Entry preview:

Ðæt sweord eal gemealt íse gelícost the sword all melted just like ice, Beo. Th. 3220; B. 160S : 3235; B. 1615. Ne gemealt him se módsefa his courage did not fail, 5249; B. 2628.

Linked entry: ge-molten

ge-myndig

(adj.)
Grammar
ge-myndig, -mindig; adj.

Mindful, rememberingmémor

Entry preview:

Wæs heó þearle gemyndig, hú heó ðone atolan eáðost mihte ealdre benǽman she was very mindful how she might easiest deprive the fell one of life, Judth. 10; Thw. 22, 23; Jud. 74: Ps. Th. 73, 21: 82, 4.

Linked entries: myndig ge-mindig

geoc

(n.)
Grammar
geoc, gioc, geoht, góc, ioc, es; n: pl. geocu.

a YOKEjuguma yoke of oxenboum jugum, boves jugo juncticonjux

Entry preview:

Lind. 1, 20

Linked entries: iuc geocboga geoht

slite

(n.)
Grammar
slite, es; m.

a slittearrent in clotha renttear made by an animal a coil of a snakea breachinfraction of a law

Entry preview:

lices clyniende vipera sarmentis laqueos corporis inplicans, Germ. 401 24. a breach, infraction of a law. Similar entries v. lah-slit

Linked entry: slítan

á-bídan

Entry preview:

Nú wolde ic gebétan, gif ic ábídan móste ( if I might continue to live ) . . . ac ic wát ðæt ic ne eom wyrðe ðæs fyrstes, Hml. S. 26, 251. with gen. Hwæs ábítst ðú?, Hml. S. 24, 23. Hé wederes ábád. Chr. 1094; P. 229, 2.

first

(n.)
Grammar
first, first, e; f.

a raftera ceiling

Entry preview:

Hróf camara, first paratica, i. 290, 3 (in a list ' de domibus'). Fyrst on húse hoc tignum uel tigillum, An. Ox. 183, 92. Ǽrest man ásmeáð þæs húses stede, and eác man ꝥ timber beheáwð . . . and þá ræftras tó þǽre fyrste gefæstnað, Angl. viii. 324, 9

Linked entry: fierst

fracoþ

Entry preview:

., þeáh hé ǽlc unriht dreóge on his lífe, Wlfst. 34, 6. Gif preóst mid fúlum dǽdum hine fracodne gedéð, Hml. Th. ii. 320, 22. ꝥ fracode wíf ( Jezebel ), Hml. S. 18, 160.